I denne artikkelen er det viktigste å få øye på noen sentrale strømninger i den britiske 60-tallsrocken som skulle få så stort gjennomslag, også i USA.
Mens det på 50-tallet var slik at britisk rock framkom som kloning av den amerikanske, skjedde første halvdel av 60-tallet nært sagt det motsatte. Den britiske rocken ble så dominerende at begrepet ”British Invasion” ble etablert (et begrep som senere har fått oppfølger i så vel ”second” som ”third” invasion, noe vi kommer tilbake til senere). Vi tar utgangspunkt Liverpool og London når vi studerer den britiske 60-talls-rocken, rett og slett fordi vi finner tjenelige sorteringer knyttet til de to byene
Liverpool
I think all good music comes from the water…
Vel, kanskje å ta litt hardt i (uttalelse stjålet fra et intervju med Bono i det nederlanske magasinet Oor i 2001). Men det hersker liten tvil om at vannet legger til rette for kulturutveksling, og mye musikk har funnet veien til og inspirert nye miljøer takket være ferdsel på vann. Liverpool som havneby i overgangen mellom 50- og 60-tallet er et godt eksempel på dette. Liverpools havn var som et åpent vindu mot verden, ikke minst USA, og den muliggjorde import av plater og instrumenter uten restriksjoner som mange andre byer ble regulert av.
Og som så ofte i rockens historie blir klubbscenene en katalysator for utviklingen av stilarter. Det myldret bokstavlig talt av band i Liverpool de første årene på 60-tallet, mange av dem videreføringer av prosjekter som startet under skifflebølgen på 50-tallet. Utvklingen ble stadig mer selvstendighet, og mange av musikerne skrev egne låter preget av de nye idealene.
Beat
Å definere beat (Merseybeat) er ikke enkelt, ettersom stilen blandet mange tradisjonelle elementer i rock’n roll, music hall, tin pan alley og country. Men forenklet sagt hadde beatmusikken et klarere fokus på melodi enn den riffbaserte, bluesinspirerte amerikanske rocken hadde (du kan jo prøve å synge Tutti Frutti som a capella solosang). Dette fikk også utslag for hvordan beatbandene jobbet med det vokale og vokalharmonier. Flere beatband etablerte seg og ble etter hvert populære ut over Livepools og for den saks skyld Storbritanias grenser, så som Gerry and the Pacemakers, The Searchers og The Hollies (riktignok fra Manchester). Et annet band skulle derimot få en helt spesiell betydning for rockens historie.
The Beatles
Mye er sagt og skrevet om The Beatles, og vi kommer innom bandet en rekke ganger i dette lærestoffet. I denne artikkelen er det viktigste å merke seg hvordan gruppa passet inn i den sammenhengen vi nettopp beskrev. I beatmusikken fikk Beatles naturlig utløp for sine ekstreme ferdigheter som låtskrivere med spesielt øre for den gode melodien. At kvartetten (etterhvert som bandet ble de fire vi tradisjonelt forbinder dem med) rådde over unike sangkrefter gjorde at de kunne jobbe med ambisiøse vokalarrangementer.
Her finner du et knippe videoer med The Beatles som er lastet opp på Youtube.
Love me do er blant The Beatles' tidligste hitlåter:
London
Det hersker ulike meninger om hvorfor London på 60-tallet ble preget av de mer blues og RnB-baserte vibrasjonene i rocken. Byens urbanitet påstår noen, byens mange jazzbaserte klubber mener andre. Sannsynligvis handler det når alt kommer til alt om nøkkelpersoner, utøvere som fordi de tok med seg inspirasjonen fra de nevnte stilartene påvirket sine omgivelser. Alexis Korner er en slik nøkkelperson. Korner, tidvis omtalt som ”the Founding Father of British Blues”, kom til London i starten av 2. verdenskrig. Han var barn av greske og østerriske foreldre, og hadde sin oppvekst i Frankrike. Han etablerte sammen med munnspilleren (Korner var selv gitarist og pianist) Cyril Davis ”London Blues and Barrylhouse Club” i Soho, og drev herfra sitt band Blues Incorporatet hvor blant andre Stones-trommis Charlie Watts hadde noen av sine tidligste musikeroppgaver.
Start me up
Korner og Davis etablerte også treffet ”Rythm and Blues Night” på Ealing Jazz Club, en seanse som ble knutepunkt for mange RnB fans. Unge utgaver av karer som Mick Jagger, Keith Richards, Brian Jones, Rod Stewart, Paul Jones, John Mayall og Jimmy Page traff hverandre her, og ofte fikk unge musikere fra miljøet kortsiktige oppgaver i Blues Incorporatet. Stilartene som i første rekke ble dyrket i disse miljøene var Chicago Blues og RnB, og i ettertid ser vi at denne inspirasjonen har påvirket signaturen til en rekke band. Rolling Stones blir naturligvis flaggskipet, men også band som The Who, The Kinks, John Mayall & the Bluesbreakers, Fleetwod Mac og Led Zeppelin hører til skolen av band med røtter i det bluesinspirerte Londonmiljøet. Dominerende stiltrekk herfra var en enkel, riffbasert akkordstruktur som utgangspunkt for energi og driv. Det hører med til historien at gudfaren selv, Muddy Waters, tilbrakte flere år i England i overgangen mellom 50- og 60-tallet, selvsagt til stor inspirasjon for utviklingen innen britisk bluesbasert rock.
Her er et knippe videoer med The Rolling Stones på Youtube.
Et møte med norske Stonesfans og den gang bassist Bill Wyman i forbindelse med en konsert på Nya Ullevi for en del år tilbake:
Til slutt
For å avrunde artikkelen der vi startet, kan vi jo spørre hvorvidt den britiske invasjonen resulterte i amerikanske kloningsforsøk, motsatt av det vi så i England på 50-tallet? Tja, spørsmålet kan jo henge litt i luften. Men ett industristyrt amerikansk prosjekt i skal vi merke oss, nemlig etableringen av konseptbandet The Monkees. Her skulle den britiske bandmagien gjenskapes og eksponeres på det amerikanske markedet. Vi kommer tilbake til dette i artikkelen og arbeidet med populærmusikken på 90- og 00-tallet.
Oppgaver
Her er til artikkelen du nettopp har lest.
