Tidligere i dag gikk Thor Hushovd ut og etterlyste et norsk profflag. For Hushovd har dette alltid vært en drøm.
Sponsorsjef i DnBnor, Jacob Lund, mener det skal svært mye til. Lund regnes som en av Norges mest innflytelsesrike personer innen sponsing og idrett.
Dopingen ødelegger
Først og fremst mener Lund de stadige dopingavsløringene i sykkelsporten forhindrer et eventuelt norsk profflag.
Sponsorsjef i DnBnor, Jacob Lund. (Arkivfoto)
Foto: Greve, Jan / SCANPIXLund sier han føler seg veldig trygg på at norsk sykkelsport er "ren", det vil si fri for doingmidler, og at norsk sykkelsport isolert sett derfor ville vært et godt objekt for eventuelle sponsorer.
Men han tror de hyppige dopingavsløringene i internasjonal sykkelsport stopper Hushovds drøm om et norsk-eid profflag.
- Det er dopingproblemet i den internasjonale sykkelsporten, som det internasjonale sykkelforbundet ikke har vært villig til å ta hardt nok tak i. Vi har dopingskandaler i Tour de France så og si hvert år, sier Lund, og legger til:
- Jeg tror det er få - om noen bedrifter, som vil bli assosiert med juks, dop, fusk og fanteri.
Økonomisk krevende
Lund peker også på den økonomiske biten av puslespillet.
- Jeg tror det er veldig vanskelig å få til. Det krever veldig mye penger - mellom 80 og 120 millioner kroner. Du må dessuten ha en merkevare som kan selges internasjonalt, sier Lund til NRK.
Han mener altså at kun en rik norsk bedrift som har et navn og vare som vil vekke internasjonal interesse vil være aktuell for å kunne starte et profesjonelt sykkellag.
- Og det er få norske bedrifter som er i den situasjonen, sier Lund.
Håper
Thor Hushovd sier til NRK at et norsk profflag alltid har vært en drøm for ham.
Foto: Odd Rømteland / NRKLund tror derfor få norske bedrifter vil være interesserte i å oppfylle Hushovds drøm, men sier han håper veldig på at dette kan bli en realitet en dag.
- Jeg håper inderlig, både på hans og andre norske syklisters vegne at det er mulig å få til, men realistisk sett så er det vanskelig, sier han sponsorkongen.
Lund oppsumerer det hele med at kostnadene er store, at merkevaren bør være slik at den kan gå inn på et internasjonalt marked, og at det internasjonale sykkelforbundet må begynne å ta dopingproblematikken på alvor for de få norske bedriftene som har det finansielle i orden og den nødvendige merkevaren til å vise interesse.
