Hopp til innhold

Dette er avfallet fra 600 porsjoner festivalmat

Festivalen fikk ned restavfallet fra 1,3 tonn til 280 kilo. Flere norske festivaler vil bli mer bærekraftige.

Avfall fra lokalprodusert mat Ravnedalen Live

Plasten i hånda er alt avfallet som var igjen etter Ravnedalen Live hadde pakket opp den lokalproduserte festivalmaten.

Foto: Hege Vevle / Ravnedalen Live

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Har du vært på festival noen gang og kost deg med god musikk, men samtidig følt at du vasser i et hav av plastglass?

Se for deg den samme gressletta uten folkehavet.

Stedet vil kanskje minne mer om en søppeldynge, enn en arena for konserter.

– Sånn har det aldri sett ut hos oss. Vi ønsker å bli Norges mest bærekraftige festival, sier festivalsjef for Ravnedalen Live i Kristiansand, Mira Svartnes Thorsen.

Siden festivalens første leveår i 2016, har de finkjemmet eget fotavtrykk på miljøet.

Fra 2019 til 2022 har de fått ned mengden restavfall med nesten 80 prosent.

På festivalområdet til Ravnedalen Live er det ingen som vasser i ølglass.

Økologiske grønnsaker på Ravnedalen Live

Ett av tiltakene har vært å satse på lokale matprodusenter.

Lokal og økologisk mat er blant grepene som har redusert avfallet.

De har også en pantestasjon så alt blir sortert riktig.

– Hadde vært flau

En annen festival på Sørlandet, som ønsker å utvikle seg på bærekrafts-feltet, er Sommerbris.

I juli ble den avholdt for første gang på Odderøya i Kristiansand.

Men gresset på området var ikke bare grønt.

Søppel på Sommerbris festival

Plastflaskene fløyt mellom føttene til publikum på Sommerbris i Kristiansand i sommer.

Foto: Inger-Lise Hansen / NRK

Markedsansvarlig Arne Simonsen, ble presentert et bilde fra festivalområdet.

Hadde du vist meg samme bilde etter åtte år med Sommerbris, hadde jeg vært flau. Vi ønsker å løfte det opp til et mye bedre nivå neste år.

Simonsen tror det blir stadig viktigere for flere festivaler å opptre grønnere.

Hvis vi klarer å ha gode systemer og god avfallshåndtering får vi også et godt oppdratt publikum, som ønsker å bidra til at vi ikke sitter igjen med et dårlig miljøstempel.

Og neste år skal de bruke resirkulerbare glass.

Er det viktig for deg at festivaler har miljøvennlige løsninger på festivalområdet?

Ryddig festivalområde gir bedre opplevelse

Flere og flere festivaler vil vandre på den grønne sti. Noen er allerede miljøsertifisert.

Men særlig Øyafestivalen i Oslo har gått foran som en ledende aktør for miljøvern i bransjen.

De er også en av de grønneste festivalene i verden.

Jeg tror at festivalopplevelsen blir bedre når den er bærekraftig, og at det blir viktigere for flere, sier bærekraftsansvarlig for Øya, Mia Frogner.

På Øyafestivalen i Oslo ble det servert kun vegetarmat i 20 av 25 matboder.

På Øyafestivalen i Oslo har de blant annet introdusert publikum for spiselige tallerkener og ølglass som gjenbrukes. I 2019 ble de tildelt to priser for sitt arbeid for bærekraft.

Foto: Heiko Junge / NTB

Frogner understreker at de er svært bevisste på at kulturopplevelser også har en kostnad for klimaet.

Hun er positiv til flere retningslinjer på miljø og bærekraft i bransjen. Både fra offentlig hold og fra de som leier ut områder.

– Vi synes også det hadde vært fint med støtteordninger for miljøtiltak. Det koster jo ofte å starte denne type arbeid.

Øyafestivalen har gjort en egen publikumsundersøkelse. 90 prosent sa det var viktig for dem at en festival er miljøvennlig. Her er noen andre festivaler som jobber for å skåne miljøet:

Tons of rock

Pressekontakt for rockefestivalen Tons of Rock Lars Tefre Baade, sier at miljøfokus er en viktig del av festivalens virksomhet. De er miljøsertifisert som miljørfyrtårn og har som mål å bli en av landets mest miljøvennlige festivaler.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK
Bergenfest 2018 banner

Bergenfest skriver at de jobber for å bli en av Europas grønneste festivaler. De har tiltak som et helelektrisk festivalområde, lokalprodusert og grønn mat og skal produsere gjenbruksmerch neste år.

Slottsfjell 2022, folk foran Kongescenen venter på Sigrid

I 2010 mottok den Tønsberg-baserte festivalen Slottsfjell Youropes Green ’n’ Clean Award. Yourope er en organisasjon for europeiske festivaler, og har utviklet et verktøy for å hjelpe dem til å bli grønnere i driften.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSEN
fZJTbCAd6MY

Vinjerock holder til i Jotunheimen, omringet av Norges høyeste fjell. På nettsiden deres står det at målet er å arrangere festivalopplevelser i pakt med naturen. De er blant annet en papirløs festival, og har forbud mot glassflasker.

– Må flytte ansvaret

Ravnedalen Live har til sammen brukt 2 millioner kroner på å skape en mer bærekraftig festival.

– Vi mener det er verdt det. Det er en investering i fremtiden.

Festivalsjef Thorsen ønsker mer handling fra det offentlige, slik at man lettere kan gjennomføre miljøvennlige arrangement.

Når vi skal drive annerledes for å bidra til å løse klima- og miljøkrisen, må vi som bransje få klarere kjøreregler fra det offentlige.

Hun sier det ikke er like konkurransevilkår, og tror at de som går foran i dette arbeidet, taper stort på å ta et ansvar for fellesskapet.

Sånn kan det ikke være. Myndighetene må komme offensivt på banen med reguleringer, insentiver og handling.

Mira Svartnes Thorsen

Festivalsjef for Ravnedalen Live, Mira Svartnes Thorsen etterlyser klarere retningslinjer fra det offentlige.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Alle deler av samfunnet må bidra

Kulturminister Anette Trettebergstuen sier det er inspirerende å se arbeidet til Ravnedalen Live og andre kulturaktører.

Hun sier at festivalstøtteordningen krever at arrangører beskriver hvordan de jobber med å redusere miljøfotsporet i sine søknader.

Om det burde stilles strengere miljøkrav til festivaler, nevner hun noen initiativ bransjen kan bruke.

  • Kulturrom har lansert en sjekkliste for grønnere innkjøp av teknisk utstyr.
  • Green Producers tool er utviklet på oppdrag av sektoren selv.

Alle deler av samfunnet må bidra for å nå målet om å stoppe klimaendringen, skriver Trettebergstuen til NRK.

Jørgen Skauge er kulturfaglig rådgiver i Kristiansand kommune. Han skriver at de oppfordrer alle kulturaktører til en så bærekraftig drift som mulig, og at bærekraftsperspektivene er med i vurderingene på flere ordninger.

Kommunen mener det ligger et ekstra ansvar på offentlige aktører og store aktører i kultursektoren med å gå foran og dele erfaringer.

Han trekker frem utfordringer knyttet til forutsetningene til de ulike festivalene, når det gjelder å stille strengere krav. Både festivalens størrelse, antall ansatte og hvor festivalen holdes, spiller inn.

Det må vi ta hensyn til når vi ser på hvordan vi kan vektlegge bærekraftsperspektivene mer i retningslinjene våre fremover.