Med ein auke på nye 16 prosent i fjor, vart det i fjor selt 92 tonn gamalost frå Vik.
Det er
. Går ein ti år tilbake var salet kring 150 tonn.– Veldig gledeleg. Det er ikkje å leggje skjul på at salet har hatt ein nedgåande trend siste åra, før det no endeleg har snudd og pila ser ut til å peike rette vegen att, gliser Per Henning Liljedahl ved Tine Meieriet Vik.
Mange årsaker
Meierisjefen trur ny forsking og ekte opphav er viktig for salet av gamalosten. Som har røter attende til vikingtida og
.- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Det har jo vore teken ein doktorgrad på helseeffekten i gamalosten, og ein studie og oppfølgingsstudie ved universitet Ås som vi førebels ikkje veit resultatet av enda. Det har ført til mediemerksemd. Så er kanskje folket meir opptekne av lokalmat og norsk opphav. Der har gamalosten den beskytta beteikninga som viser at den er laga av råvarer frå nærområdet i Vik, seier Liljedahl.
God helseeffekt
Gamalosten er kort fortalt fersk muggost, med fyldig og skarp og skarp smak. Den inneheld lite feitt og mykje protein. Og forskinga Liljedahl viser til er mellom anna
. Han avdekka mellom anna at osten inneheld såkalla peptider som er blodtrykkssenkande, og at effekten av desse aukar på veg gjennom fordøyingssystemet.- LES OGSÅ:
Doktorgraden avslørte også at gamalosten inneheld store mengder vitamin K2, som er bra for beinbygging og hjarte, og som er påvist å vere krefthemmande.
– Alle desse tinga slår ut at vi får merksemd og folk får augo opp for dette fantastiske produktet vårt, seier meierisjefen.
Tek inn ungdomar
Salsauken siste åra har også hatt positiv innverknad for meieriet. For å ta unna produksjonsauken har dei måtte ta inn ungdommeleg arbeidskraft.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Vi har auka litt på bemanning, og det har vi gjort ved hjelp av ein del skuleungdomar i bygda som har vore inne og hjelpt med helgearbeid. Det har vore ei veldig positiv erfaring for oss, seier Liljedahl og håpar at dei på sikt når attende på kring 150 tonn i året.
– Prognosane våre for i år viser nokolunde same nivå som i fjor, men det er jo å nå nivået for ti år sidan vi kryssar fingrane for, seier Liljedahl.
– Må våge å smake
– Kva meir må til for å kunne klare det?
– Informasjon og at nye grupper vågar å smake på den. Den er jo mykje betre enn sitt rykte. Vi har mellom anna fått ein del interessante tilbakemeldingar frå kokkar som brukar gamalost som ingrediens i mange spennande rettar. Det er ting i tida som tyder på at vi kanskje er på rett veg.
– Det er mange som svarer at dei ikkje likar gamalost, men når spør så viser seg at dei faktisk aldri har smakt. Så blir dei positivt overraska når dei smaker, avsluttar han.