Hopp til innhold

Enda en ulv har herjet i Finnmark – flere reinsdyr funnet drept

Reineiere frykter en fremtid med mye ulv. – Selv om en ulv ble skutt i går, så er det ingen avslapning.

Ulv skutt i Finnmark

SKUTT: Denne ulven har drept flere reinsdyr de siste dagene. Nå er den skutt.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er oppdaget enda et ulvespor lenger vest. Det gjelder å være på vakt, og det krever sitt, sier leder i reinbeitedistriktet Skuohtanjárga siida, Mikkel Nils Sara.

For en måned siden ble en ulv skutt i Karasjok etter å ha drept 57 sau og reinsdyr.

De siste ukene har enda en ulv herjet i området. I går ble ulven skutt av Statens naturoppsyn (SNO) fra et helikopter etter oppdrag fra Miljødirektoratet.

Ulv skutt i Finnmark

– Gårsdagens ulv var en skikkelig sværing, og mye større enn det SNO skjøt for en måned siden, sier Mikkel Nils Sara.

Foto: Mette Ballovara / NRK

De siste dagene er fire reinsdyr funnet drept over et stort område.

– Det kan godt være flere drepte reinsdyr, sier Magne Asheim i SNO.

Det betyr at mer enn 60 rein og sau er drept av ulv i indre Finnmark siden starten av oktober. Det er svært uvanlig med ulv i Finnmark.

Magne Asheim

ROVVILTANSVARLIG: Magne Aasheim er regionalt rovviltansvarlig for SNO i Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

SNO har funnet spor og kadavere i tre ulike reinflokker.

– Ulven ble felt fordi det er fare for store skader, og fare for at reinflokker blir blandet sammen. Ulven kommer fra finsk side, hvor den også har drept en del reinsdyr, sier Aasheim.

Reineren frykter en tid med mye ulv.

– Vi må nok være våken for ulv i vinter, sier Sara og legger til:

– Etter disse episodene har jeg begynt å tenke at det mulig er kommet en ny ulvetid i Finnmark.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.