Ambulansearbeider fortviler: – Beredskapen er på bristepunktet

Vi er enige i og klar over at oppdragsmengden for ambulansene har økt og jobber kontinuerlig for å ivareta god kvalitet i de oppdragene vi leverer, sier klinikkdirektør ved Sørlandet sykehus Espen Jarle Hansen.

Oppdragsmengden i ambulansetjenesten øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Dette gjelder særlig by og bynære områder. Beredskapen er generelt god, men i Trondheim og de bynære områdene øker oppdragsmengden raskt, og det er økt press på ambulansene. Responstiden i og rundt Trondheim har gått litt opp, og ambulansene er på aktivt oppdrag en større del av tiden, noe som gjør at det kan oppstå ventetid for ambulanse. På grunn av pandemi og smitteverntiltak tar hvert enkelt ambulanseoppdrag noe lenger tid enn tidligere. Vi følger utviklingen nøye. Hvis oppdragsveksten fortsetter etter pandemien vil det være behov for flere ambulanser i Trondheim med omland. Et slikt behov må prioriteres opp mot andre behov i helsetjenesten, sier klinikksjef ved Klinikk for akutt- og mottaksmedisin ved St. Olav Kjetil Karlsen.

Beredskapen i Helse Nord-Trøndelag er god. Vi har lite samtidighetskonflikter og god restkapasitet på mange stasjoner. Vi ser at vi har en økt aktivitet og mer press i befolkningstette områder. Det er en utvikling vi må følge ekstra med på. På et tidspunkt vil det kreve økt kapasitet, men vi er ikke der ennå, sier klinikkleder i Helse Nord-Trøndelag Øystein Sende. 

I Vestfold har vi opplevd betydelig vekst i aktivitet de siste årene. Variasjonen i aktivitet er stor, og det vil være hendelser vi ikke får dekket godt nok. Beredskapssituasjonen følges opp daglig. Vi har systemer som gjør det mulig å kartlegge tidspunkter og ukedager hvor beredskapen er presset, og setter inn ressurser når det er behov, enten fast eller midlertidig. Det siste året har vi satt inn to ekstra ambulanser. Det er i stor grad aksept for beredskapstiltakene som iverksettes og vi opplever ikke at økonomien styrer hvilken beredskap vi setter inn, sier klinikksjef ved Sykehuset i Vestfold Jørgen Einerkjær.

Ambulansetjenesten har en relativt stabil utvikling på antall ambulanseoppdrag, men i likhet med andre ser vi en økende etterspørsel etter våre tjenester. Det er en dreining til flere oppdrag innen kategorien haster og akutt. Det registreres en økning i oppdragsmengde til legevakt, og relativt høy aktivitet på kveld og natt. Det er store svingninger gjennom året, og som et av landets største «hytteområder» økes befolkningen i betydelig grad i perioder. Det jobbes kontinuerlig med å utnytte ambulanseressursene på best mulig måte. Ambulanser er en begrenset ressurs, og vi er opptatt av at befolkingen skal få best mulig hjelp når de trenger det ut fra  ressursene vi til enhver tid rår over, sier avdelingssjef ambulanse i Sykehuset Innlandet, Ingvild Grønnerud.

Vi kjenner oss igjen i forhold til en strukket ambulanseberedskap enkelte tider på døgnet/uken, men jeg føler ikke at vi kan si at vi er på bristepunktet. Tjenestene våre har hatt en jevn økning i antall oppdrag over tid og pandemien har gitt noe økning i tid i oppdrag som også påvirker beredskapen. Beredskap innebærer at tjenestene skal være dimensjonert for også å kunne håndtere større hendelser som kommer i tillegg til normal drift. Vi har ingen eksempler på større hendelser hvor vi ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet eller ressurser til å ivareta hendelsen. Vi jobber nå med vår prehospitale utviklingsplan og har i den planen områder hvor vi ser på forbedringspunkter i vårt opptaksområde, sier klinikksjef ved Stavanger universitetssjukehus Lena Heimvik. 

Helse Bergen har ei forsvarleg ambulanseteneste. Helseføretaket vedtok i 2018 prehospital plan, og evaluerte denne i juni 2021. Prehospital plan angir forventa utvikling i samsvar med demografiske framskrivingar og er eit styringsverktøy/tiltaksplan som gir eit grunnlag for vurderingar knytt til styrking av ambulansekapasiteten. Endeleg val av type styrking kan verte endra, som ledd i ei risikovurdering før kvart tiltak vert sett i verk. Berre i 2022 iversket vi tiltak i prehospital plan til ein samla kostnad på 9,25 million, sier konstituert avdelingssjef ved Haukeland universitetssjukehus Bjørn Morten Øen.
 

Vi skal ikkje skjule at ambulansenesta i Helse Førde har hatt auka aktivitet i det siste, til liks med det svært mange andre helseføretak har opplevd. Mykje av denne aktivitetsauken skuldast nok pandemien. Når dette har falle saman med at også vi i vårt føretak siste tida har hatt noko meir sjukefråvær enn normalt, har konsekvensen vore at trykket på tenesta også hos oss har auka. Tilbakemeldinga no er at det ser ut til å normalisere seg. Styret i Helse Førde har nyleg vedteke ein plan for prehospitale tenester. Vi meiner at den gjev eit godt utgangspunkt for ei velfungerande ambulanseteneste i åra framover, seier kommunikasjonsjef i Helse Førde Terje Ulvedal.  
 

Helse Fonna kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at ambulanseberedskapen er på «bristepunktet». Ambulansetjenesten har per dags dato ikke opplevd en økning av total mengde oppdrag. Vi tilstreber en god flåtestyring av ambulanseressurser for å kunne sikre befolkningens tilgang til helsehjelp.

Oppdragsmengden øker også i Møre og Romsdal. Helseforetaket har til sammen 32 ambulansestasjoner. Totalt sett har vi god restberedskap, men det er variasjon mellom områdene. For å møte veksten, ser vi på kompenserende tiltak. Helseforetaket har vært på tilbudssiden til de store legevaktene med etablering av legevaktsbiler, der legevakt sammen med ambulansearbeider har mulighet til å reise ut til pasientene. Det er etablert i Volda og Kristiansund. I tillegg etablerer vi syketransportbiler som kan utføre oppdrag som ikke trenger akuttambulanser. Det er etablert i Ålesund og Kristiansund, opplyser klinikksjef i Helse Møre og Romsdal Lars Erik Sjømæling.

Vi har ikke merket samme dramatiske økning i oppdragsmengde som andre steder i landet. Våre egne tall viser en gradvis økning fra rundt 26.000 oppdrag i 2006 til drøyt 30.000 i fjor. Den største forskjellen merker vi i Tromsø by i forbindelse med transportoppdrag for luftambulansetjenesten til/fra flyplassen. Her er det tidsvis stort trykk. Samtidig opplever vi en del samtidighetskonflikter i distriktene der det er færre ambulanser. Her ser vi at det kunne vært behov for endringer, og ser på det fortløpende. Men det blir til syvende og sist et økonomisk spørsmål og prioritering av disponible midler, sier leder for ambulanseavdelingen ved UNN Per-Øivind Sørgård.