NRK Meny
Normal

RnB - et inkluderende fellesskap

Om Rythm and Blues, populærmusikkens kanskje rauseste sjangerbegrep.

Beyonce - The Formation World Tour - Philadelphia Beyonce

Beyonce

Foto: 13thWitness / Ap

I denne artikkelen tar vi for oss Rythm and Blues, eller bare RnB, som har vært en aktuell sjangerbetegnelse så lenge den moderne populærmusikken har eksistert. RnB fremstår idag som pop'ens kanskje fremste samlebegrep, i alle fall om vi studerer den afroamerikanske utviklingslinjen.

Litt repetisjon

Vi har møtt fenomenet RnB i flere artikler, men kan jo repetere litt for helhetens skyld. Betegnelsen RnB pekte opprinnelig på dansemusikk i amerikanske storbyers fargede gettoer, og sjangeren hentet mange trekk fra den kirkelige slektningen gospel. Begrepet overtok i 1947 for ”race records” eller ”race artists” som de amerikanske salgslistenes betegnelse på musikk av afroamerikanske artister. RnB ble videre den vanligste betegnelsen på farged hitmusikken før den moderne rocken slo gjennom med Elvis og et bredere publikum ble fargeblindt nok til å bruke samlebetegnelsen Rock and Roll. Det er også viktig å peke på RnB’s sterke innflytelse på den britiske populærmusikken på 60-tallet, hvor spesielt de Londonbaserte artistene hentet mye av sin inspirasjon fra den afroamerikanske blues- og RnB-tradisjonen.

Ny svart bevissthet

Når den amerikanske populærmusikken samlet seg til nye vendinger på 60-tallet, var det soul og etter hvert funk som klarest adresserte den afroamerikanske linja. Vi ser på denne utviklingen i artikkelen Black Consciousness . På 70-tallet ble den dominerende rockeindustrien stadig hvitere og det presset seg etter hvert frem nye behov for svart bevisstgjøring. Dette ble ikke minst viktig i møte med de første MTV-årenes populærmusikkrasisme.

Den nye svarte bevisstgjøringen fikk et bredt nedslagsfelt, spesielt i USA. Vi drøfter en viktig side i artikkelen Yo! , hvor det handler om utviklingen av hip-hop og rap. Et annet nedslagsfelt ble de mange afroamerikanske suksessene i nært sagt ”vanlig” rock/popmusikk, som Prince, Whitney Houston og Michael Jackson. Hvor rent RnB-baserte disse (som slett ikke lyder likt) var kan diskuteres, men i en utviklingskontekst plasseres de gjerne under RnB som en del av sjangerbegrepets overgang til en ny æra.

Prince med "Sign O the Times" fra 1987:

Artist: Prince
1169

Contemporary RnB

Videre på 90- og 2000-tallet møter vi gjerne RnB-begrepet knyttet opp mot begrepet Contemporary og etter hvert Urban. I dette ligger en videreutvikling av tradisjonelle afroamerikanske populærmusikksjangere, tilpasset de siste tiårenes moderne mangfold i markedet. Skillet mellom tradisjonell R&B, pop, soul, funk, hip hop og dance-pop blir stadig mer diffust, noe som vel bekrefter tidsånden også i den afroamerikanske populærmusikklinjen.

Eksemplene på sentrale artister og produsenter innefor denne utviklingen er mange, men det kan være interessant å merke seg noen av dem som tydeligst knyttet bånd mellom miljøer tradisjonelt fremmede for hverandre. Produsenten Sean Combs er et slikt eksempel. Han kom med fortid fra gangsta rap, og bidro gjennom arbeid med artister alt fra Aretha Franklin til Mariah Carey til formingen av en ny, moderne afroamerikansk populærmusikkestetikk. Det samme kan sies om trioen Fugees, som søkte å ivareta gangstaens energi uten å identifisere seg med sjangerens mange destruktive sider. Blandingen av rap, reggae og RnB, ispedd mykere melodilinjer gjorde stor suksess, blant annet i hitversjonen av standardlåten "Killing me softly".

Nevnes blant mange kan også kvartetten Boyz II Men, som knyttet bånd bakover med å debutere på Motown med singelen "Motownphilly" i 1991. Gruppa ble blant annet viktige i sin bruk av den virtuose sangstilen som moderne RnB er så rik på, men som hovedsakelig forvaltes av kvinnelige artister som dermed viderefører stilidealer fra blant andre Mariah Carey og Whitney Houston. I det hele tatt er vår tids RnB-scene mest av alt et vokalt ustillingsvindu, og utvilsomt populærmusikkens mest feminine fløy. Helt i tråd med en afroamerikansk populærmusikktradisjon hvor kvinnelige vokalister har vært jevnbyrdige med sine mannlige kolleger fra start av, ser vi tidlig på 2000-tallet fremveksten av en rekke suksessrike kvinnelige artister innen Contemporary RnB. Destiny's Child og videre Beyonce, Rhianna og Alicia Keys er bare noen av mange eksempler. Vi følger denne linjen videre i artikkelen Populærmusikk, et likestilt kunstuttrykk?.

Beyonce: Best Thing I Never Had

Beyonce, en av mange suksessrike kvinnelige RnB-sangere anno 2010:

Artist: Beyoncé
5344

Fake or real? En nødvendig problematisering til slutt

Så kan vi kanskje avslutte med å kverulere litt?. All afroamerikansk inspirert populærmusikk som svinger er vel ikke RnB? Produsentenes ønske om gjennomslag ligger tydelig utenpå når artister stadig promoteres under denne merkelappen, og det er liten tvil at begrepet RnB er blitt et tidløst kvalitetsstempel i populærmusikken. Finnes det noen musikalske kriterier som regulerer bruken begrepet, et slags minstekrav til RnB-faktor?

Vi kan ta moderne britisk RnB som eksempel. Storbritannia hadde lenge et relativt konservativt forhold til RnB-begrepet, ettersom sjangerens historiske "old school" hadde så stor innflytelse på utviklingen av populærmusikk i landet. Etter hvert som den moderne versjonen av begrepet også nådde de britiske øyer, har sjangeren kanskje vært knyttet for ukritisk til enkelte artister. Sangere som Joss Stone, Duffy og Amy Winehouse har en åpenbar relasjonen til afroamerikanske røtter i sin soulbaserte sangstil. I tilfeller som Cheryl Cole, Sugarbabes og Craig David er kanskje ikke slektskapet like tydelig?

Hvite artister stilistisk knyttet til RnB og Soul sorteres for øvrig gjerne under begrepet Blue-eyed soul. Her Duffy med låta "Mercy":

Artist: Duffy
7179

Oppgaver

Her er refleksjonsoppgaver og lytteoppgaver til artikkelen du nettopp har lest.