– Det er ikke lett å tørre å vise at man er same i ei bygd som så lenge har levd under fornorskning. Det kan føles som å komme ut av skapet, Mari-Ann Benonisen (60).
Benonisen er leder i Lakselvbukt utviklingslag og en av initiativtakerne til sjøsamisk dag.
MANGE KOFTEKLEDDE: Arrangørene ønsket at så mange som mulig skulle ha på seg kofte på sjøsamisk dag. Rundt tretti stykker fulgte dette ønsket. De fleste av dem er med på bildet.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKLørdag ble Sjøsamisk dag arrangert for første gang i den lille bygda Lakselvbukt i Tromsø kommune.
Målet med dagen er å synliggjøre den forsvunne samiske kulturen i Ullsfjord-området.
Bak arrangementet er Lakselvbukt utviklingslag, Lakselvbukt husflidslag ja Gáisi språksenter.
– Vi er ikke ekte samer
Ideen til denne dagen ble unnfanget i vinter. Da deltok Benonisen i et koftekurs.
Benonisen forteller at det krevde mot å vise at hun er same.
– Jeg har hatt en type samisk kjole tidligere, som er veldig neddempet. Så tenkte jeg at nå er tiden inne for å få til en kofte. Derfor meldte jeg meg på koftekurs. Så i dag er det første dagen jeg har kofte på meg, forklarer Benonisen.
Leder i Lakselvbukt husflidslag Marny Guttormsen (67) forteller at hun heller ikke har snakket så høyt om det at hun er same.
Hun pleier å kle seg i kofte bare fordi hennes bestemor og bestefar snakket samisk og var samer.
STOLT: Leder i Lakselvbukt husflidslag Marny Guttormsen er stolt og glad for at bygda har fått en egen dag der de kan vise frem sjøsamisk kultur.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Her har alt det samiske «bestandig» vært kontroversielt. Vi har lenge følt en skam over å fortelle og vise at vi er samer.
Mange vil fortsatt ikke godta at det bor og lever samer i dette området.
– Mange her sier at vi som bor her ikke er ekte samer. Ekte samer er bare de som bor i Finnmark, forteller Guttormsen.
Levende samisk kultur
Opplysninger fra språkforskeren Jens Andreas Friis (1821–1896) viser at i 1861 var befolkningen i Ullsfjord i stor grad samer.
Ullsfjord var det første området der forskeren Jens-Ivar Nergård gjennomførte sin feltforskning i 1975–1977.
Sameflagget vaier i Lakselvbukt. I bakgrunnen ser man Lakselvtindan, som er en del av Lyngsalpene. Store Lakselvtinden ligger 1616 meter over havet.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKI Nergårds bok «Forsoning med tapt tid – Samisk oppgjør med urett og kolonisering» kommer det frem at området fikk fra 1700-tallet også norske og finske (kvenske) bosettere.
I tillegg kom svenske reindriftssamer til området med flokkene sine sent på 1700-tallet.
I Ullsfjord levde en sterk samisk tradisjon. Samisk språk ble brukt som dagligspråk.
GLAD: Forfatter og professor emeritus Jens-Ivar Nergård var glad for å være invitert til sjøsamisk dag. Her fortalte han om sin første feltforskning i 1975 – 1977.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKFolketellingen i 1910 oppgir at 57 prosent av innbyggerne var samiske. 1 prosent var kvenske. 42 prosent var norske.
49 prosent brukte samisk språk i dagligtalen. 42 prosent brukte norsk.
Det er stor forskjell på det han fikk se under sjøsamisk dag og det som møtte ham i Lakselvbukt på 1970-tallet.
– Da var det nesten ingen som snakket offentlig om det samiske. Og kontrasten kan ikke bli større enn til i dag. Nå er folk samlet i et helt for det samiske. Til og med har mange kofte på seg, sier Nergård og smiler.
Usynliggjøring av samisk kultur
Fornorskningen oppnådde sine mål i det samiske miljøet i området.
Ved folketellingen i 1950 brukte bare 2 prosent samisk som dagligspråk.
– Fornorskningspolitikken bidro sterkt til å usynliggjøre de samiske miljøene i Ullsfjord, fastslår Nergård.
Mye tyder på at det er bestemor- og bestefarsgenerasjonen som nå står frem med sin samiskhet.
De er alle født i den mørkeste fornorskningstiden.
FORNØYD: Gáisi språksenter har et eget kontor i Lakselvbukt. Leder i språksenteret, Niklas Labba, mener språksenteret er en viktig støttespiller for samisk språk- og kulturarbeid.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKLeder i Gáisi språksenter Niklas Labba er fornøyd med sjøsamisk dag.
– Fantastisk at så mange kom. Det tyder på at Sametingets arbeid med språksentre fungerer. Stadig flere tør å vise at de er samer, sier Labba.
BRA ARRANGEMENT: Sametingsrådets rådgiver, Sandra Marja West, skryter av det folk i Lakselvbukt har fått til med sjøsamisk dag.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKSametingsrådets rådgiver, Sandra Marja West (NSR), er selv vokst opp i ei lita bygd.
Hun er fra Manndalen i Kåfjord, men er bosatt i Tromsø.
– Jeg ser mye av det samme her som i Manndalen. Her jobber også folk sammen på dugnad for det samiske og for å få til arrangementer. Det kan sammenlignes med arbeidet med Riddu Riđđu festivalen i Manndalen, mener West.
Hun trekker spesielt frem arbeidet med å rekonstruere Ullsfjord-kofta.
– Et viktig arbeid, mener West.
– Jeg er stolt av å bære kofta. Jeg syns at den ble så fin, sier en smilende Mari-Ann Benonisen.