Etter at NRK skrev om Bjarne Uleberg og kameratens funn i forrige uke, har det kommet inn mange tips på hva ampullene som ble funnet i Mandal, kan være.
Samtlige tips går i samme retning. En av dem som tror han vet hva dette er, er Kenneth Skorstad i Arendal og omegn krigshistoriske forening.
– Dette er tysk utstyr fra andre verdenskrig. Ampullene kunne brukes til å oppdage giftgass, sier han.
– Stor frykt for gass
Konservator ved Vest-Agder-museet, Endre Wrånes, har sett på bildene av ampullene, men kan ikke med sikkerhet si hva de inneholder.
Det han imidlertid kan bekrefte, er at tyskerne hadde forberedt seg godt på eventuelle gassangrep.
– Dette var jo bare 20 år etter første verdenskrig, hvor stridsgass ble brukt av alle stridende parter. Tyskerne brukte store ressurser på å sikre seg mot dette. Alle tyske soldater gikk rundt med en metallbeholder på ryggen med en gassmaske i, sier han.
Wrånes sier også at veldig mange tyske byggverk og bunkere ble bygd gasstette, med gassluse og andre anretninger som holdt overtrykk i bygningene, så fiendtlig stridsgass ikke skulle kunne trenge inn.
Han påpeker også at det ikke bare var tyskerne som tok sine forholdsregler når det gjaldt gassangrep og han er sikker på at alle parter hadde utstyr for å avdekke dette.
I ettertid skulle vise seg å være unødvendig. Stridsgass ble ikke brukt i det hele tattt under andre verdenskrig.
Liknende funn i 2013
Det er ikke første gang det har blitt funnet slike i Norge. I 2013 ble det funnet en liknende ampull på Nesodden i Akershus.
Da sa Stig Rune Sellevåg ved Forsvarets forskningsinstitutt at ampullen trolig var en detektorampull som tyskerne brukte under andre verdenskrig.
På nettsiden warrelics.eu, er det bilder av slike ampuller. Hver ampull er merket med en farge som viser hvilken gass den skal kunne påvise.
Odd Erling N. Eriksen skriver i en mail til NRK at han har sett slike ampuller på et museum i Volgograd i Russland.
Ifølge ham skulle ampullene settes inn i en signalpennaktig sak, som gjorde at et fjærbelastet stempel knuste de to små glasskulene i ene enden. Kjemikaliene som da ble frigjort, reagerte med ulike giftstoffer og fikk den kaffegrutaktige substansen til å skifte farge, avhengig av hvilken giftgass som var til stede.