Hopp til innhold

Fornorskning blir pensum

For mange vekker fornorskningsprosessen sure minner. Det gjør den vonde tiden for Laila Somby Sandvik. Nå blir forsnorskningstiden pensum.

Alle norske grunnskoleelever skal få lære om fornorskning.

En av dem som ikke minnes fornorskningstiden med glede, er tidligere rådgiver for barneombudet, Laila Somby Sandvik.

– Samisk var ikke noe verdt, det var med norsk vi skulle ut i verden, forteller hun.

Veldig glad for nyheten

En utvidelse i undervisningsplanen for grunnskoler og videregående skoler, som offentliggjøres i neste uke, forplikter opplæring om fornorskningen til alle norske skoleelever.
Tidligere medlem av Sametingsrådet, Laila Susanne Vars, er meget glad for denne avgjørelsen.


– Jeg er veldig, veldig glad for at departementet nå har godkjent det Sametingsrådet besluttet i april. Dette er en historisk hendelse, uttaler en tydelig berørt Vars.

Vars mener at for de som bryr seg om samfunnssaker og utdanning i Sápmi, kan virkelig glede seg over dette.

Samisk var forbudt frem til slutten av 1960

Det var på slutten av 1800-tallet at forbudet mot å snakke samisk på skolen ble innført. Bare norsk skulle anvendes. Barn som ikke kunne ett ord norsk måtte blant annet lære seg fraser utenat på et språk de ikke skjønte.

Laila Somby Sandvik

Laila Somby Sandvik håper den nye undervisningsplanen vil gi mer forståelse for samer i det norske samfunnet.

Foto: Gunnar Tjikkom / NRK

De fleste av dem ble sendt på internat, og mange vokste opp mer som institusjonsbarn, enn som barn av sine foreldre.

Fornorskningsprosessen varte helt til slutten av 1960-tallet.

Tror på bedre tider

Somby Sandvik tror på at det nå er bedre tider i vente.

– Jeg tenker at det nå vil bli en bedre forståelse for oss i det norske samfunnet. Kanskje vi ikke blir oppfattet som så rare og eksotiske lenger, men som medborgere.

Korte nyheter

  • Sámediggepresideanta jurddaša sin birra geat gillájedje suoidnemánu 22. beaivvi terrordagu maŋŋá

    Les på norsk.

    – Dat lei politihkalaččat movttiidahttojuvvon terrorisma ja njuolggo AUF ja Bb falleheapmi, muhto dat lei maiddái demokratiija ja nuoraid falleheapmi, čállá son Facebook:i.

    Son čállá viidáseappot ahte muhtimin son jurddaša man duostilat sii geat ledje Utøyas dan beaivvi leat, ja man stuorra ovddasvástádusa sii váldet jođihit politihkalaš barggu viidáseappot.

    – Buohkaide earáide: mii fertet muitit áimmahuššat guđet guimmiideamet - vaikko mis muhtimin sáhttet leat iešguđetge oaivilat, de leat mii lihtolaččat eanaš beivviid dan barggus ahte ráhkadit buoremus boahtteáiggi buohkaide, čállá son.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK
  • Ođđa hárjehallanguovddážin háliida nannet ássanmovtta Kárášjogas

    Les på norsk:

    Sámediggi lea juolludan bealle miljovnna ruvnno Delta Iform hárjehallanguovddážii.

    Delta Iform áigu sirdit ja ođasmahttit guovddáža ja sávvet dat sáhttá dagahit ahte olbmot bissot Kárášjogas.

    Guovddáža beaivválaš jođiheaddji, Jørgen Johnsen lea hui duđavaš doarjagiin.

    – Rámálmas ahte oaččuimet ná ollu, dadjá Jørgen Johnsen.

    Dán áigge leaba eamidiin ođasmahttimin hárjehallanguovddáža ođđa báikki, masa leat investeren čieža miljovnna ruvnno.

    Delta Iform rabai 2017:s ja dan rájes lea lokten valáštallanmovtta Kárášjogas. Dál leat sullii 280 miellahtut geat hárjehallet doppe.

    – Dán áiggis mii leat oaidnán mii dáppe váilo. Dál fertejit olbmot vuordit vuoru ja lea veahá unnán sadji. Kánske eai leat ge dat dávvirat maid olbmot háliidit, muitala son.

    Sámedikki doarjagiin áigot oastit ođđa hárjehallandávviriid, maid dadjá leat divrrasin.

    Johnsen ii loga doaimmahit hárjehallanguovddáža bálkká dihte, muhto go háliida nannet ássanmovtta Kárášjogas.

    Statistalaš guovddášdoaimmahat vuordá ahte Kárášjoga ássiidlohku boahtá njiedjat jagiid mielde. Dál orrot Kárášjogas 2550 olbmo, ja 2030:s vurdo leat njiedjan 2508 olbmui.

    – Hárjehallan han lea buorre buohkaide. Erenomážit dáppe Kárášjogas gos lea hui galmmas dálvet ja váttis joatkit hárjehallat. Dalle lea dá buorre fálaldat, dadjá Johnsen.

    Ii leat vel mearriduvvon goas rahpet ođđa hárjehallanguovddáža, muhto sávvamis dadjá geargat ovdal loahpageahčen 2024.

    Doarjut ealáhusdoaimmaid Sámis

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka oaivvilda ahte doarjagat mat leat buorrin álbmotdearvvašvuhtii leat buori.

    – Mii buori mielain doarjut sámi ealáhusdoaimmaid prošeavttain mat maid leat buori álbmotdearvvašvuhtii. Go doarjut UML AS fitnodaga, de mii láhččit dasa ahte fitnodat sáhttá ovdánahttit, dadjá Silje Karine Muotka.

    UML AS lea fitnodat mii eaiggáda Delta Iform.

    Doarjja juolluduvvo doarjjaortnegis mii guoská máŋggabealálaš ealáhusaide. Okta ortnega vuoruhusain lea doarjut doaimmaid mat nannejit ealáhusaid main lea potensiála ovdánahttit, ja mat sáhttet leat mielde loktet ássiidlogu.

    Bilde av Jørgen Johnsen som står i lokaler som holder på å pusses opp.
    Foto: Privat
  • Sametingspresidenten minnes de berørte etter terroren den 22. juli

    Loga sámegillii.

    – Det var politisk motivert terrorisme og et direkte angrep på AUF og AP, men det var også et angrep på demokratiet og ungdommen, skriver hun på Facebook.

    Hun skriver videre at noen ganger tenker hun på hvor modige de hun har møtt som var på Utøya den dagen er, og hvor stort ansvar de tar med å føre det politiske arbeidet videre.

    – Til alle oss andre: vi må huske å ta vare på hverandre - selv om vi kan være meningsmotstandere noen ganger, så er vi allierte de aller fleste dager i arbeidet med å skape den best mulige fremtiden for alle, skriver hun.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK