Hopp til innhold

Noen sentrale profiler innenfor europeisk jazz

Gjennom tiårene i jazzens historie har noen musikere utviklet seg til å spille sentrale roller i utviklingen av den europeiske jazzens identitet. Her kommer en oversikt over noen av de viktigste.

Kenny Wheeler

Kenny Wheeler

Foto: Andy Newcombe / Wikipedia

Storbritannia

Noen av de mest toneangivende musikerne innen britisk jazz fra 1940-tallet og frem til i dag opererer innenfor et bredt uttrykksregister. De henter inspirasjon fra frijazzen, den europeiske jazzen og den amerikanske jazztradisjonen i tillegg til britisk klassisk musikk og folkemusikk.

Ronnie Scott

Ronnie Scott

Foto: Wikipedia

Saksofonisten Ronnie Scott var blant de første musikerne fra Storbritannia som hadde absorbert be-bopen og var sterkt influert av Charlie Parker. Han var en viktig lederskikkelse for utviklingen av den britiske jazzen fra 1940-tallet og ble også kjent for å starte jazzklubben Ronnie Scotts, som i dag er en av Europas fremste klubber. Han nøt også stor respekt som musiker i Amerika og ble hyllet av Charles Mingus for å være en av de hvite musikerne som kom nærmest den amerikanske bluesen i sitt spill. Pianisten Stan Tracey var også sentral i å blande jazz med andre kunstformer.

Kenny Wheeler var en kanadisk trompetist som virket i Storbritannia fra 1950. Han ble kjent for sitt lyriske uttrykk og særegne komposisjoner. Pianisten John Taylor, sangeren Norma Winstone, saksofonisten John Surman og bassisten Dave Holland har sammen med Wheeler utviklet den britiske jazzens moderne uttrykk. Bandelederen Mike Westbrook bidro til å fusjonere jazz med kunstmusikk og andre uttrykksformer. John McLaughlin og bandet Cream (Eric Clapton, Jack Bruce og Ginger Baker) bidro til å fusjonere jazzimprovisasjon med blues, rock og R&B.

Bill Bruford, Utrecht 2008

Bill Bruford

Foto: Steven Rieder

Trommeslageren Bill Bruford spilte i de legendariske progrockbandene Yes, King Crimson og Genesis før han grunnla jazzbandet Earthworks i 1986. Bruford ville gjennom dette bandet gi unge talentfulle britiske jazzmusikere en utviklingsarena på veien frem mot en profesjonell karriere. Flere kjente musikere har vært innom dette bandet, blant annet pianist/hornist Django Bates, saksofonistene Iain Ballamy og Tim Garland og pianisten Gwillym Simcock. På den måten fikk Bruford noe av den samme betydningen for utviklingen av britisk jazz som Art Blakey fikk for amerikansk jazz med bandet The Jazz Messengers.

Django Bates

Django Bates

Foto: Richard Kaby

Pianisten, hornisten og komponisten Django Bates skapte seg et navn med bandene Human Chain og Loose Tubes i 1970- og 1980-årene og ble raskt kjent som en unik stemme innenfor den britiske jazzen. Han skrev lange og komplekse komposisjoner for både små og store ensembler som utfordret de etablerte konvensjonene innenfor jazzen. Han var inspirert av alt fra britisk klassisk musikk, Charlie Parker, Frank Zappa og rumensk folkemusikk til fusion og minoritetsmusikk. Han kunne kombinere elementer fra flere stilarter i en og samme komposisjon og brukte mye humor i musikken. Hør bare på denne versjonen av «New York, New York».

Blant musikerne som har samarbeidet lengst med Bates finner vi saksofonisten Iain Ballamy og trommeslageren Martin France.

Tim Garland

Tim Garland

Foto: Michael Hoefner / Wikipedia

Blant musikerne fra generasjonen etter er bildet atskillig mer komplekst. Flere av dem har allerede opplevd stor kommersiell suksess på et tidlig stadium. De mest sentrale; Pianisten Jason Rebello ble for alvor kjent gjennom sitt 6 år lange samarbeid med popartisten Sting og er en av de mest allsidige pianistene i Europa. I det siste har han spilt i bandet til trommeslager Manu Katché i tillegg til å ha gitt ut flere soloalbum. Etter ham kom pianister som Gwillym Simcock, Kit Downes og Iwo Neame fram som nye stemmer med imponerende håndverk og en tydelig originalitet. I tillegg kan en nevne pianist/vokalistene Anthony Strong og Jamie Cullum, som har stor suksess innenfor populærmusikken. Tim Garland er en av Storbritanias mest betydelige jazzsaksofonister i tillegg til at han også har en karriere som komponist innenfor både jazz og klassisk musikk.

Polen og Italia

Tomasz Stańko

Tomasz Stańko

Foto: Tomek Broszkiewicz

Fra Polen kommer trompetisten og komponisten Tomasz Stanko som har gitt ut flere kritikerroste album på ECM. Han er influert av Miles Davis, frijazz og polsk tradisjonsmusikk. Den franske trommeslageren Manu Katché, kjent gjennom sine samarbeid med Sting og Peter Gabriel, er også jazzartist og har ofte med seg norske musikere i bandet sitt. Fra Italia kommer trompetistene Enrico Rava og Paolo Fresu, pianistene Enrico Pieranunzi og Stefano Bollani. De blander sammen elementer fra av klassisk musikk, moderne jazz og italiensk tradisjonsmusikk til egne personlige uttrykk.

Her er et konsertopptak med pianistene Stefano Bollani og Chick Corea i Italia fra 2009:

Her er et konsertopptak med den franske trommeslageren Manu Katché der han spiller sammen med blant andre den britiske pianisten Jason Rebello, den norske saksofonisten Petter Wettre og trompstisten Mathias Eick:

Her er noen oppgaver fra artikkelen du nettopp har lest .