Vil ikke ha sønnen på "Lille plada"

Sønnen til Kjell Thore Moen fra Mandal har lenge slitt med rusavhengighet. Nå har 22-åringen endelig fått plass på en rusbehandlingsklinikk på Østlandet, men ventetida på å komme innenfor dørene er mellom tre og tolv måneder.

I mellomtida tilbyr Mandal kommune 22-åringen plass i ei nedslitt brakke.

– Jeg kan ikke forstå at ikke noe blir gjort, spesielt siden gutten selv vil. Han vil, men han får ikke hjelp. Det gjør det ekstra fortvilet, sier far Moen.

Vil ha sønnen på midlertidig hjem

Moen vil ha sønnen inn på et midlertidig hjem mens han venter på behandling, men det vil ikke NAV Mandal betale. Mandal kommune tilbyr i stedet 22-åringen plass i ei nedslitt rusbrakke, hvor navnet "Lille plada" pryder brakkeveggen.

– Det forteller litt om Mandal kommune. Det sto "Lille plada" på veggen der sist han var her også, og det er en del år siden.

– Sist han var her gikk det ikke godt. Da måtte han bare ut, for da holdt de på å slå seg gjennom veggen her med øks, sier Moen.

Han forteller at det flyter dop på brakka, og han vil ikke sende sønnen sin dit.
Nå har han skaffet seg advokat, i håp om å få til ei mulig løsning med NAV og kommunen.

– Jeg håper de kan gi ham et tilbud, slik at han har en plass å vente. Det er ikke bare rusrelatert, han sliter også med psyken og med sosial angst.

Kritisk til dårlig tilbud

Advokat Wenche Wiblemo er hjelpeverge. Hun er svært kritisk til at 22-åringen ikke har fått et egnet tilbud og mener kommunen og NAV må ta ansvar før det er for seint.

– Han har krav på en behandlingsplass innen tre måneder i hans alder. Han burde blitt satt på en venteplass inntil han kommer inn til behandling, sier Wiblemo.

Helse Sør-Øst mener at Mandal kommune må betale for en venteplass, men NAV Mandal tar ikke dette ansvaret, til fortvilelse for mange.

– Det er mange som får et tragisk utfall underveis, når det ikke er venteplasser. I verste fall er det mange som faller bort, fordi de fortsetter å ruse seg og tar overdose, sier Wiblemo.

– Mange ulike tilbud

Leder for NAV-kontoret i Mandal, Terje Andersen, vil ikke gå inn på enkelttilfeller på grunn av taushetsplikt, men mener tiltakene i forhold til rus i Mandal skal være faglig holdbare.

– Rent generelt gir vi brukere veldig ulike og mangeartede tilbud. Noen vil få en type hjelpetiltak, andre vil få en annen type hjelpetiltak. Jeg vil understreke at den hjelpa vi gir skal være faglig holdbar, og ikke begrunnet i økonomi, sier Andersen.

God dialog viktig

Stortingsrepresentant Kari Henriksen i Arbeids- og sosialkomiteen sier det er kommunen som har ansvar for å tilrettelegge ventetiltak til de som trenger det.

– Generelt skal alle som har behov for behandling - uansett om det skyldes rus - ha tiltak for sine helseplager og sosiale behov. Da mener jeg at også boligen skal være tilpasset, sier Henriksen.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra folk med rusproblemer og deres pårørende om at tilbudene er alt for fragmenterte. Både NAV og Samhandlingsreformen som er til behandling i Stortinget nå skal hjelpe på dette. Det skal være færre hull folk kan falle mellom. Tidligere har vi sett at det er flere tomme lommer, der man har kunnet si at "dette ikke er vårt ansvar", "det er Statens avsvar", "det er kommunens ansvar". Disse lommene skal nå tettes igjen, slik at ingen lenger skal kunne si at de ikke ansvar for vedkommende.

– Hva kan pårørende gjøre?

– Det er vanskelig å gi generelle råd, for det er veldig individuelt hva som fungerer for den enkelte. Men jeg tror det er viktig, både for pårørende og for hjelpeapparatet, at det er god dialog mellom krisesituasjonene. Det er da man kan bygge relasjoner og det er da man er i posisjon til å jobbe mer konkret. Det er alltid veldig vanskelig å finne rette tiltak når man står midt i ei krise.