Finner plastbitene over hele landet

Plastbiter som forurenser og kan bli spist av dyr, har ved flere anledninger sluppet ut fra norske renseanlegg. Nå jobbes det for å hindre nye utslipp.

Giofilmbærere Ravnebjerget, Halden. Funnet 21. august 2091 (76 stk.)

21. august 2019 ble det plukket opp 76 firkantede biofilmbærere på en liten strand i Halden.

Foto: Strandryddeaksjonen "Fra bekken til byn"

Etter at NRK skrev om firkantede plastbiter som dukket opp på strender i Arendal i februar, har folk fortalt om liknende funn flere steder.

Samme type som ble funnet i Arendal, er også funnet ved Iddefjorden i Halden siden våren 2018.

– I begynnelsen var det et mysterium. Ingen visste hva det var, sier strandrydder Tord Akerbæk.

Da de fant ut at dette var såkalte «biofilmbærere», som blant annet brukes i renseanlegg, tok de kontakt med kommunen.

– Først sa de at de kom fra et lite utslipp fra et lokalt renseanlegg. Da vi stadig fant flere, begynte de å spekulere i om de kanskje kom fra Arendal.

I juni 2015 ble rundt seks millioner biofilmbærere sluppet ut fra et renseanlegg der.

I Halden er det funnet over 2800 biofilmbærere av samme type.

Både ved kysten og i innlandet

Det er også funnet biofilmbærere mange andre steder i landet.

Folk forteller om funn i Oslofjorden, i Vestfold, i Rogaland, i Vestland, i Møre og Romsdal og i Nordland.

Biofilmbærere funnet i Solund ytterst i Sognefjorden i Vestland.

Firkantede biofilmbærere er også funnet på strender i Solund i Vestland. Bildet er tatt av én som bor i området.

Foto: privat

I Innlandet fylke skal det ha blitt funnet runde varianter ved Randsfjorden og Hovdefossen i Gudbrandsdalslågen.

– Ved Hovdefossen var det enorme mengder sist sommer, sier Torun Skogen til NRK.

Hun er bekymret for at dyr skal spise dem og at de blir brutt ned til mikroplast.

i 2018 ble det også oppdaget store mengder i Vindafjorden i Rogaland.

Laster kart, vennligst vent...

Her er det funnet biofilmbærere.

– Sprer seg fort

Naturvernforbundet mener slike utslipp er et problem.

– At de hverken synker til bunns eller flyter opp, gjør at de sprer seg fort. Kommer de på avveie, er de vanskelig å samle opp, sier leder Silje Ask Lundberg.

Hun sier størrelsen gjør at de lett kan bli spist av dyr. Hun oppfordrer finnere til å melde fra til kommune og fylkesmann.

Silje Ask Lundberg

Leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg, tror biofilmbærere er et velkjent funn for de fleste strandryddere i Norge.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Rapportert flere tilfeller

Ifølge Miljødirektoratet brukes biofilmbærere både i avløpsrenseanlegg og landbaserte akvakulturanlegg.

Direktoratet vet at flere utslipp er rapportert, men har ikke noen samlet oversikt over dette.

I 2017 ba direktoratet fylkesmannen ta kontakt med kommunale renseanlegg og følge opp at disse setter inn nødvendige tiltak for å hindre utslipp.

Fylkesmannen i Oslo og Viken jobber kontinuerlig med dette.

– I nye eller endrede utslippstillatelser er det krav om å sikre at biofilmbærere ikke kommer på avveie. Virksomhetene må også ha tiltak som reduserer faren for utslipp. Dette blir kontrollert på tilsyn, sier seksjonssjef Hilde Sundt Skålevåg.

Ifølge henne har det vært tre konkrete utslipp i deres område – i Halden, Enebakk og Hol.

En bekymringsmelding var grunnen til at de tok kontakt med Hol kommune i 2018.

– Å slippe ut biofilmbærere er ikke lov og anses som avvik, sier Skålevåg.

Biofilmbærer i Vindafjord

I desember 2018, ble det funnet store mengder runde biofilmbærere på strendene i Vindafjord i Rogaland.

Foto: Thomas Halleland / NRK

– Muligens fra Arendal

Etter utslippet i Halden i 2017, ble det blant annet montert gitter for å hindre nye utslipp.

Det sier avdelingsleder i kommunen Rune Løkkeberg.

– Nå er det ikke mulig at det kommer biomedie ut fra dette renseanlegget, sier han.

Når det gjelder biofilmbærere som fortsatt blir funnet i området, tror han ikke det lokale utslippet forklarer alt.

– De fleste er muligens fra det store utslippet i Arendal.

Det begrunner han med at det også blir funnet runde biofilmbærere i området.

– Det beviser at de finner veien inn i fjorden, sier han.

Strandrydder Akerbæk påpeker imidlertid at forekomsten av firkantede biofilmbærere er mye større.

– For hver runde vi finner, finner vi 70 firkantede, sier han.

Biofilmbærere Halden

Hundre firkantede biofilmbærere som brukes i Remmendalen renseanlegg i Halden.

Foto: Halden kommune

– Usannsynlig, men ikke umulig

Forsker ved forskningsinstituttet NORCE Helge Avlesen, mener det ikke er sannsynlig at biofilmbærerne i Halden kommer fra utslippet i Arendal, men sier at det heller ikke er umulig.

– Ting i sjøen i Arendal vil normalt bli tatt med vestover og opp langs norskekysten. Enkelte hendelser kan imidlertid gjøre at grener av kyststrømmen tar av fra norskekysten og tar med ting et godt stykke over Skagerrak. Disse kan møte strømmen på nordspissen av Danmark og bli fraktet mot Sverige og videre mot Halden, sier han.

Rettelse: Da artikkelen ble publisert sto det at man i Halden fant sju firkantede biofilmbærere for hver runde. Det riktige er 70 firkantede per runde. Dette er rettet i saken.