– Vi har et rikt liv oppi det som er krevende

– Jo eldre Elias blir desto mer utfordrende blir livet. Da må man være to, sier hun til NRK.

Gir seg som politiker

Mandag ble det kjent at Freddy de Ruiter gir seg som politiker.

Årsaken er at sønnen Elias på fem år har autisme.

– Min kone har stått mye alene med omsorgsoppgavene. Jeg synes det er en selvfølge at jeg kommer hjem og bidrar i større grad. Familien skal komme først, sa de Ruiter.

For Inger Brokka de Ruiter har vært tøft med en mann som er mye på reise.

– Det har vært krevende, og det er fortsatt krevende, sier hun.

– Heldigvis har jeg en mann som bidrar masse hjemme. Han er en god pappa og setter alltid familien først, sier hun.

• Les også: Sønnens sykdom gjør at han gir seg på Stortinget
• Les også: Såret etter autist-kommentar: – Trist og kunnskapsløst

Dagen etter at mannen sa han ga seg som politiker forteller kona om et tøft liv med en syk sønn.

Hun har opplevd folk som rause og inkluderende, og sier de har fått mye god hjelp.

Hun sier også at de har møtt på et system som til tider er byråkratisk.

– Og det er jo med på å gjøre hverdagen ekstra krevende, sier hun

Vondt og sårt

Sønnen Elias har ikke språk, og det sosiale behovet hans er mindre enn hos mange andre barn.

– Det betyr at man står veldig på utsiden av andre jevnaldrende, sier Brokka de Ruiter.

Elias har ikke noe ønske om å kommunisere eller leke med andre barn, eller ferdighetene til å få til nettopp det.

– Det er krevende og vondt og sårt, for det gapet blir større jo eldre barna blir, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et rikt liv

Men midt oppi det som er sårt og krevende finner paret mye glede.

Brokka de Ruiter sier de har et veldig rikt liv.

– Oppi dette livet møter vi en verden som er ganske fantastisk og gir oss gleder på en måte man aldri trodde man kunne oppleve, sier hun.

– Man må legge de forventningene man hadde til livet før Elias kom til verden litt til side, og bygge forventninger og tanker rundt det på nytt, sier hun.

Elias har et stort behov for hjelp, og derfor ser de på fremtiden som både spennende og skummel.

– Vi føler nok på et ønske om å bli 120 år gamle, for barnet vårt blir jo voksent, men trenger likevel oss foreldre mer enn andre barn trenger sine foreldre.

– Vi går inn i fremtiden med en skrekkblandet fryd, sier hun.