Hopp til innhold

Fornorskning blir pensum

For mange vekker fornorskningsprosessen sure minner. Det gjør den vonde tiden for Laila Somby Sandvik. Nå blir forsnorskningstiden pensum.

Alle norske grunnskoleelever skal få lære om fornorskning.

En av dem som ikke minnes fornorskningstiden med glede, er tidligere rådgiver for barneombudet, Laila Somby Sandvik.

– Samisk var ikke noe verdt, det var med norsk vi skulle ut i verden, forteller hun.

Veldig glad for nyheten

En utvidelse i undervisningsplanen for grunnskoler og videregående skoler, som offentliggjøres i neste uke, forplikter opplæring om fornorskningen til alle norske skoleelever.
Tidligere medlem av Sametingsrådet, Laila Susanne Vars, er meget glad for denne avgjørelsen.


– Jeg er veldig, veldig glad for at departementet nå har godkjent det Sametingsrådet besluttet i april. Dette er en historisk hendelse, uttaler en tydelig berørt Vars.

Vars mener at for de som bryr seg om samfunnssaker og utdanning i Sápmi, kan virkelig glede seg over dette.

Samisk var forbudt frem til slutten av 1960

Det var på slutten av 1800-tallet at forbudet mot å snakke samisk på skolen ble innført. Bare norsk skulle anvendes. Barn som ikke kunne ett ord norsk måtte blant annet lære seg fraser utenat på et språk de ikke skjønte.

Laila Somby Sandvik

Laila Somby Sandvik håper den nye undervisningsplanen vil gi mer forståelse for samer i det norske samfunnet.

Foto: Gunnar Tjikkom / NRK

De fleste av dem ble sendt på internat, og mange vokste opp mer som institusjonsbarn, enn som barn av sine foreldre.

Fornorskningsprosessen varte helt til slutten av 1960-tallet.

Tror på bedre tider

Somby Sandvik tror på at det nå er bedre tider i vente.

– Jeg tenker at det nå vil bli en bedre forståelse for oss i det norske samfunnet. Kanskje vi ikke blir oppfattet som så rare og eksotiske lenger, men som medborgere.

Korte nyheter

  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen
  • Nuorra artista čuovvu raportta lohkama: – Ilgat, muhto ii leat hirpmástuhtti

    Nuorra artista, Vegard Bjørsmo, čuovvu lohkama Nationaltheatretis.

    Sutnje lei ilgat gullat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá, muhto ii loga iežas hirpmahuvvan.

    – Munnje ii leat hirpmástuhtti, muhto dieđusge unohas go čuožžu nu čielgasit raporttas. Seammás lea buorre go ovdanbuktet doaibmabijuid dákkár raporttas, ja mun sávan ahte dat sáhttá leat veahkkin ja ahte guldalat daid ráđit maid buktet ovdan.

    Jearahallan Vegard Bjørsmo olggobealde Nationaltheatera
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK