Har du vært på festival noen gang og kost deg med god musikk, men samtidig følt at du vasser i et hav av plastglass?
Se for deg den samme gressletta uten folkehavet.
Stedet vil kanskje minne mer om en søppeldynge, enn en arena for konserter.
– Sånn har det aldri sett ut hos oss. Vi ønsker å bli Norges mest bærekraftige festival, sier festivalsjef for Ravnedalen Live i Kristiansand, Mira Svartnes Thorsen.
Siden festivalens første leveår i 2016, har de finkjemmet eget fotavtrykk på miljøet.
Fra 2019 til 2022 har de fått ned mengden restavfall med nesten 80 prosent.
På festivalområdet til Ravnedalen Live er det ingen som vasser i ølglass.
Ett av tiltakene har vært å satse på lokale matprodusenter.
Lokal og økologisk mat er blant grepene som har redusert avfallet.
De har også en pantestasjon så alt blir sortert riktig.
– Hadde vært flau
En annen festival på Sørlandet, som ønsker å utvikle seg på bærekrafts-feltet, er Sommerbris.
I juli ble den avholdt for første gang på Odderøya i Kristiansand.
Men gresset på området var ikke bare grønt.
Plastflaskene fløyt mellom føttene til publikum på Sommerbris i Kristiansand i sommer.
Foto: Inger-Lise Hansen / NRKMarkedsansvarlig Arne Simonsen, ble presentert et bilde fra festivalområdet.
– Hadde du vist meg samme bilde etter åtte år med Sommerbris, hadde jeg vært flau. Vi ønsker å løfte det opp til et mye bedre nivå neste år.
Simonsen tror det blir stadig viktigere for flere festivaler å opptre grønnere.
– Hvis vi klarer å ha gode systemer og god avfallshåndtering får vi også et godt oppdratt publikum, som ønsker å bidra til at vi ikke sitter igjen med et dårlig miljøstempel.
Og neste år skal de bruke resirkulerbare glass.
Er det viktig for deg at festivaler har miljøvennlige løsninger på festivalområdet?
Ryddig festivalområde gir bedre opplevelse
Flere og flere festivaler vil vandre på den grønne sti. Noen er allerede miljøsertifisert.
Men særlig Øyafestivalen i Oslo har gått foran som en ledende aktør for miljøvern i bransjen.
De er også en av de grønneste festivalene i verden.
– Jeg tror at festivalopplevelsen blir bedre når den er bærekraftig, og at det blir viktigere for flere, sier bærekraftsansvarlig for Øya, Mia Frogner.
På Øyafestivalen i Oslo har de blant annet introdusert publikum for spiselige tallerkener og ølglass som gjenbrukes. I 2019 ble de tildelt to priser for sitt arbeid for bærekraft.
Foto: Heiko Junge / NTBFrogner understreker at de er svært bevisste på at kulturopplevelser også har en kostnad for klimaet.
Hun er positiv til flere retningslinjer på miljø og bærekraft i bransjen. Både fra offentlig hold og fra de som leier ut områder.
– Vi synes også det hadde vært fint med støtteordninger for miljøtiltak. Det koster jo ofte å starte denne type arbeid.
Øyafestivalen har gjort en egen publikumsundersøkelse. 90 prosent sa det var viktig for dem at en festival er miljøvennlig. Her er noen andre festivaler som jobber for å skåne miljøet:
Øyafestivalen har som mål å vere blant dei mest miljøvennlege festivalane i verda, og vart av A Greener Festival (AGF) kåra til den grønaste festivalen i verda i 2019. Her frå Aurorakonsert i 2022.
Rockefestivalen Tons of Rock seier at miljøfokus er ein viktig del av festivalen. Dei er miljøsertifisert som Miljørfyrtårn og har som mål å bli ein av landets mest miljøvennlege festivalar.
Bergenfest skriv at dei jobbar for å bli ein av Europas grønaste festivalar. Dei har tiltak som eit helelektrisk festivalområde, lokalprodusert og grøn mat, og ønskjer å produsere gjenbruksmerch.
Vinjerock held til i Jotunheimen, omringa av Noregs høgste fjell. På nettsida deira står det at målet er å arrangere festivalopplevingar i pakt med naturen. Dei er mellom anna ein papirlaus festival, og har forbod mot glasflasker.
– Må flytte ansvaret
Ravnedalen Live har til sammen brukt 2 millioner kroner på å skape en mer bærekraftig festival.
– Vi mener det er verdt det. Det er en investering i fremtiden.
Festivalsjef Thorsen ønsker mer handling fra det offentlige, slik at man lettere kan gjennomføre miljøvennlige arrangement.
– Når vi skal drive annerledes for å bidra til å løse klima- og miljøkrisen, må vi som bransje få klarere kjøreregler fra det offentlige.
Hun sier det ikke er like konkurransevilkår, og tror at de som går foran i dette arbeidet, taper stort på å ta et ansvar for fellesskapet.
– Sånn kan det ikke være. Myndighetene må komme offensivt på banen med reguleringer, insentiver og handling.
Festivalsjef for Ravnedalen Live, Mira Svartnes Thorsen etterlyser klarere retningslinjer fra det offentlige.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK– Alle deler av samfunnet må bidra
Kulturminister Anette Trettebergstuen sier det er inspirerende å se arbeidet til Ravnedalen Live og andre kulturaktører.
Hun sier at festivalstøtteordningen krever at arrangører beskriver hvordan de jobber med å redusere miljøfotsporet i sine søknader.
Om det burde stilles strengere miljøkrav til festivaler, nevner hun noen initiativ bransjen kan bruke.
- Kulturrom har lansert en sjekkliste for grønnere innkjøp av teknisk utstyr.
- Green Producers tool er utviklet på oppdrag av sektoren selv.
– Alle deler av samfunnet må bidra for å nå målet om å stoppe klimaendringen, skriver Trettebergstuen til NRK.
Jørgen Skauge er kulturfaglig rådgiver i Kristiansand kommune. Han skriver at de oppfordrer alle kulturaktører til en så bærekraftig drift som mulig, og at bærekraftsperspektivene er med i vurderingene på flere ordninger.
– Kommunen mener det ligger et ekstra ansvar på offentlige aktører og store aktører i kultursektoren med å gå foran og dele erfaringer.
Han trekker frem utfordringer knyttet til forutsetningene til de ulike festivalene, når det gjelder å stille strengere krav. Både festivalens størrelse, antall ansatte og hvor festivalen holdes, spiller inn.
– Det må vi ta hensyn til når vi ser på hvordan vi kan vektlegge bærekraftsperspektivene mer i retningslinjene våre fremover.
