– Hvis jeg hadde betalt strømregningen nå, hadde vi ikke hatt penger til mat de neste to ukene, sier «Helena».
Hun er en av mange som sliter med høye strømregninger. Pengene strekker rett og slett ikke til.
Strømregningen er derfor utsatt til neste måned.
I Sør-Norge er strømmen nå ti ganger så dyr som for ett år siden.
«Helena» er takknemlig for hjelpen hun har fått av Hjelp oss å hjelpe. De har blant annet gitt henne ulltepper, klær og utstyr til barna. – Jeg har ennå ikke bedt om hjelp til mat.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRKFlere henvendelser
«Helena» er ikke alene om å grue seg til vinteren.
En undersøkelse Ipsos har gjort for strømselskapet Norgesenergi i september viser at syv av ti frykter strømprisene fremover. Bekymringen er naturligvis størst i husholdninger med lav inntekt.
Et annet strømselskap, Los, har fått over 25 prosent flere henvendelser om strømregninger den siste måneden.
– September er normalt en rolig måned for oss. Men i år ser vi en klar økning. Det gjelder for det meste de økte strømprisene, sier Rolf Bjarne Eriksen, leder for salg og kundeopplevelse i Los.
Bak fasaden
For å holde ut i den kalde kjellerleiligheten må barna til «Helena» ikles superundertøy og ullsokker.
Ulltepper er også en nødvendighet.
De to oljeovnene må skrus ned til et minimum om natta. Dusjene må være superraske.
– Jeg lurer på hvordan det skal gå dersom strømmen blir enda dyrere. Den er et stressmoment i hverdagen, sier småbarnsmoren i 30-årene.
«Helena» er ikke hennes riktige navn. Hun ønsker å være anonym av hensyn til barna.
Hun mener det er viktig å få fram at ikke alle har det så greit bak fasaden.
– Vi er mange som sliter. I alle fall i disse kalde tider med høye strømpriser.
For å spare strøm har Helena sluttet å bruke vannkoker. I stedet koker hun alltid vann i kjele.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRK– Trøkket har vært enormt
NRK har vært i kontakt med flere hjelpeorgansasjoner som alle melder om stor pågang fra folk som trenger hjelp over hele landet.
En av dem som merker godt at mange sliter med høye strømregninger er Elisabeth Thorsen.
Hun driver den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe Vest-Agder i Kristiansand.
Inntil for få uker siden fikk hun mellom én og tre telefoner daglig fra folk som trengte mat og klær.
Nå ringer 10-15 personer hver eneste dag.
– Trøkket har vært enormt de siste to ukene. Det skyldes høye strømregninger. Den forklaringen går igjen hos alle, sier Thorsen.
Mange av de som tar kontakt er personer organisasjonen ikke har hatt kontakt med før.
Flere er småbarnsfamilier som Helena og barna.
Thorsen sier at cirka en tredjedel av de som søker hjelp er innvandrere. Resten er nordmenn.
– Det er mange mammaer og pappaer der ute som går sultne for at barna skal få mat. Bare på fredag ringte seks stykker som lurte på om vi kunne hjelpe de over helga.
En av dem som ringte den fredagen fortalte at hun ikke hadde spist siden tirsdag.
– Det er ille, sier Thorsen.
Også Frelsesarmeen merker at flere sliter med å få endene til å møtes.
De bidrar blant annet med matutdeling, klær, økonomisk veiledning og utstyr til skolestart.
– Flere av sentrene våre landet rundt melder om økt pågang. Krisene folk sliter med er dypere, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg.
Han ber folk som sliter om ta kontakt med hjelpeorganisasjonene.
– Ikke vær redd for å be om hjelp. Gjør det så tidlig som mulig. Mange venter for lenge. Mange har en tankegang om at man skal klare alt selv. Det går på stoltheten. Men ber du om hjelp viser du handlekraft og tar ansvar for situasjonen. Det er ikke en falitterklæring, sier han.
- LES:
Elisabeth Thorsen i Hjelp oss og hjelpe i Kristiansand har de siste to ukene opplevd en voldsom etterspørsel etter mat og klær. Her har de nettopp hentet masse klær og utstyr hos en privat giver.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRKVil klare seg selv
«Helena» prøver å skjule for barna at de har trang økonomi.
– Jeg tror ikke de merker dette i det daglige. De har det fint.
Småbarnsmoren har tidligere gått på sosialstønad, men gikk over til arbeidsavklaringspenger (AAP) for ett år siden.
Da må hun blant annet betale strømmen selv.
Ifølge Thorsen i den frivillige organisasjonen er det mange som går på AAP som sliter med strømregningene.
«Helena» vurderer å spørre Nav om hjelp.
– Jeg har tenkt å gå dit å spørre om supplerende sosialhjelp til strøm. Jeg vet at man kan gjøre det, men har vært litt for stolt til å gjøre det hittil, sier hun.
Småbarnsmoren vet ikke hva hun skulle gjort uten hjelpen fra Hjelp oss å hjelpe.
– Egentlig vil jeg helst prøve å klare meg selv, men det er ikke lett nå.
Denne SMS-utvekslingen viser hvor takknemlig hun er.
Lever på strømprisens nåde
Torjus Lunder Bredvold publiserte i fjor en masteroppgave om energifattigdom. Her intervjuet han 18 personer som sliter med å betale strømregningene.
Mange opplevde at opp imot 20 prosent av inntekten gikk til å betale strømregningen. Likevel fryser de hjemme.
Dette fordi de gjerne bor i kalde og trekkfulle leiligheter.
Bredvold forteller om folk som er nødt til å ty til ekstreme sparetiltak som å gå med yttertøy inne, fyre i ovnen med papp og stearinlys og bo månedsvis i senga for å få råd til strømregninga.
– Man skulle kanskje tro at energifattigdom ikke var en stor utfordring i et rikt land som Norge med mye vannkraft og godt isolerte boliger, men slik er det ikke.
Drømmer om vedovn
Han ble mest overrasket over i hvor stor grad kulda og strømutgiftene styrte folks hverdag.
– Om vinteren når det er kaldt og strømmen dyrere spiser mange mindre og dårligere, de slutter å gå til frisøren og å delta på sosiale aktiviteter.
«Helena» kjenner seg igjen i det Bredvold forteller. Spesielt dette om at mange bor i trekkfulle leiligheter, og har dyr strøm.
– Hos oss trekker det både fra terrassedøra og vinduene. Jeg skulle gjerne hatt en vedovn å fyre i, men det blir også dyrt i lengden å kjøpe ved hele tiden.
«Helena», barna og pusen må flytte fra leiligheten før sommeren fordi den skal rives til fordel for leilighetsbygg. Da er målet hennes klart: – Jeg ønsker å finne en leilighet som har strøm inkludert!
Foto: Heidi Ditlefsen / NRK
