I denne artikkelen ser vi på fremveksten av den amerikanske soulmusikken. Vi fokuserer på soulmusikkens opphav og egenart, ser på naturlige geografiske skiller og finner et utgangspunkt for å forstå sjangerens betydning for den videre utviklingen av populærmusikken.
Det kan være hensiktsmessig å avklare hva en legger i begrepet soul før man jobber videre med det. Som stilsjanger defineres gjerne soulmusikken som en blanding av klassiske afroamerikanske retninger som blues, RnB og gospel. Det er en miks vi har hørt om ganske mange ganger allerede, og det kan være greit å utdype litt før vi legger ytterligere et afroamerikansk sjangerbegrep til i vokabularet.
I’m black and I’m proud
Soulmusikken skulle nemlig bli mer enn ytterligere en sortering av brysomt god afroamerikansk populærmusikk. Soul ble det afroamerikanske steget over i en hverdag hvor fargede rockeartisters åndsverk i hovedsak ble eid og forvaltet av en farget industri. Mens rocken, slik den slo gjennom på midten av 50-tallet, på mange måter var den hvite manns industrikompromiss, og svarte artister ”still got the blues”, var soulmusikken starten på en selvstendig æra innen farget populærmusikk.
Historien forteller om flere viktige pionerer innen utviklingen av soulmusikken. James Brown (som avsnittets overskrift er lånt fra) er utvilsomt en av dem, gjerne kalt ”The Godfather of soul”. Brown hadde ikke mist en vesentlig rolle knyttet til dette med å gi sjangerens fargede ståsted identitet og integritet. James Brown var virkelig stolt over hvem han var, og han formelig oste ”primitive, sexy and spontanious” med appell til alle grupper platekjøpere.
Av rent sjangermessig pionerarbeid står den blinde pianisten Ray Charles i en særstilling. Charles ble sentral i bevegelsen fra gospel til RnB, litt forenklet sagt ved å bytte Gud ut med kvinne og vokalkor med blåsesintrumenter. Å forstå soulmusikken som fenomen kan på sett og vis sees på som denne bevegelsen, men nå i en ny retning. Gospelmusikkens religiøse budskap ble byttet ut med politisk bevissthet, og musikkens naturlige kraft fikk utløp langt utover dansegulv styrt av hvite industribyggere.
Soulmusikkens kanskje viktigste gudfar, Ray Charles. Her et par eksempler:
Hallelujah I love her so
Hit the road Jack
Det er også verdt å merke seg at soulmusikken, et sterkt maskulint preg til tross, også var frigjørende for forholdet mellom kjønnene. Gjennombruddet til Memphisfødte Aretha ”The Queen of soul” Franklin og etter hvert Motown flaggskip, den kvinnelige vokalgruppen The Supremes, står langt på vei som kvinnenes endelige gjennombrudd i populærmusikken.
Amerikansk soul i geografitimen
Den tradisjonelle inndelingen innen amerikansk 60-tallsblues knyttes gjerne til sør og nord, til byene Memphis (først og fremst fra selskapet Stax) og Detroit (i hovedsak forbundet med selskapet Tamla Motown). Denne delingen er grei som utgangspunkt, ikke minst får vi øye på likheter og ulikheter som kan være med på å definere det moderne soulbegrepet. Fokuset på svart eierskap og integritetsbygging står sentralt. I begge tilfellene finner vi en klingende nerve i selskapenes unike husband, henholdsvis Booker T and the MG’s og The Funk Brothers. Ulikhetene dukker klarest opp når det kommer til stilutviklingen. Sørstatssoulen var tettere knyttet opp mot blues, RnB og gospelens energiske call and response enn Motownstilen, som på sin side hadde klarere innslag av Tin Pan Alley-form og harmonikk, doo wop inspirerte vokalarrangementer og åpnere holdning til hvit populærmusikk enn slektningen i sør.
Selve lyden av Stax - Booker T med låta Green Onion
Så er vel ikke sør/nord-delingen helt fullstendig om man skal favne helheten i soulmusikkens utvikling heller, i alle fall ikke om man begrenser til Stax/Motown. Foruten typiske Stax-artister som Otis Reding og Wilson Picket , henter bredden av Southern Soul sammen med pionerer som Ray Charles og James Brown inspirasjon fra New Orleans og artister som Fats Domino og Little Richards. Skal bildet i nord kompletteres må utviklingen i Chicago også være med i miksen, hvor for eksempel en bauta som Curtis Mayfield (sanger, låtskriver, produsent, eier), kan stå som eksempel fra en stilretning som bygget på sørstatssoulens intensitet, men som i låtkatalogen blir stående igjen som en mildere og mer poporientert variant. Også på den amererikanske østkysten forgikk det viktig utvikling innen souluttrykket, kanskje først og fremst i Philadelphia hvor såkalt Philly Soul stod for en producerorientert stil, inspirert av utvidet instrumentasjon og søkende i grenseland mot Jazz og kommende funk.
Fenomenet Motown
Turen innom soulmusikken på 60-tallet må en grundigere tur innom Detroit og selskapet Motown Records. Grunnlagt av Berry Gordie i 1959 holdt selskapet til og med 1972 til i Detroit, årene frem til 1968 i studiolokalene døpt Hitsville U.S.A. Motowns virksomhet ble langt mer enn å produsere og utgi plater. Det handlet om å skape et helhetlig varemerke, basert på musikalsk stil, sound, klesstil, sceneopptreden og markedsføring. Flere av selskapets 60-tallsartister, foruten selskapet selv, fikk en uvurderlig posisjon i amerikansk populærmusikk i lang tid fremover.
Lydverket om Motown;
Av sentrale artistnavn kan vi merke oss artister som Marvin Gaye, en ung Stevie Wonder og The Miracles med Smokey Robinson i spissen. Vi merker oss også tidlige utgaver av fenomenet boy- og girlband i The Temptations og The Supremes. Så var det også Berry Gordie og Motown som la grunnen for Jackson Five. Men det er som kjent starten på en ”larger than life” historie, og vi kommer selvsagt tilbake til Michael Jackson flere ganger etter hvert.
Oppgaver
Her er til artikkelen du nettopp har lest.
