Forventer distriktsopprør mot kommunekutt

Kommuner med mindre enn 15.000–20.000 innbyggere bør slås sammen, mener ekspertutvalg nedsatt av regjeringen. Delrapporten har fått en blandet mottakelse i Kommune-Norge.

Stortingsrepresentant Freddy De Ruiter fra Ap i Aust-Agder er ikke nådig sin kritikk.

– Dette tyder på at det mennesker som ikke kjenner norgeskartet som har lekt seg med tall. Det er helt urealistisk å tenke seg så store kommuner. Det vil føre til sterk sentralisering.

• Les også: - Minst 15.000 i hver kommune
• Les også: Ordførere skeptiske til færre kommuner

– Framtida krever solide kommuner

Hvis delrapporten fra utvalget som ble lagt frem i formiddag, blir regjeringens politikk, er det kun fire kommuner på Sørlandet som i dag er over «minstemålet» – Kristiansand, Arendal, Grimstad og Mandal.

Rapporten tar for seg kriterier som må være på plass for at kommunene skal løse oppgavene de har i dag. Og leder av Kommunenes Sentralforbund i Agder, og høyreordfører i Lillesand, Arne Thomassen, mener det er viktig argument for sammenslåing av kommuner.

– Mange oppgaver skal gjøres av kommunene i framtida og det krever at kommunene må være solide. God saksbehandling og rekruttering–krever at kommunene bør være større, sier Thomassen.

Han presiserer at KS Agder ikke har tatt stilling til dette, og at han her uttaler seg som ordfører.

Forventer distriktsopprør

de Ruiter savner dokumentasjon på at små kommuner leverer dårligere tilbud enn store kommuner.

– De som ønsker å slå seg sammen skal selvfølgelig få lov til det, men Arbeiderpartiet har vært tydelige på at det ikke er aktuelt med tvangssammenslutning.

– Jeg tror det blir distriktsopprør i hele landet. Dette er totalt urealistisk.

Gjennomsnittskommunen har i dag 11.200 innbyggere. Mye av kritikken fra flere sørlandsordførere mot større kommuner går på at det blir for snevert kriterium å bare se på folketallet. De Ruiter deler deres mening.

Han vil at det lokalt selvstyre må komme til sin rett her.

– Sammenslåing av kommuner må befolkningen selv bestemme gjennom folkeavstemning, sier de Ruiter.

Mer eller mindre demokrati?

Også Thomassen sier at man kan ikke automatisk si at innbyggertall skal bestemme. Men at det er viktig at kommunen har en viss størrelse for å sikre et godt tjenestetilbud og rekruttering.

– Vi har vanvittig mange eksempler på at innen omsorgssektor, barnevern, geriatri er det oppgaver mange kommuner sliter med, sier Thomassen

De Ruiter kan ikke se at kommunesammenslåing vil løse rekrutteringsproblemet.

Han tror heller ikke det vil styrke demokratiet.

– Større kommuner og større avstander skaper tvert imot mindre demokrati. Det er mye viktigere for demokratiet at innbyggerne har tillit til kommunen sin og at det er lett å komme i kontakt med politikerne og kommuneledelsen, sier de Ruiter.

Gevinstene man får ved at større kommuner kan gi bedre tjenester, må veies opp mot ulempene ved store avstander, mener Thomassen.

– Nærhet til innbyggerne er viktig, men vi snakker ikke om gigantkommuner, men kommuner med minst 15.000 innbyggere, sier han.

• Les også: Slik kan Norge spare milliarder på færre kommuner

Melding i 2015

I mai skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge fram en presentasjon av kommunereformen i en meldingsdel av kommuneproposisjonen.

– Vi vil invitere fylkesmenn og KS til å legge til rette for gode lokale prosesser. Det tas sikte på å legge fram en melding om nye oppgaver til større og robuste kommuner våren 2015, skriver departementet.

Regjeringspartneren Fremskrittspartiet har tidligere sagt at de vil redusere antall kommuner fra dagens 428 til rundt 100.