Nikolai (11) og Helena (9) får ikke lov til å bruke Snapchat, selv om flere i klassen deres har det.
– Presset fra sosiale medier treffer dem fort nok, vi behøver ikke fremskynde det, sier foreldrene Kristin og Eivind Haavik.
Senest på foreldremøte for tre uker siden var Snapchat et tema.
– Det med Snapchat er viktig, siden man der i stor grad mister kontrollen på det barna sender og mottar, sier Kristin.
Når barna ikke er gamle nok, men nesten hele klassen er på Snapchat, føler mange foreldre seg tvunget til å ljuge på alderen.
Foto: DADO RUVIC / ReutersFlertallet bryter aldersgrensene
Ferske tall fra Medietilsynets barn og medier-undersøkelse 2018 viser følgende:
- Kun 16 prosent av barn mellom 9 og 12 år følger alltid aldersgrensene på sosiale medier
- Tre av ti barn følger aldri aldersgrensen, men halvparten følger den noen ganger.
- Over 90 prosent av alle gutter på 10 år og jenter på 11 år har sin egen smarttelefon med tilgang til internett.
– På tjenester rettet mot yngre barn må tilbyderne utvikle gode løsninger for foreldresamtykke, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
For fjerdeklassingen Nikolai er det ikke så viktig å være på Snapchat. Også lillesøster Helena synes det er helt greit at de ikke får lov. Men de vet begge godt hva Snapchat er, og hvem i klassen som har det.
Pappa Eivind er glad for at foreldrene på skolen snakker om det.
– Det er viktig å ha noen allierte som er enige om hva barna får være med på, og ikke. Sånn vet vi at de ikke er de eneste som ikke får lov, sier han.
Nikolai (11) og Helena (9) Haavik har hver sin mobiltelefon. Men Snapchat får de ikke lov av foreldrene til å bruke. – Helt greit, sier de. – Vi føler ikke noe press på at vi MÅ ha det heller.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKForeldre må godkjenne
Våren 2018 kom loven som pålegger Snapchat og Instagram og ha 13-års aldersgrense i Norge. Dersom et yngre barn vil ha en konto, må foreldrene godkjenne.
Mange bruker sosiale medier før de er gamle nok. Mye sosial kontakt skjer i grupper på Snapchat. For foreldre er det vondt å oppleve at barna ikke får delta i grupper som «vi i 6. klasse» og «de kuleste jentene».
– Foreldrene gir etter når 12-åringen vil på «Snap», sier Hanne Kro Sørborg.
Som sosialarbeider i Songdalen kommune i Vest-Agder møter hun ofte foreldre som synes det er vanskelig å sette grenser. Særlig når barna føler seg isolert fra deler av det sosiale livet i klassen.
HØR:
– Må tørre å ta valg
Sørborg sier foreldre er redd for å bli upopulære. De frykter barna ekskluderes dersom de ikke har en Snap-profil.
– Foreldrene må tørre å ta valg. Vi skal også lære dem om utestengelse, og at barn ikke får bli med i alle grupper og gjenger.
Ifølge sosialarbeider i Nodeland kommune, Hanne Kro Sørborg, er det mange foreldre som ikke bruker nettvett, fordi de ikke vil bli upopulære hos barna.
Foto: Iris Elin Ullvang / NRKNettvett rundt middagsbordet
Sørborg mener det er stor forskjell på hva foreldrene vet om barnas nettbruk.
– Barn som øver seg på sosiale medier sammen med foreldrene, blir bedre rustet til å håndtere det som følger med.
– Noen ganger må vi som foreldre sette grenser som kan oppleves urettferdige for barna. Det er en del av det å være foreldre, sier professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder. Hun synes det skal være like nettvettregler hjemme, som på skolen.
Ingrid Lund, familieterapeut og spesialpedagogikk-professor ved UiA, sier grensesetting er en stor utfordring i mange familier.
– I en travel hverdag er det nødvendigvis ikke nettvettregler som prioriteres. Dersom barna blir utestengt, blir det gjerne fra mange fellesskap. Da kan vi ikke bare be dem tåle det, sier Lund.
Les også:
