Dette året spilte de inn platen Milestones. Tittellåten var den første jazzkomposisjonen som var basert på lange partier med bare en akkord og der solistene spilte mer på skalaer/moder enn på akkorder.
Kind of Blue, cover.
Foto: WikipediaDenne retningen fikk sitt definitive gjennombrudd et år senere da bandet gjorde sin siste innspilling. Forsterket med den innovative pianisten Bill Evans spilte de inn platen Kind of Blue i 1959, som har blitt stående som et av jazzens mesterverk. Her rendyrket Miles Davis modaljazzen som nå fikk en ny dybde ved at pianist Bill Evans fikk prege den. Med sin bakgrunn fra impresjonistisk musikk, sitt delikate anslag og sitt innovative harmoniske konsept brakte han en helt ny klangmessig dimensjon inn i jazzen. På introen til platens mest kjente låt, ”So What”, kan man tydelig høre hvordan Evans bruker sin klassiske bakgrunn til å lage et mystisk klangteppe som setter stemningen for platen. Selve komposisjonen baserer seg på kirketonearten Dorisk og beveger seg mellom to doriske skalaer som ligger en halvtone fra hverandre.
Flere av komposisjonene på denne platen baserer seg på modale skalaer. Ved å gjøre dette får musikerne bedre tid til å improvisere i motsetning til i Be-bopen der man spilte på akkordskjemaer med raske skifter. Kind of Blue ble en grensesprengende utgivelse både på grunn av sine musikalske kvaliteter og fordi den har solgt over fire millioner kopier og dermed er jazzens mestselgende og på mange måter kickstartet jazzens utvikling videre inn i 1960-årene. Her er Bill Evans komposisjon Blue in Green.
Her kan du løse noen fra artikkelen du nettopp har lest.
