– Fritt frem for nazister i Norge

Frikjennelsen av tre menn som hengte opp naziflagg i Kristiansand i 2018, gjør det fritt frem for nazister i Norge. Det mener Ervin Kohn forstander i Det Mosaiske Trossamfund.

Nazi-flagg hengt opp i Markens i Kristiansand

Bannere hengt opp i Kristiansand i 2018. Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, frykter dette kan bli et vanlig syn.

Foto: tipser

Et av flaggene med hakekors ble heist 9. april. Det skjedde utenfor det som var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet under 2. verdenskrig. I dag er det Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Agder lagmannsrett mener det ikke var snakk om hatefulle ytringer mot spesielle grupper.

– Kan marsjere med røde flagg

Kohn er også nestleder ved Antirasistisk Senter, og han reagerer sterkt på at de tre går fri.

– Det kan nå være fritt frem for bruk av naziflagg på gatene i norske byer. Det er svært ubehagelig.

Han viser til hendelsen 29. juli for tre år siden. Da det ble marsjert med grønn flaggborg gjennom Kristiansands gater.

– Nå kan de fritt marsjere med røde flagg og hakekors, sier Kohn.

Mellom 50 og 60 demonstranter fra Den nordiske 
motstandsbevegelsen.

Ervin Kohn mener dommen gir grønt lys for nazister i Norge. Her fra demonstrasjonen til Den nordiske motstandsbevegelsen i Kristiansand for tre år siden.

Les også: Frikjent for å ha hengt opp naziflagg

– Ikke straffes for noe man ikke har sagt

Anine Kierulf er førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver i Norsk institutt for menneskerettigheter. Hun mener at retten har vært grundig.

– Det må være tydeliggjort at man utsetter en gruppe for hat hvis man skal dømmes. Man kan ikke straffes for noe man ikke har sagt eller ytret direkte.

Anine Kierulf

Man kan ikke straffes for ting man ikke har sagt direkte, mener Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver i Norsk institutt for menneskerettigheter.

Foto: NRK

Forsvarer for de tre frikjente mennene Nils Kristian Nordhus, sier at han skjønner de negative reaksjonene. Men han understreker at det er organisasjonsfrihet i Norge.

– Det å henge opp disse bannerne var ikke innenfor straffebestemmelsene, sier han.

Les også: Filmet seg selv mens de hengte opp hakekors-flagg – må møte i retten

– Historieløst og kunnskapsløst

Det er helt er uforståelig, mener Kohn.

– Dette er kunnskapsløst og historieløst. Lagmannsretten aksepterer en generell tilslutning til nazismen. De ser bort fra at antisemittismen, jødehatet og den endelige løsningen, folkemordet, står helt sentralt i denne ideologien.

Ervin Kohn

Ervin Kohn forstander i Det Mosaiske Trossamfund er svært kritisk til at de som hengte opp naziflagg i Kristiansand ikke straffes.

Foto: NRK

Han får støtte fra direktør ved Arkivet, Audun Myhre. Det var der det ble heist naziflagg.

– Når det skjer har det trått over en grense som vanlige folk reagerer på. Vi håper denne saken nå blir anket og prøvd i Høyesterett.

Myhre mener det er feil at disse ytringene i form av flagg og bannere ikke var rettet mot spesielle grupper.

– Jeg regner med jøder bosatt i Kristiansand føler seg trua av dette, sier Myhre.

Audun Myhre

Audun Myhre ved Arkivet freds- og menneskerettighetsenter, mener ytringene virket truende på blant annet jøder i Kristiansand.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Demokratiet beskytter antidemokratiske krefter

Stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Agder (Ap), vil ikke kommentere dommen direkte. Hun sier hun i likhet med mange andre blir opprørt over saken og at den skaper frykt.

– Det er paradoksalt at demokratiet vårt beskytter udemokratiske ideologier, og at disse gruppene også bruker demokratiet.

Hun håper at saken blir anket til Høyesterett. Hun vil også ta opp saken prinsipielt i Stortinget.

– Jeg mener det bør være en bøteordning for hatefulle ytringer og jeg har fremmet forslag om dette tidligere.

Kari Henriksen

Stortingsrepresentant, Kari Henriksen fra Agder (Ap) mener det er et paradoks at demokratiet vårt beskytter udemokratiske ideologier, og at disse gruppene også bruker demokratiet.

Foto: Svein Sundsdal / NRK