Hopp til innhold

Fornorskning blir pensum

For mange vekker fornorskningsprosessen sure minner. Det gjør den vonde tiden for Laila Somby Sandvik. Nå blir forsnorskningstiden pensum.

Alle norske grunnskoleelever skal få lære om fornorskning.

En av dem som ikke minnes fornorskningstiden med glede, er tidligere rådgiver for barneombudet, Laila Somby Sandvik.

– Samisk var ikke noe verdt, det var med norsk vi skulle ut i verden, forteller hun.

Veldig glad for nyheten

En utvidelse i undervisningsplanen for grunnskoler og videregående skoler, som offentliggjøres i neste uke, forplikter opplæring om fornorskningen til alle norske skoleelever.
Tidligere medlem av Sametingsrådet, Laila Susanne Vars, er meget glad for denne avgjørelsen.


– Jeg er veldig, veldig glad for at departementet nå har godkjent det Sametingsrådet besluttet i april. Dette er en historisk hendelse, uttaler en tydelig berørt Vars.

Vars mener at for de som bryr seg om samfunnssaker og utdanning i Sápmi, kan virkelig glede seg over dette.

Samisk var forbudt frem til slutten av 1960

Det var på slutten av 1800-tallet at forbudet mot å snakke samisk på skolen ble innført. Bare norsk skulle anvendes. Barn som ikke kunne ett ord norsk måtte blant annet lære seg fraser utenat på et språk de ikke skjønte.

Laila Somby Sandvik

Laila Somby Sandvik håper den nye undervisningsplanen vil gi mer forståelse for samer i det norske samfunnet.

Foto: Gunnar Tjikkom / NRK

De fleste av dem ble sendt på internat, og mange vokste opp mer som institusjonsbarn, enn som barn av sine foreldre.

Fornorskningsprosessen varte helt til slutten av 1960-tallet.

Tror på bedre tider

Somby Sandvik tror på at det nå er bedre tider i vente.

– Jeg tenker at det nå vil bli en bedre forståelse for oss i det norske samfunnet. Kanskje vi ikke blir oppfattet som så rare og eksotiske lenger, men som medborgere.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat