Disco Paljetter, platåsko, hvite dresser, falsettsang og blinkende discolys. Hvor kom discoen fra? Og hvordan utviklet den seg? Av Anne-Lise Aase Aamli
Progrock På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet vokste progrocken fram. Hva er egentlig progrock? Av Anne-Lise Aase Aamli
Andre toneangivende trender fra 1980- og 1990-tallet Acid jazz, M-Base, Jambands og Postmodernismen er noen av de andre trendene som var sentrale i 1980- og 1990-årenes jazzutvikling. Av Eivind Austad
Miles Davis´ etterfølgere i 1970-årene Flere av Miles Davis´ medmusikere kom nå ut med egne fusionalbum. Av Eivind Austad
Jazzrock og fusion i 1970-årene Fusion som begrep har ofte blitt assosiert med Jazzrock og på flere sett kan det være vanskelig å skille de to begrepene fra hverandre. Av Eivind Austad
Be-bop Mot slutten av 1930-årene hadde swingmusikken bidratt til å øke jazzens popularitet hos folk flest, og musikere som Louis Armstrong, Benny Goodman og Duke Ellington hadde blitt artister med et stort navn også internasjonalt. Jazzen hadde nå fått status som underholdningsmusikk og storband kunne trekke fulle hus på klubbene. Nå var New York blitt den nye jazzmetropolen. Av Eivind Austad
Harlem-pianistene Nå var det New York som skulle bli den store arenaen og Harlem var stedet der kulturlivet blomstret. Pianistene James P. Johnson, Fats Waller, Art Tatum og Duke Ellington var sentrale. Av Eivind Austad
Swingjazzen i 1930-årene Swing-musikken er først og fremst en dansbar musikksjanger der det rytmiske elementet er ekstra vektlagt. Bassen spilte på alle fire pulsslagene samtidig som den lagde melodiske basslinjer. Trommene spilte mer på ride-cymbalen og gikk bort fra marsj-rytmikken. Resten av musikerne bidro også til den rytmiske fremdriften ved at de spilte mer rytmisk med ulike riff og støt i tillegg til å spille solo. Musikken var svært dansbar og fikk en enorm popularitet utover i 1930-årene. Av Eivind Austad
Jazzens fødsel – Historien om New Orleans 19. juni 1865 ble slaveriet i Amerika avskaffet og selv om raseskillet fortsatte, åpnet det opp for at svarte kunne skaffe seg arbeid. Flere fikk jobber i underholdningsbransjen, også som musikere. De deltok i Minstrel og Vaudeville shows, flere pianister fikk jobb på klubbene. Av Eivind Austad