Dronningenes pyntebegjær har blitt dagens miljøproblem

En solfylt junidag går en krumbøyd mann midt i en liten elv og gransker bunnen av elva gjennom en vannkikkert.

– Her har vi funnet musling før, sier Werner Grov.

Nestlederen i «Storelva, Laget og Songe fiskelag» leter i en og en halv time før han gir opp. Han er tydelig bekymret.

– Det er litt urovekkende at vi ikke har funnet noen i dag, sier han etter letingen i Storelva, som er en del av Vegårvassdraget.

For å finne en av årsakene til at det nesten ikke finnes elvemusling igjen i mange elver langs kysten av sør- og vestlandet, må vi flere hundre år tilbake i tid.

Til de dansk-norske kongehusene på 16- og 1700-tallet.

Dronningens perlekjeder

I mer enn 150 år hadde nemlig dronningen av Danmark-Norge rettighetene til alle ferskvannsperler som ble hentet opp fra norske elver.

Både den norske arvefyrstekronen og flere av de danske kronregaliene er besatt med slike, ifølge Arkivverkets utgivelse Arkivmagasinet nr. 3, 2011.

Og høyst sannsynlig en lang rekke perlekjeder og smykker i både det norske og danske slott.

– Det har trolig kostet millioner av muslinger livet, sier forsker Jon Magerøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han anslår at det kreves 10.000 muslinger for å finne en brukbar perle.

– Påvirker vannkvaliteten i Skagerrak

Det krevde altså en betydelig innsats for å fylle perlekjedene til dronning Sophie Magdalene (1700 – 1770) av Danmark-Norge.

300 år gamle malerier viser henne med ulike smykker, flere av dem med ferskvannsperler. Disse var høyst sannsynlig fra Agder, og også Rogaland, der det ble fisket store mengder i blant annet Hååna på Jæren.

Seniorrådgiver Frode Kroglund hos Statsforvalteren i Agder går så langt som å gi kongehusene en del av ansvaret for at livet i Skagerrak er forurenset.

– Fravær av musling i dag påvirker vannkvaliteten i Skagerrak, sier han.

Kort fortalt mener han at trådalgene som blomstrer langs kysten av Skagerrak, og som kan true økosystemer, ville hatt svært dårlige kår dersom vannet fra elvene hadde blitt renset av muslinger.

Trådalgene lever av humus, som i en ideell verden ville ha blitt spist av muslingene om de hadde fylt elvene. Slik de gjorde før kongehusene fikk øye på dem.

Kroglund legger til:

– Vi drepte også muslingene med sur nedbør, med næringssalter og med barrierer sånn at ikke fisken kommer seg opp i elvene, blant annet.

Ansatte norske perlefiskere

Da det dansk-norske kongehus trengte å fornye dronningens smykkeskrin på begynnelsen av 1700-tallet, ble norske perlefiskere ansatt.

To av dem var Tallak Moland og Knut Knutsen Moland. De fikk hvert sitt område av dagens Aust-Agder å boltre seg på i 1718.

På kjøpet slapp de militærtjeneste.

Nesten et halvt århundre senere fikk Tarald Torjesen Midtbø attest etter noen år som perlefisker hos Hændes Majestæts Dronningens Perle-Fangst i Christianssands Stift.

Det er et klart tegn på at fangst av perler ble tatt svært seriøst i mange år.

I dag er muslingen totalfredet. Selv forskere må søke dispensasjon bare for å få lov til å løfte opp en musling og sette den ut igjen på samme plass.

Kan bli opptil 300 år gammel

Elvemuslingen kan bli opptil 300 år gammel. Det betyr at de eldste kan ha renset vann helt siden de omtalte perlefiskerne levde.

I Vegårvassdraget har det i nyere tid blitt funnet en liten forekomst av elvas opprinnelige stammer, av både laksemusling og ørretmusling.

Derfor mener Werner Grov at forskerne bør prøve å reetablere muslingen.

Slik det ble gjort i de tre norske elvene Skoelva, Teksdalselva og Rugga.

Grov får betinget støtte fra forskerhold.

– Det kan være aktuelt også i Storelva, sier Jon Magerøy i NINA.

Men for øyeblikket mangler han penger.

Litt lenger vest i Agder, i elva Audna, er han imidlertid i gang med et DNA-prosjekt for å prøve å finne muslingene som ble satt ut der på 90-tallet.

Han vil også sjekke om det går an å finne muslinger fra den opprinnelige stammen i elva.

Fant få eksemplarer

Noen uker etter Werner Grovs resultatløse jakt i Storelva, får NRK vite at det er funnet noen få eksemplarer lenger nede i vassdraget.

Eilev Angelstad viser oss de ytterst få skapningene som ligger og kjemper for livet i et nær uttørket elveleie.

– Jeg synes det er gildt at de er her. Det er et sunnhetstegn for elva.

Han er likevel bekymret for den lave vannstanden, og frykter det kan føre til at enda flere går dukken.

– Filtrerer rundt 50 liter vann i døgnet

Hvert eneste eksemplar av den rødlistede elvemuslingen er et lite vannrenseanlegg i seg selv.

– Den filtrerer rundt 50 liter vann i døgnet, sier Ida Haugen, nyutdannet bachelor i utmarksforvaltning fra Høgskolen i Innlandet.

Hun peker på at Norge har omtrent halvparten av alle individene i Europa og av den grunn et stort ansvar for å ta vare på arten.

Spørsmålet er om det blir gjort nok.

Det synes ikke elveeierne i området.

Erling Lilleholt er leder av Storelva, Laget og Songe fiskelag. Han tror flere ting må på plass for at elva skal bli friskmeldt.

– Det er laget en egen handlingsplan for elvemuslingen, men det er ikke politisk vilje til å gjennomføre de tiltakene som er nødvendige.

Lilleholt mener myndighetene må sørge for at kalsiumnivået er så høyt at det er mulig for muslingen å reprodusere seg.

Han viser også til at tettheten av vertsfisk, som laks og ørret, må være på et nivå der reproduksjonen er mulig.

– Uten reproduksjon er det bare et tidsspørsmål før den lille lokaliteten her er utdødd, frykter Lilleholt.

Men det viser seg at ikke er så enkelt å få sikret levedyktige stammer av elvemusling, selv om Norge har forpliktet seg til å ta et spesielt ansvar.

Mangler penger

– Det er Miljødirektoratet som deler ut midlene. Dette er småpenger og ikke nok til å forvalte den sårbare arten på en anstendig måte, mener seniorrådgiver Frode Kroglund hos Statsforvalteren i Agder.

Siden hver elvemusling filtrerer og renser 50 liter vann i døgnet, betyr mengden mye.

Både for livet i elvene og avrenningen til de nære havområdene.