NRK Meny
Normal

Datasimulator skal redde norsk villrein

Verdens fremste forskere innen økologi og datateknologi går nå sammen om et prosjekt for å ta vare på norsk villrein.

GPS-merking av villrein.

GPS-merking av reinsdyr i Setesdalsheiene. Dataene skal nå brukes i et nytt forskningsprosjekt hvor målet er å utvikle en simulator som viser forskjellige naturinngreps virkning på villreinen.

Foto: Bjørn Haavind / NRK

"Rein hjelper rein". Hulemaleri fra Font de Gaume i Les Eyzies, Frankrike.

'Rein hjelper rein'. Hulemaleri fra Font de Gaume i Les Eyzies i Frankrike.

Foto: Marianne Jakobsen / NRK
Blåsjø-magasinet

Blåsjø-magasinet. Kraftutbyggingen har innskrenket og oppstykket villreinens leveområde.

Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX
Villrein Setesdal

Villreinflokk.

Foto: Jan Jørg Tomstad/NRK

Forskerne skal utvikle et dataprogram som simulerer hva forskjellige naturinngrep vil bety for villreinen i området. Det dreier seg om de siste stammene av fjellrein som Norge har internasjonalt forvaltningsansvar for.

Stammen som lever i Setesdalsheiene og på Hardangervidda, kommer opprinnelig fra Frankrike.

Forskning viser at folk der levde av rein, for 30.000 år siden, noe også et stort antall hulemalerier viser.

Europas siste villrein

Nå er det Norge som skal ta vare på verdens siste fjellrein. Vannkraftutbygging og andre inngrep har allerede innskrenket villreinens leve- og beiteområde.

De siste århundrene har fragmentert populasjonen i 23 isolerte enheter. Og nå er også vindkraften på vei inn i heiområdene.

Spørsmålet er hvordan fremtidig utbygging kan skje mest mulig skånsomt. Og hva som kan gjøres for å bøte på skader som allerede er gjort.

Manuela Panzacchi

Forsker Manuela Panzacchi, Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA
GPS-merket reinsdyr

GPS-merket reinsdyr i ferd med å reise seg fra snøen.

Foto: Bjørn Haavind / NRK

Manuela Panzacchi i Norsk institutt for naturforskning leder det fireårige prosjektet Renewable-Reindeer. Med på laget har hun en internasjonal, tverrfaglig gruppe av forskere innen økologi, matematikk, IKT og sosiologi. Blant annet SINTEF Energi og forskere fra Canada, Belgia, Finland og Spania er involvert.

Simulerings-verktøy

– Et av målene er å utvikle et helt nytt simuleringsverktøy, sier Manuela.

– Vi bygger på en stor mengde data fra GPS-merkede reinsdyr. Også kunnskap fra lokalbefolkningen skal analyseres. Dataene legges inn i et simuleringsprogram som skal vise hvordan naturinngrep påvirker villreinen, sier Manuela.

Det knyttes store forventninger til det nye dataverktøyet. Vannkraftutbyggingen på 1900-tallet resulterte i neddemping av områder. Kraftledninger og veier endret mange fjellområder dramatisk. Mange vannkraftkonsesjonener skal nå revideres, og bærekraftig utvikling skal vektlegges langt sterkere.

Vinn-vinn-situasjon

– Dette blir en vinn-vinn-situasjon, sier Manuela.

– Vi får et verktøy vi kan bruke for å se hvordan utbygginger kan gjøres mest mulig skånsomt for villreinen. Vi får se hva som skjer når vi stenger en vei eller bygger en kraftledning.

Tett knyttet til prosjektet er også Sira-Kvina, Miljødirektoratet, NVE, Villreinrådet og Setesdalsprosjektet. 13,2 millioner kroner er bevilget fra Norges forskningsråd og fra næringslivet.

– Jeg ser fram til å samarbeide med lokalbefolkningen. Dette skal bli et innovativt forskningsprosjekt og i tillegg noe som er relevant for mange, sier Manuela Panzacchi.

Skisse som viser reinsdyr i Frankrike for 30.000 år siden

Skisse fra museum i Les Eyzies. Viser reinsdyr i fransk landskap slik det kunne ha sett ut for 30.000 år siden.

Foto: Marianne Jakobsen / NRK