Får prikk for bilder i sosiale medier: – Det er for strengt

– Det er helt umulig å ha sosiale medier uten at det kommer vinglass i bakgrunnen, sier Natia Kurua

Hun driver Gvino vinbar i Kristiansand.

Nylig fikk hun varsel fra kommunen etter en kontroll på utestedet.

Der stod det at hun hadde brutt reklameforbudet i Alkoholloven.

Innlegget var en lenke til en avisartikkel på bedriftens sosiale medier-konto.

– På bildet som avisen brukte holder jeg et vinglass. Det mente de var reklame for alkohol, forteller hun.

Avisen KRS har tidligere omtalt saken.

Søkte hjelp

Da Natia Kurua åpnet Gvino vinbar i fjor, ville hun være sikker på at hun holdt seg på innsiden av regelverket.

Derfor kontaktet hun kommunen for å få veiledning.

– Jeg fikk god hjelp, men jeg synes det er for strengt, sier Kurua.

Ved lovbrudd tildeles det én prikk.

Får man tolv prikker i løpet av to år, kan skjenkebevillingen inndras i en uke.

Det er innbyggertorg bevilling som behandler skjenkesakene i Kristiansand.

Les også 29 kilo reklame på ett år: – Helt vanvittig

Saksbehandler Hanne Gabrielsen Aas sier til NRK at man gjør konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

– Ved gjentakende eller klare brudd sender vi en advarsel om prikk. Hvis det er begått mindre brudd prøver vi heller å veilede, sier hun.

Det er kommunene som har ansvar for å følge opp skjenkebevillinger til utesteder og restauranter.

I 2022 ble det tildelt totalt 21 prikker for brudd på reklameforbudet i Kristiansand. 16 av dem gjaldt sosiale medier.

I 2023 var det bare fire brudd. Så langt i år er det bare tre brudd, hvorav to gjelder sosiale medier.

• Hva mener du? Diskutér saken i kommenterfelett i bunnen av saken.

– For mange brudd

Om lag halvparten av undersøkte alkoholprodusenter og -leverandører bryter reklameforbudet på sosiale medier. Det viser en rapport fra Rambøll bestilt av organisasjonen Av- og -til.

Men, det finnes ingen samlet nasjonal statistikk som viser omfanget av brudd på forbudet mot alkoholreklame blant restauranter og utesteder, etter det NRK kjenner til.

Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av- og - til, mener det ville lettere å sette inn tiltak dersom man visste omfanget av slike brudd.

– Sosiale medier har bidratt til en økning i ulovlig alkoholreklame. Det er for mange brudd som ikke får en konsekvens, og dette skaper et inntrykk i bransjen av at det er ok å reklamere eller innafor å pushe grensene.

Trondheim kommune har så langt fokusert på å informere og veilede i stedet for å reagere med prikker.

– Det er krevende å følge opp alle overtredelser på en rettferdig måte, sier juridisk rådgiver i kommunen Kristin Bjugstad.

Derfor har de valgt å jobbe forebyggende.

– Vi holder kurs sammen med politi og ambulanse for restaurant og utelivsbransjen. Der alkoholreklame i sosiale medier er et tema.

Bjugstad sier de har gode erfaringer med kurset, og at bransjen er interessert i å rette opp feil.

– Kunne vært reklame for Rema

Men hva mener folk flest om alkoholreglene i sosiale medier?

Dette innlegget av Gvino vinbar i Kristiansand fikk prikk i februar for lovbrudd på reklameforbudet.

– Man vet ikke hva som er oppi. Det står jo ikke Tuborg eller noe sånn, sier Julia Stang Ingebrigtsen.

– Det første man tenker på er jo alkohol, mener Frøydis Grønlund.

– Men er det rettferdig? Nei, sier de i kor.

Dette er et annet innleggene som strider mot reklameforbudet i alkoholloven.

Det var vinbonden Erik Lindås som la det ut på bedriftens sosiale medier.

– De har fått prikk på grunn av det?

Andrea Rylandholm, Rigmor Buch og Linneah Albrektsen blir overrasket når de ser hvorfor Lindås sitt innlegg bryter med loven.

Camille Jones er enig.

– Jeg hadde ikke forbundet det med alkohol. Bildene av druene tenker jeg er helt innafor å legge ut.

– Man ser ikke alkoholen engang. Det kunne nesten vært reklame for Rema 1000, sier Julia Stang Ingebrigtsen.

– Jeg tror ikke det er drueplantene mine som kommer til å ødelegge den oppvoksende slekt, sier Erik Lindås.

Han driver Skudeneset vingård i Søgne.

Flere ganger har han fått refs av Helsedirektoratet som mener innleggene hans i sosiale medier bryter loven.

Da han fikk beskjed angående drueplantene, ble han overrasket.

Fædrelandsvennen har tidligere omtalt saken.

Lindås mener reglene gjør det vanskelig for ham å drive gården.

– Ingen kontroll

Avdelingsdirektør Øyvind Giæver i Helsedirektoratet har forståelse for at det er vanskelig for vinindustrien.

Han mener likevel at det er gode grunner til å ha de strenge reglene.

– Ingen har kontroll på hvordan opplysninger i sosiale medier sprer seg. Markedsføring av alkohol vil derfor nå folk som ikke har bedt om det og ikke bør utsettes for det, sier han og fortsetter:

– Alkohol er forbundet med betydelig helsefare og skade, så det handler om å beskytte befolkningen.

Les også Bekymret for alkoholbruk i arbeidslivet

I én av fire sykehussenger spiller alkohol inn, ifølge direktør for folkehelse i Agder Vegard Nilsen.

– Alkohol gir et stort negativt bidrag i folkehelsen i Norge, sier han.

Emojis og hashtags

Vinbonde Erik Lindås forteller at han ikke ønsker å fjerne loven.

Likevel er det mange detaljer som gjør det vanskelig for ham å kunne fortsette bedriften, spesielt på sosiale medier.

Bruk av emojier er et eksempel på dette.

– Hvis jeg skriver god helg og en emoji av et ølglass, tolkes det som at jeg oppfordrer folk til å drikke øl, sier han.

Les også Det er ulovlig for Craig å fortelle hva bedriften hans gjør på kveldstid

Lindås sier videre at han må følge med på hva andre legger ut.

– Har noen lagt ut et bilde av at de drikker vin på restauranten og tagger oss, er det mitt ansvar å fjerne hashtagen.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Øyvind Giæver, bekrefter at det er bedriftenes ansvar å fjerne hashtags.

– Selv om det er privatpersoner som har tagget dem.

Når det gjelder emojis forklarer han:

– I mange tilfeller vil det regner som bilder, derfor vil det ofte være forbudt.

Strengeste hun har sett

Tristyn Lee Baggs kommer fra Sør-Afrika, og studerer vinturisme og innovasjon i Frankrike.

Akkurat nå er hun på besøk hos vinbonde Erik Lindås som en del undersøkelsen til masteroppgaven sin.

Hun sier Norge har det strengeste regelverket hun har sett.

– Vinsmaking handler ikke om å dra ut og bli full. Det handler om kultur og utforske regioner. Det kan bety turisme og alternative aktiviteter.

I masteroppgaven skriver hun om hvordan Norge kan bli promotert som en vindestinasjon uten å lovlig ha mulighet til det.

Les også Reklamerer for alkohol i sosiale medier: – Utviklingen har løpt fra loven