For mye tilrettelegging kan føre til økt skolefravær

– Noen kan være redde for å rekke opp hånda, eller si det man mener høyt, eller presentere foran klassen.

Mathias Skarpeid og Kevine Umutoniwase Habimana er begge elever i 10. klasse ved Tinntjønn skole.

De har forståelse for at mange elever synes det kan være skummelt å stikke seg frem i klasserommet.

Men de har gode råd.

– Man kan øve seg foran noen man er trygge på først, og så kan man gjøre det foran alle etter hvert, er rådet fra Kevine.

– Du må bare bite det i deg. Det er bare å rekke opp hånda, ingen kommer til å halshugge deg fordi du rekker opp hånda, sier Mathias.

Tilrettelegger for mye

Men ifølge fersk forskning er det stadig lengre mellom hver elev som biter frykten i seg i grunnskolen.

– Elever slipper i stor grad å gjøre ting som de er redde for, som å rekke opp hånda eller ha gym. De kan sitte alene og spise, og hvis de kjenner på angst, så kan de slippe å gå ut i friminuttet.

Det sier professor ved UiA, Åshild Tellefsen Håland, som også er psykologspesialist ved Sørlandet sykehus.

Hun står bak en større undersøkelse som er gjennomført blant lærere i grunnskolen i Kristiansand.

244 lærere i grunnskolen har svart. Mange mener at overdreven tilrettelegging er en reell utfordring i skolen.

Angsten øker

Konklusjonen er at jo flere ting elevene unngår, jo mer angst og engstelse opplever de.

– Det får fort store konsekvenser, som økt skolefravær, sier Åshild Tellefsen Håland.

Hun er samtidig tydelig på at dette gjøres i beste mening, og at den enkelte lærer ikke har skylden for overdreven tilrettelegging.

Det er dessuten ikke tilretteleggingen i seg selv som er den store synderen, men å gjøre det uten en hensikt for elever som ikke har noen uttalt psykiske lidelse.

– Det å tilrettelegge uten å ha en plan for at de skal mestre det som ikke de tør er det som er problemet, sier Tellefsen Håland.

En bjørnetjeneste

Rektor Hilde Grimm ved Havlimyra skole i Kristiansand kjenner seg igjen. Hun mener at skolen gjør elevene en bjørnetjeneste.

– De blir ikke noe tryggere av å sitte i rom for seg selv i ukevis, og veien tilbake til klasserommet blir ofte veldig lang, sier hun.

Hvorfor skjer det ofte allikevel?

– Det kan være foreldre som synes det er et godt tiltak, eller det kan være at elever uteblir fra skolen dersom det blir et for høyt press. Og da synes vi jo at det er bedre at de kommer på skolen enn at de er hjemme, sier rektoren.

På Tinntjønn skole i Søgne i Kristiansand sier rektor Jarle Langeland at det er viktig å ta med i beregningen at skolen har endret seg mye de siste årene.

– Det er helt andre krav til deltakelse i skolen nå enn før, både til å stå foran klassen, ta ordet, være sosial og synlig. Dette passer ikke for alle elever. Da er det viktig at disse elevene får mulighet til å øve seg i trygge rammer, men alltid med en plan for tilbakeføring i klasserommet, mener han.

Gjøre ting man er redd for

10.-klassingene Kevine og Mathias er begge enige om at løsningen både er lærere som tar hensyn men at man også må tvinges til å gjøre ting som man kanskje er litt redd for.

– Det er jo ikke sånn i arbeidslivet, ser jeg for meg, at man får sitte inne på et grupperom hvis man er redd, sier Mathias.

Kompetanse og angst-mestring

Professor og psykolog Åshild Tellefesen Haaland mener mye kan bedres med mer kompetanse, både hos lærere og foreldre.

Hun har selv vært med på å utvikle selvhjelpskurs for barn og unge, som har fått gode resultat.

Nå kan alle grunnskoler i Kristiansand tilby elevene hjelp gjennom mestringsgrupper hvor e-risk.no er et sentralt verktøy

– Det er utrolig viktig at dette blir tatt fatt i tidlig, slik at ikke problemene bare vokser seg større og ender med skolevegring. Det kreves kompetanse, ressurser og godt samarbeid mellom elever, foreldre og skolen.