Ambulansearbeider fortviler: – Beredskapen er på bristepunktet

Ambulansearbeidere mener beredskapen er for dårlig flere steder i landet. Nå ber de politikere ta grep for å sikre at folk får hjelp i tide.

Lars Vereide

BEKYMRET: Ambulansearbeider Lars Vereide er bekymret for ambulanseberedskapen i landet og mener det må skapes et økonomisk handlingsrom som er godt nok til å ivareta beredskapen.

Foto: Espen Bierud / NRK

– Vi er svært bekymret og har vært det i lang tid. Vi sliter både med å etterleve forventningene til responstid og med å ha ledige ambulanser i beredskap. Det har vi stadig sjeldnere, sier Lars Vereide.

Fagforbundets tillitsvalgte for ansatte i ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, mener beredskapen er nær bristepunktet både der og andre steder.

– Alle stasjonene jeg er i kontakt med via fagforeningen forteller i det store det samme, sier han.

Ytterligere press på ambulansetjenesten under pandemien, har gjort at Sørlandet sykehus har spurt Røde Kors om hjelp.

De siste ukene har de bidratt med én ambulanse tre ettermiddager i uka. Fra nå av blir det to ambulanser fem ettermiddager i uka. De skal kjøre folk ut fra sykehus og mellom institusjoner.

– Vi stiller opp fordi sykehuset rett og slett har bedt om hjelp, sier fagleder i Agder Røde Kors Hjelpekorps Tom Erik Dønnestad.

Antall oppdrag doblet

Tillitsvalgte Vereide sier at utfordringene til vanlig skyldes at antall utrykninger har økt over flere år.

– Fra 2004 og fram til i dag er antallet doblet ved Sørlandet sykehus. Nå har vi nær 40.000 oppdrag i året. Samtidig er det tilført kun én ny ambulanse for hele fylket, sier han.

Leder for faggruppa i Fagforbundet, Line Ernestussen, sier hun har hørt liknende bekymringer fra flere steder i landet.

– Det er et problem at mengden oppdrag har økt uten at tilsvarende ressurser er tilført.

Hun påpeker at det er forskjeller fra sted til sted.

Line Ernestussen

Line Ernestussen påpeker at ambulanseberedskapen varierer fra sted til sted.

Foto: privat

– Blir dårligere og dårligere

Leder i «Ambulanseforbundet i Delta», Ola Yttre, mener den nyeste rapporten om responstid viser at ambulanseberedskapen blir dårligere og dårligere.

I Helsedirektoratets oppsummering fra desember, står det at ingen av de fire regionale helseforetakene når målene om at ambulansen skal være framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i tettbygde strøk og innen 25 minutter i grisgrendte strøk.

Målet er at det skal skje i 90 prosent av tilfellene.

Av de regionale helseforetakene var det Helse Vest som kom dårligst ut i tettbygde strøk. Der var ambulansene framme innen 12 minutter i 65,5 prosent av tilfellene.

Av AMK-områdene i tettbygde strøk, lå AMK Sørlandet på bunn. De kom fram innen tiden i 61,2 prosent av tilfellene.

Tall fra SSB viser at det har vært en økning i antall oppdrag med ambulansebiler i alle de fire regionale helseforetakene. I Helse Sør-Øst har antall oppdrag gått fra 330.948 i 2011 til 420.727 i 2020.

I alle foretakene er det «akutte oppdrag» og «hasteoppdrag» som står for økningen. «Vanlige oppdrag» har gått noe ned.

Yttre tror noe av økningen skyldes at vi har en befolkning som blir eldre.

NRK har spurt helseforetakene om hva de mener om sin ambulanseberedskap. Svarene vi har fått tyder på at det er store forskjeller:

NRK forklarer

Hva mener helseforetakene om sin ambulanseberedskap?

Svar fra Sørlandet sykehus HF

Vi er enige i og klar over at oppdragsmengden for ambulansene har økt og jobber kontinuerlig for å ivareta god kvalitet i de oppdragene vi leverer, sier klinikkdirektør ved Sørlandet sykehus Espen Jarle Hansen.

Svar fra St. Olavs hospital i Trondheim

Oppdragsmengden i ambulansetjenesten øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Dette gjelder særlig by og bynære områder. Beredskapen er generelt god, men i Trondheim og de bynære områdene øker oppdragsmengden raskt, og det er økt press på ambulansene. Responstiden i og rundt Trondheim har gått litt opp, og ambulansene er på aktivt oppdrag en større del av tiden, noe som gjør at det kan oppstå ventetid for ambulanse. På grunn av pandemi og smitteverntiltak tar hvert enkelt ambulanseoppdrag noe lenger tid enn tidligere. Vi følger utviklingen nøye. Hvis oppdragsveksten fortsetter etter pandemien vil det være behov for flere ambulanser i Trondheim med omland. Et slikt behov må prioriteres opp mot andre behov i helsetjenesten, sier klinikksjef ved Klinikk for akutt- og mottaksmedisin ved St. Olav Kjetil Karlsen.

Svar fra Helse Nord-Trøndelag

Beredskapen i Helse Nord-Trøndelag er god. Vi har lite samtidighetskonflikter og god restkapasitet på mange stasjoner. Vi ser at vi har en økt aktivitet og mer press i befolkningstette områder. Det er en utvikling vi må følge ekstra med på. På et tidspunkt vil det kreve økt kapasitet, men vi er ikke der ennå, sier klinikkleder i Helse Nord-Trøndelag Øystein Sende. 

Svar fra Helse Vestfold

I Vestfold har vi opplevd betydelig vekst i aktivitet de siste årene. Variasjonen i aktivitet er stor, og det vil være hendelser vi ikke får dekket godt nok. Beredskapssituasjonen følges opp daglig. Vi har systemer som gjør det mulig å kartlegge tidspunkter og ukedager hvor beredskapen er presset, og setter inn ressurser når det er behov, enten fast eller midlertidig. Det siste året har vi satt inn to ekstra ambulanser. Det er i stor grad aksept for beredskapstiltakene som iverksettes og vi opplever ikke at økonomien styrer hvilken beredskap vi setter inn, sier klinikksjef ved Sykehuset i Vestfold Jørgen Einerkjær.

Svar fra Sykehuset Innlandet

Ambulansetjenesten har en relativt stabil utvikling på antall ambulanseoppdrag, men i likhet med andre ser vi en økende etterspørsel etter våre tjenester. Det er en dreining til flere oppdrag innen kategorien haster og akutt. Det registreres en økning i oppdragsmengde til legevakt, og relativt høy aktivitet på kveld og natt. Det er store svingninger gjennom året, og som et av landets største «hytteområder» økes befolkningen i betydelig grad i perioder. Det jobbes kontinuerlig med å utnytte ambulanseressursene på best mulig måte. Ambulanser er en begrenset ressurs, og vi er opptatt av at befolkingen skal få best mulig hjelp når de trenger det ut fra  ressursene vi til enhver tid rår over, sier avdelingssjef ambulanse i Sykehuset Innlandet, Ingvild Grønnerud.

Svar fra Helse Stavanger

Vi kjenner oss igjen i forhold til en strukket ambulanseberedskap enkelte tider på døgnet/uken, men jeg føler ikke at vi kan si at vi er på bristepunktet. Tjenestene våre har hatt en jevn økning i antall oppdrag over tid og pandemien har gitt noe økning i tid i oppdrag som også påvirker beredskapen. Beredskap innebærer at tjenestene skal være dimensjonert for også å kunne håndtere større hendelser som kommer i tillegg til normal drift. Vi har ingen eksempler på større hendelser hvor vi ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet eller ressurser til å ivareta hendelsen. Vi jobber nå med vår prehospitale utviklingsplan og har i den planen områder hvor vi ser på forbedringspunkter i vårt opptaksområde, sier klinikksjef ved Stavanger universitetssjukehus Lena Heimvik. 

Svar fra Helse Bergen

Helse Bergen har ei forsvarleg ambulanseteneste. Helseføretaket vedtok i 2018 prehospital plan, og evaluerte denne i juni 2021. Prehospital plan angir forventa utvikling i samsvar med demografiske framskrivingar og er eit styringsverktøy/tiltaksplan som gir eit grunnlag for vurderingar knytt til styrking av ambulansekapasiteten. Endeleg val av type styrking kan verte endra, som ledd i ei risikovurdering før kvart tiltak vert sett i verk. Berre i 2022 iversket vi tiltak i prehospital plan til ein samla kostnad på 9,25 million, sier konstituert avdelingssjef ved Haukeland universitetssjukehus Bjørn Morten Øen.
 

 

Svar fra Helse Førde

Vi skal ikkje skjule at ambulansenesta i Helse Førde har hatt auka aktivitet i det siste, til liks med det svært mange andre helseføretak har opplevd. Mykje av denne aktivitetsauken skuldast nok pandemien. Når dette har falle saman med at også vi i vårt føretak siste tida har hatt noko meir sjukefråvær enn normalt, har konsekvensen vore at trykket på tenesta også hos oss har auka. Tilbakemeldinga no er at det ser ut til å normalisere seg. Styret i Helse Førde har nyleg vedteke ein plan for prehospitale tenester. Vi meiner at den gjev eit godt utgangspunkt for ei velfungerande ambulanseteneste i åra framover, seier kommunikasjonsjef i Helse Førde Terje Ulvedal.  
 

Svar fra Helse Fonna

Helse Fonna kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at ambulanseberedskapen er på «bristepunktet». Ambulansetjenesten har per dags dato ikke opplevd en økning av total mengde oppdrag. Vi tilstreber en god flåtestyring av ambulanseressurser for å kunne sikre befolkningens tilgang til helsehjelp.

Svar fra Helse Møre og Romsdal

Oppdragsmengden øker også i Møre og Romsdal. Helseforetaket har til sammen 32 ambulansestasjoner. Totalt sett har vi god restberedskap, men det er variasjon mellom områdene. For å møte veksten, ser vi på kompenserende tiltak. Helseforetaket har vært på tilbudssiden til de store legevaktene med etablering av legevaktsbiler, der legevakt sammen med ambulansearbeider har mulighet til å reise ut til pasientene. Det er etablert i Volda og Kristiansund. I tillegg etablerer vi syketransportbiler som kan utføre oppdrag som ikke trenger akuttambulanser. Det er etablert i Ålesund og Kristiansund, opplyser klinikksjef i Helse Møre og Romsdal Lars Erik Sjømæling.

Svar fra Universitetssykehuset Nord-Norge

Vi har ikke merket samme dramatiske økning i oppdragsmengde som andre steder i landet. Våre egne tall viser en gradvis økning fra rundt 26.000 oppdrag i 2006 til drøyt 30.000 i fjor. Den største forskjellen merker vi i Tromsø by i forbindelse med transportoppdrag for luftambulansetjenesten til/fra flyplassen. Her er det tidsvis stort trykk. Samtidig opplever vi en del samtidighetskonflikter i distriktene der det er færre ambulanser. Her ser vi at det kunne vært behov for endringer, og ser på det fortløpende. Men det blir til syvende og sist et økonomisk spørsmål og prioritering av disponible midler, sier leder for ambulanseavdelingen ved UNN Per-Øivind Sørgård.

Vil at politikerne skal følge opp

Selv om det er det enkelte helseforetak som avgjør hvilken ambulanseberedskap de skal ha, mener Yttre det er politikerne som må ta grep.

– Foretakene jobber ut fra potten de får fra departementet, så det er politikerne som bestemmer.

Han forteller at Ambulanseforbundet har jobbet for å bedre beredskapen i flere år, og at det skjedde noe positivt i fjor.

Da stemte opposisjonen i Stortinget fram et forslag om lovfesting av responstid.

Nå ber han politikerne følge opp.

– Utover lovfesting har det ikke skjedd noe mer. Den forrige regjeringen satte ikke i gang noe arbeid, og det virker ikke som om den nye har tenkt å gjøre det heller.

Han mener det første som må på plass er en politisk beslutning om hva som skal gjøres for å innfri responstiden.

Handler det da først og fremst om flere ambulanser?

Det er ikke sikkert vi trenger så mange flere ambulanser. Det må også ses på hvilke oppdrag de skal brukes til. Skal de kjøre pasienter som ikke er veldig syke? Det går utover beredskapen. Om noen får et hjerteinfarkt eller et hjerneslag på samme tid, kan det gå galt.

Yttre mener også det bør få konsekvenser om man ikke klarer å innfri på responstid.

– Da er det ikke så lett å fjerne enheter for å spare budsjettet.

Ola Yttre

Ola Yttre forteller at han har vært på Stortinget og snakket om responstid flere ganger de siste årene.

Foto: MARTIN MÜLLER / DELTA

– Vil sikre ambulanseberedskapen

Ifølge statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap), vil regjeringen se nærmere på ambulanseberedskapen.

I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi vil sikre ambulanseberedskapen, og særlig der det er lange avstander til sykehus. Dette vil også omtales i oppdragsdokumentet til sykehusene. I tillegg jobber vi for å øke grunnfinansieringen i sykehusene.

Ifølge Bekeng er det også satt i gang arbeid med å følge opp det som handler om responstid.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede forskriftsfesting av responstid, med frist desember 2022.

Han presiserer at befolkningen skal ha rask og god hjelp ved akutt skade og sykdom.

Hei!

Har du innspill til denne saken eller forslag til andre saker jeg bør se nærmere på vil jeg gjerne høre fra deg.