Perioden fra slutten av 60-tallet og fremover er av populæmusikkens mest komplekse. I denne artikkelen sorterer vi gjennom å trekke noen lengre linjer som, om vi lykkes, kan bidra til oversikt i det kreative kaoset.
Krevende mangfold
Knapt noe innen populærmusikkens utvikling er mer komplekst og krevende, og samtidig spennende, som mangfoldet av stilarter som utvikler seg i overgangen mellom 60- og 70-tallet. Utviklingen skjer hurtig og nyansene innen musikalske virkemidler og stiltrekk er i mange tilfeller uklare. Satt i MiP-faglig perspektiv ligger noe av det komplekse også i mangfoldet av begreper og definisjoner som oppstår når sjangerutviklingen skal forklares.
En konstruktiv problematisering i møte med dette kan være å spørre seg hva som ligger til grunn når vi deler inn i sjangere. Er det for eksempel:
- Besetning (helt vanlig for eksempel innen mellomkrigsjazzen)?
- Form (helt essensielt for eksempel innen deler av folkemusikken)?
- Uttrykk (selvsagt kriterium i møte med kunstmusikken)?
Kan man for eksempel, bare basert på klingende musikk, definere sjangeren glamrock?
Svaret på dette og mange lignende spørsmål er nei, og vi utfordres derfor på å identifisere sammenhenger og se stilutviklingen som en del av en større helhet. Videre er det jo også slik at pendelen svinger, og vi treffer også senere på perioder hvor rocken formerer seg til nytt mangfold. Tilnærmingsmetoden kan da ha noe av det samme i seg som det vi her trener på, noe vi blant annet kommer konkret tilbake i arbeidet med 90-tallsrocken.
Et forsøk på sortering og en invitasjon til å delta
Det viktigste å si om den kommende sorteringen er at den ikke er noen fasit. Det ligger i denne tenkingens natur at andre modeller for oversikt kan gjøre samme nytte. Definisjonen av de seks linjene har derimot den styrken i seg at de i tillegg til å representere sin samtid kan forstås i sammenheng med fortid og fremtid.
Nedenfor presenteres linjene med kortfattet beskrivelse av idégrunnlag og utgangspunkt. Videre skal vi gjøre en liten vri på arbeidsmåten. Å ramse opp hvilke artister etc. som hører til under de forskjellige linjene kan fort gjøre bildet ytterligere komplisert. Ikke vil det fungere særlig faglig heller. Vi kan derimot fokusere på noen søkeord relatert til hver av linjene, og du kan bruke disse til å lese om artister, plater og fenomener som igjen kan bidra til å sette sorteringen inn i sammenheng. Wikipedia, spesielt den engelskspråklige versjonen, vil kunne bidra til mange gode teoriinntak til dette stoffet, men det anbefales at også andre kilder brukes i arbeidet. Det kan være artisters hjemmesider, diverse leksika, avisartikler, forumdiskusjoner også videre. Vi følger dette opp videre også i oppgavene til denne artikkelen.
Den afroamerikanske linjen
Har naturlig nok sitt utgangspunkt i mangfoldet av afroamerikanske populærmusikkrøtter, som på 60-tallet først og fremst kom aktivt ut i den amerikanske soulen. Utvikles videre gjennom sjangere som kunstnerisk og kommersielt domineres av fargede amerikanere, selv om det også finnes mange eksempler på hvite utøvere innen denne linjen.
Forslag til stikkord for nettsøk:
- funk
- Stevie Wonder
- disco
- Motown
- Jackson Five
- breakbeats
Å sortere under en afroamerikansk populærmusikklinje er ikke ensbetydende med å være farget. Her klassisk, kritthvit disco fra Bee Gees i "Stayin Alive":
Den progressive linjen
Har sitt utgangspunkt i populærmusikkens ofte progressive drivkraft, som på 60-tallet kom aktivt ut for eksempel i den avantgarde og psykedeliske rocken og Beatles’ fokus på studioarbeid og stilistisk mangfold. Utvikles videre gjennom populærmusikk som utfordrer begrensende rammebetingelser, for eksempel knyttet til besetning, form og så videre.
Forslag til stikkord for nettsøk:
- progrock
- symfonisk rock
- Pink Floyd
- King Crimson
- Frank Zappa
David Bowie står utvilsomt igjen som en av 70-tallets mest progressive og banebrtytende artister, og katalogiseres innen alt fra eksperimentell rock, innom glam og hele veien til tradisjonell pop.
Her i låta "Life on Mars" fra tidlig 70-tall, en fase hvor han var influert av blant andre Andy Warhol og Velvet Underground, og med visuelle frampek av den kommende glamperioden:
Den riffbaserte linjen
Har naturlig nok sitt utgangspunkt i populærmusikk hvor riffet er det sentrale musikalske virkemiddelet, noe som på 60-tallet kom aktivt ut i den bluesinspirerte London-rocken. Utvikles videre gjennom rock tuftet på gitarbaserte besetninger og riffbaserte låtstrukturer.
Forslag til stikkord for nettsøk:
- Led Zeppelin
- heavy metal
- ac/dc
- bluesrock
- riff
- The Rolling Stones
Black Sabbath regnes av mange som den "mørke" leverandøren i det klassiske trespannet (Sabbath, Purple og Zeppelin) i 70-talsmetallen, og sokner naturlig under den riffbaserte linjen.
Her i klassikeren "Paranoid" fra 1970:
Den fusionbaserte linjen
Har sitt utgangspunkt i søken mot populærmusikkens grenseuttrykk, noe som på 60-tallet blant annet kom aktivt ut i den gryende tilnærmigen mellom jazz og rock. Utvikles videre gjennom utøvere som bruker populærmusikk til å søke mot utenforliggende stil- og kulturuttrykk.
Forslag til stikkord for nettsøk:
- Jazzrock
- world music
- Jaco Pastorius
- fusion
- Miles Davies
- Paul Simon
- reggae
Populærmusikk i grenselandet mot jazz er av de klareste eksemplene innenfor det vi kan definere som en fusionbasert linje. Fusionbegrepet innen jazz speiler på mange måter dette blandingsuttrykket.
Her jazz fusion gitaristen Lee Ritenour i låta Rio Funk fra 1979:
Den folkbaserte linjen
Har sitt utgangspunkt i rockens møte med visekunsten fra såvel det urbane og det desentraliserte USA, noe som på 60-tallet blant annet kom aktivt ut i ulike protestbevegelser som deler av hippiekulturen . Utvikles videre gjennom rock som spiller på det folkelige, både ved å sette fortellingen i sentrum og ved kommunisere standpunkt i politikk og samfunnsliv.
Forslag til stikkord for nettsøk:
- Bob Dylan
- singer / songwriter
- countryrock
- Neil Yong
- americana
- Woodie Guthrie
- Joan Beaz
Emmylou Harris kan stå som eksempel på en singer / songwriter med opphav i den euroamerikanske countrytradisjonen. Her med låta "Blue Kentucky Girl":
Den teknologiske linjen
Har sitt utgangspunkt i populærmusikk med fokus på lyd og teknologisk motivert estetikk., noe som på 60-tallet kom aktivt ut i den stadig mer aktive bruken av lydstudio som utgangspunkt for utvikling. Utvikles videre i populærmusikk som bruker de teknologiske nyvinningene som utgangspunkt for utvikling av nye sjangre, for eksempel elektronika og tradisjonell synthpop.
Forslag til stikkord for nettsøk:
- Kraftwerk
- Karl Heinz Stockhausen
- Phil Spector
- Synthesizer
- Brian Eno
- Krautrock
Da Eurythmics i 1983 fikk internasjonalt gjennombrudd med "Sweet Dreams" hadde de tidlig i karrieren latt seg inspirere av stilretninger som electropop, krautrock og psykedelia.
Kreative krysninger
Så er det jo slik at mangfoldet kanskje er på sitt mest kreative når linjer krysses og grensegangene er uklare. Vi ser mange slike krysninger i disse linjene. Den afroamerikanske linjen krysser den teknologiske idet vi ser elektronikaen utvikle seg. Den progressive og den riffbaserte linjen har mange møtepunkt innenfor hardrocken. Den fusionbaserte linjen trives også i det progressive selskapet, for eksempel innen utviklingen av jazzrock. Og eksemplene er mange flere.
Oppgaver
Her er til artikkelen du nettopp har lest.
