Russelåter

Fenomenet russelåter er elsket og hatet. Hva er greia med disse russelåtene?

Russ 2017

Russ 2017

Foto: Mark Lewis / AP

Chickelacke-chickelacke.

Russens spesialkomponerte russebusslåter får mye oppmerksomhet. Media kaster seg over dette fenomenet med en blanding av avsky og fasinasjon. Russefeiringen er imidlertid en av vår aller eldste akademiske tradisjoner og kritikken av russefeiringen er mest sannsynlig like gammel som feiringen selv:

Russ i 1965 roper "Chikkelakke chikkelakke", intervju med russepresidenten (og russeprinsessen) om russ og disiplin.

Noen av dagens russ bruker store pengesummer på spesialskrevne låter til akkurat sin russebuss. Å skape russebussidentitet er viktig for mange, og russebusslåten skal bidra til dette. Lenge var imidlertid unison gauling av nonsensregla ”Chickelacke” en viktig del av russens felles identitet. Her får du se hvordan programleder Vidar Lønn-Arnesen introduserer den musikalske versjonen av ”Chickelacke”-regla i allsangprogrammet Da Capo i 1995. Målgruppa for programmet er neppe russen selv:

Utklipp fra: "Da Capo! (14:15 @ Da Capo! )"

Det kan virke som om Chickelacke-ropet ikke har en like sentral plass i dagens russefeiring. Sandefjordsrussen 2017 har imidlertid børstet støv av regla med denne russelåten:

Hva kan egentlig kalles en russelåt?

Mange har en spesiell låt de husker fra russetida. I følge VG-listas singleliste var låten ”Tom Dooley” med Kingston Trio den mest populære låten for russen anno 1959

Russekullet fra 1973 likte denne låten best, også i følge VG-listas singleliste:

Først i 1989 startet man med offisiell kåring av årets russelåt. ”Splitter Pine” med Dum Dum Boys gikk av med seieren:

”Woodpeckers from Space” med norske Spritneybears, ble kåret til 2003-kullets offisielle russelåt. Med sin tydelige ”four on the floor-rytme”, har låten klare trekk fra EDM-sjangeren som fortsatt preger russebusslåtene, og også populærmusikken forøvrig (se artikkelen Electronic Dance Music ). I 2003 var EDM imidlertid fortsatt en del av den populærmusikalske undergrunnen. Dette er kanskje også første, men slett ikke siste gang, vi ser dansende bussruss på film:

Kanskje i takt med individualiseringen i samfunnet forøvrig, har fokuset de siste årene blitt flyttet fra kåring av årets russelåt for russekullet som helthet, til at ulike russebusser konkurrerer om å ha den beste spesialkomponerte russebusslåten. Akkurat på hvilket tidspunkt noen russebusser begynte med spesialkomponerte låter, er vanskelig å fastslå helt eksakt. Fenomenet startet på Østlandet en gang etter 2005 og har siden spredt seg til resten av landet. Fra 2011 til 2015 hadde Radiokanalen NRK mp3 kåring av årets russebusslåt. I 2014 er russebusslåtproduksjon et tema i programmet ”Forbrukerinspektørene” på NRK:

I dag er det blitt mer og mer vanlig å kjøpe en spesialkomponert russelåt til russebussen sin. Christian Strand besøker russ fra Fredrikstad som har gjort dette.
Han forsøker etterpå å lage seg en russelåt nesten helt gratis, etter å ha hørt at russ kan betale opp til 100.000 kroner for én låt.

Her kan du se mer fra NRK Skole samt søke opp kompetansemål.

I følge nettstedet http://russ.no skal en russelåt ha disse kjennetegnene:

  • Den skal ikke være mørk og melankolsk. Det er en festsang og ikke en låt å rikke til under et pledd.
  • Den skal være enormt dansbar og ha en følbar og tydelig bass. Du skal jo danse!
  • De beste russehitene skal dessuten ha tekster som ikke vinner litteraturpriser. Her er det kun goodtimes og gjenkjennlighet som gjelder – pensum lar vi ligge til eksamen.
  • Refrenget skal og må være laget for vill allsang. Dette kan vi ikke få understreket nok!

Business

Et søk på nettstedet russehjelpen.no viser at det finnes et bredt spekter av russebusslåtprodusenter, fra unge gutter på 14 år, til langt mer erfarne produsenter. Før Ulrik Denizou Lund og Ketil Jansen ble kjent som elektronikaduoen Lemaitre, prøvde også de seg som russelåtprodusenter. De innrømmer imidlertid at russelåtsjangeren blir sett ned på av musikkmiljøet i Norge. Likevel anbefaler de unge produsenter å prøve seg på russelåter:

Det er genialt for nye artister. Det er en måte de kan tjene penger på musikken sin fra starten av. Jeg gjorde det i tre år under navnet «Ketz», sier Ketil Jansen til NRK.

I artiklene Electronic Dance Music og Har YouTube tatt over for plateselskapene? kan du lese om hvordan musikkteknologi stadig har blitt enklere og mer tilgjengelig. At unge produsentspirer lager russelåter, er en konsekvens av musikkteknologi i utvikling, men også av russens høye betalingsvilje. Produksjon av russebusslåter har blitt business. Produsent Andreas Haukeland, med artistnavnet TIX, tjente åtte millioner kroner på dette i 2015, i følge NRK P3. I P3-dokumentaren ”De lettlurte” kan du høre mer:

http://p3.no/dokumentar/de-lettlurte/

De utskjelte tekstene

Medieoppslagene om russebusslåtene handler stort sett ikke om musikken, men om det mange mener er drøye og provoserende tekster. Etter 2015 har antallet medieoppslag som stiller seg kritisk til innholdet i mange av russebusslåtene, økt. Et kjennetegn ved mange russebusslåter er at de har tekster på norsk, gjerne preget av nødrim og formuleringer som ”kom bli med ned på kne lille luremus/Tar deg med til et fullstappa horehus:

Eller ”I kveld er det lov å være hore/Vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet”:

Produsenten TIX, som står bak disse låtene sammen med de anonyme tekstforfatterne ”The Pøssy Project”, sier i et intervju med Dagbladet at tekstene må forstås humoristisk og at han leverer det russen ønsker:

De som bestiller låter fra The Pøssy Project vil ha skamløse låter med ekstreme overdrivelser som skiller seg ut. Alle russ forstår humoren i låtene, og det er tross alt derfor låtene er så etterspurte som de er, sier TIX til Dagbladet.

I 2017 fikk produsentene Solguden og Mannen velfortjent kritikk for låta ”Playboy 2017”:

Hvor vidt man ser på drøye, seksualiserte tekster som humor, er muligens kjønnsavhengig. Komiker Maria Stavang (f.1996) har sett seg lei på det hun omtaler som en ”voldtekstkultur” i russelåtene. For henne var det låta ”Playboy 2017” som fikk begeret til å renne over. Hun sier dette i et intervju med Nettavisen:

Jeg var så forbanna at jeg måtte gjøre noe. Dette har gått altfor langt! Russen sier det bare er for gøy, men det er jo egentlig helt forferdelig. En av årets russelåter inneholder tekststripa «skjenker hun så drita, så nei blir til ja». Det er ikke greit å synge om jenter på den måten.

I låta ”Verdiløs” har Maria Stavang snudd opp-ned på russelåtenes kjønnsrollemønster:

Stavang har fått blandet respons på låta ”Verdiløs”. Hun mener at hun ikke ville fått like mange reaksjoner om hun ikke hadde snudd kjønnsrollene:

-Folk er så altfor vant til å høre om jenter på denne måten, så da ville nok ikke like mange reagert. Dette er jo ikke bare tilfellet i russelåter, men i annen musikk også. Hvorfor det har gått så langt, det vet jeg ikke.

I artikkelen Jenter i populærmusikken kan du lese mer om kjønnsroller i populærmusikken.

Kommet for å bli?

Russefeiringen har eksistert i Norge siden 1811 og har vist seg å være en seiglivet tradisjon. Hvorvidt russebusslåtene er like seiglivede, gjenstår å se.

Her kan du jobbe med noen oppgaver etter at du har lest artikkelen.

Kilder: