Startet prosjekt mot spøkelsesfiske – nå er situasjonen verre

– Vi regner med at det finnes 10.000 tapte fiskeredskaper bare i Raet nasjonalpark. Og hvert år blir det 1000 nye. Tallene er triste.

Forsker ved Havforskningsinstituttet Susanna Huneide Thorbjørnsen lener seg på en inngrodd hummerteine.

Den er en av 2500 tapte fiskeredskaper som er hentet opp fra dypet i Raet nasjonalpark utenfor Arendal de siste tre årene.

Noe av det som blir funnet har stått i over ti år.

– Teiner som blir liggende i sjøen kan fange fisk og skalldyr i mange år. Svært mange av disse dør av sult eller skader fra slåsskamper i teina, sier Thorbjørnsen.

Tidenes leteaksjon

For tre år siden startet Havforskningsinstituttet prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark».

Det innebærer forskning, innovasjon og rydding av tapte fiskeredskaper.

Forskerne har konsentrert seg om et havområde på 200 kvadratkilometer og brukt store ressurser på å søke med dykkere og undervannsdroner.

Alt for å forstå omfanget av spøkelsesfisket langs norgeskysten.

Prosjektleder Alf Ring Kleiven, sier de har fått mange svar, men at alle ikke er like oppløftende.

– Selv på det stedet med høyest innsats mot spøkelsesfiske i Norge blir det bare verre. Det er flere tapte redskaper i nasjonalparken nå enn da vi startet.

Endrer fokus

Havforskerne vil nå endre fokus i kampen mot spøkelsesfiske.

De sier til NRK at påfyllet av mistet redskap er for stort til å rydde vilkårlig langs kysten.

– Fremover setter vi inn innsatsen i marine verneområder, og særlig i fredningsområder for hummer. Hummeren er jo rødlistet og trenger å bli vernet.

Det finnes nå rundt 50 fredningsområder for hummer i Norge.

Susanna Huneide Thorbjørnsen er klar på at denne kampen kun kan vinnes hvis fiskere mister færre teiner, garn og ruser.

– Her må særlig fritidsfiskerne bidra. Det finnes mange enkle triks for å hindre tap av redskap.

Hun håper mange vil sette seg inn i godt teinevett, som forskerne har samlet på denne nettsiden.

– Må jobbe på flere fronter samtidig

Handelens miljøfond har finansiert det meste av ryddeprosjektet i Raet.

Cecilie Lind, som er daglig leder, sier de 10 millioner kronene er vel anvendte penger.

– Tapte fiskeredeskap er et stort miljøproblem i seg selv. I tillegg dreper spøkelsesfisket i år etter år.

Hun sier problemet er den store tilførselen og at man derfor må jobbe på flere fronter samtidig for å løse problemet.

Miljøfondet, som får sine inntekter fra plastposeavgiften, starter i år opp opprydding flere nye steder. Det er blant annet prosjekter i indre Oslofjord og på Jomfruland, som har fått 40 millioner kroner.