– Trafikantane må vere ytterst forsiktige. Det er berre å senke farten, det er ingenting anna å gjere.
Oppmodinga kjem frå miljøvernleiar Odd Rønningen i Stryn kommune. Han kan melde om heile 34 påkøyrde hjortar i kommunen så langt i år. Det er 16 fleire enn i heile fjor, utan at desember er inkludert.
– Vi har att ein månad vi må rekne med mange påkøyrslar, det kan nærme seg 50 påkøyrde dyr, seier Rønningen.
Ifølgje Hjorteviltregisteret vart 302 hjort påkøyrde dei elleve første månadane i 2016. Tilsvarande tal for 2017 er 396, og då er statistikken truleg ikkje heilt oppdatert. I hjortekommunar som Stryn og Gaular vert det meldt om store mengder hjort i låglandet.
Måtte fram med boremaskina
Frå fruktbønder vert det meldt om mykje hjort på innmark. I Utvik vart det ein kveld telt 40 hjort i eit område. I Loen måtte fruktbonde Knut Ove Loen bygge gjerde i lag med naboen i all hast.
– Det var 17 hjort i jordbæråkeren. Då måtte vi i hu og hast setje opp eit gjerde, men det var ti centimeter tele, så vi måtte låne aggregat og boremaskin med ein røyrleggar for å få det til, og så bruke spett etterpå.
Sjølv har han eit to meter høgt gjerde rundt frukthagen sin.
– Utan det, hadde det nok gått temmeleg mykje hjort der. Tidlegare år har dei klart å kome seg gjennom og gnege på spesielt nye skot. Det likar dei godt.
– Det er ikkje populært hos fruktbonden?
– Nei, det er dårleg bæskjering, for å seie det slik, seier Loen.
Gjekk på beinstumpen
– Vi har sett veldig mykje dyr langs vegane. Veldig mykje, meir enn på mange år, seier fagkonsulent Magnus Mo i Gaular kommune.
Den tidlege vinteren, men mykje snø i høgda, vert peika på som éi av årsakene til mykje hjort i låglandet. Dei siste fire månadane er 36 hjort påkøyrde i Gaular. Mo oppmodar bilistar til å slakke på farten, og fortel om ei hendig sist søndag.
– Ein kalv vart påkøyrd, eine bakfoten gjekk tvers av og kalven gjekk rett på beinstumpen. Det er mykje liding for dyra.
Dårleg haust for solcellene
I Stryn var ni av 14 påkøyrslar i november innanfor strekninga med varsellys. Miljøvernleiar Rønningen konkluderer med at varselskilta er rett plassert, men at teknikken må bli betre. Det stadfestar prosjektleiar Magnus Frøyen ved Norsk Hjortesenter.
– Det har vore problem med straumforsyninga, som er via solcellepanel. Vêret for solcellelading har ikkje vore heilt optimalt i haust, seier Frøyen.
No aukar ein batterikapasiteten og har reservebatteri klare.