Hopp til innhold

Sjøsamisk dag: – Det å tørre å vise at man er same føles som å komme ut av skapet

Sterk fornorsking førte til at samer «forsvant» fra bygda Lakselvbukt i Troms. På sjøsamisk dag lørdag ble det derimot vist mye glede og stolthet.

Mari-Ann Benonisen

STOLT: Leder i Lakselvbukt utviklingslag, Mari-Ann-Benonisen, er stolt over det folk i bygda har fått til sammen. – Sjøsamisk dag er vår felles samiske markering, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Loga sámegillii

– Det er ikke lett å tørre å vise at man er same i ei bygd som så lenge har levd under fornorskning. Det kan føles som å komme ut av skapet, Mari-Ann Benonisen (60).

Benonisen er leder i Lakselvbukt utviklingslag og en av initiativtakerne til sjøsamisk dag.

Koftekledde mennesker på sjøsamisk dag i Lakselvbukt

MANGE KOFTEKLEDDE: Arrangørene ønsket at så mange som mulig skulle ha på seg kofte på sjøsamisk dag. Rundt tretti stykker fulgte dette ønsket. De fleste av dem er med på bildet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lørdag ble Sjøsamisk dag arrangert for første gang i den lille bygda Lakselvbukt i Tromsø kommune.

Målet med dagen er å synliggjøre den forsvunne samiske kulturen i Ullsfjord-området.

Bak arrangementet er Lakselvbukt utviklingslag, Lakselvbukt husflidslag ja Gáisi språksenter.

Les også Slik skal forsoningen skje i Norge: Her er de 17 tiltakene

forsoning lavvo

– Vi er ikke ekte samer

Ideen til denne dagen ble unnfanget i vinter. Da deltok Benonisen i et koftekurs.

Benonisen forteller at det krevde mot å vise at hun er same.

Jeg har hatt en type samisk kjole tidligere, som er veldig neddempet. Så tenkte jeg at nå er tiden inne for å få til en kofte. Derfor meldte jeg meg på koftekurs. Så i dag er det første dagen jeg har kofte på meg, forklarer Benonisen.

Leder i Lakselvbukt husflidslag Marny Guttormsen (67) forteller at hun heller ikke har snakket så høyt om det at hun er same.

Hun pleier å kle seg i kofte bare fordi hennes bestemor og bestefar snakket samisk og var samer.

Marny Guttormsen

STOLT: Leder i Lakselvbukt husflidslag Marny Guttormsen er stolt og glad for at bygda har fått en egen dag der de kan vise frem sjøsamisk kultur.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Her har alt det samiske «bestandig» vært kontroversielt. Vi har lenge følt en skam over å fortelle og vise at vi er samer.

Mange vil fortsatt ikke godta at det bor og lever samer i dette området.

– Mange her sier at vi som bor her ikke er ekte samer. Ekte samer er bare de som bor i Finnmark, forteller Guttormsen.

Les også Frp vil ikke beklage til norske samer: – Vi må gå videre

Stortinget sier i dag unnskyld til samer og kvener for uretten som er begått mot dem. Bare Finnmarks største parti stemmer imot, fordi Frp mener samene har fått beklagelser nok. Sametingspresidenten er sjokkert og provosert.

Levende samisk kultur

Opplysninger fra språkforskeren Jens Andreas Friis (1821–1896) viser at i 1861 var befolkningen i Ullsfjord i stor grad samer.

Ullsfjord var det første området der forskeren Jens-Ivar Nergård gjennomførte sin feltforskning i 1975–1977.

Sameflagg i Lakselvbukt

Sameflagget vaier i Lakselvbukt. I bakgrunnen ser man Lakselvtindan, som er en del av Lyngsalpene. Store Lakselvtinden ligger 1616 meter over havet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I Nergårds bok «Forsoning med tapt tid – Samisk oppgjør med urett og kolonisering» kommer det frem at området fikk fra 1700-tallet også norske og finske (kvenske) bosettere.

I tillegg kom svenske reindriftssamer til området med flokkene sine sent på 1700-tallet.

I Ullsfjord levde en sterk samisk tradisjon. Samisk språk ble brukt som dagligspråk.

Jens-Ivar Nergård

GLAD: Forfatter og professor emeritus Jens-Ivar Nergård var glad for å være invitert til sjøsamisk dag. Her fortalte han om sin første feltforskning i 1975 – 1977.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Folketellingen i 1910 oppgir at 57 prosent av innbyggerne var samiske. 1 prosent var kvenske. 42 prosent var norske.

49 prosent brukte samisk språk i dagligtalen. 42 prosent brukte norsk.

Det er stor forskjell på det han fikk se under sjøsamisk dag og det som møtte ham i Lakselvbukt på 1970-tallet.

Da var det nesten ingen som snakket offentlig om det samiske. Og kontrasten kan ikke bli større enn til i dag. Nå er folk samlet i et helt for det samiske. Til og med har mange kofte på seg, sier Nergård og smiler.

Les også Her er åtte sentrale funn i sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Rapporten holdes av en ukjent person.

Usynliggjøring av samisk kultur

Fornorskningen oppnådde sine mål i det samiske miljøet i området.

Ved folketellingen i 1950 brukte bare 2 prosent samisk som dagligspråk.

– Fornorskningspolitikken bidro sterkt til å usynliggjøre de samiske miljøene i Ullsfjord, fastslår Nergård.

Mye tyder på at det er bestemor- og bestefarsgenerasjonen som nå står frem med sin samiskhet.

De er alle født i den mørkeste fornorskningstiden.

Niklas Labba

FORNØYD: Gáisi språksenter har et eget kontor i Lakselvbukt. Leder i språksenteret, Niklas Labba, mener språksenteret er en viktig støttespiller for samisk språk- og kulturarbeid.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder i Gáisi språksenter Niklas Labba er fornøyd med sjøsamisk dag.

– Fantastisk at så mange kom. Det tyder på at Sametingets arbeid med språksentre fungerer. Stadig flere tør å vise at de er samer, sier Labba.

Sandra Marja West

BRA ARRANGEMENT: Sametingsrådets rådgiver, Sandra Marja West, skryter av det folk i Lakselvbukt har fått til med sjøsamisk dag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingsrådets rådgiver, Sandra Marja West (NSR), er selv vokst opp i ei lita bygd.

Hun er fra Manndalen i Kåfjord, men er bosatt i Tromsø.

– Jeg ser mye av det samme her som i Manndalen. Her jobber også folk sammen på dugnad for det samiske og for å få til arrangementer. Det kan sammenlignes med arbeidet med Riddu Riđđu festivalen i Manndalen, mener West.

Hun trekker spesielt frem arbeidet med å rekonstruere Ullsfjord-kofta.

– Et viktig arbeid, mener West.

Jeg er stolt av å bære kofta. Jeg syns at den ble så fin, sier en smilende Mari-Ann Benonisen.

Les også Bruker sterke effekter for å lære 6000 ungdom om samer og kvener

Fra venstre Kristoffer Anker (i bakgrunnen), Mikkel Soleng Rundberg og Astrid Serine Hoel

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen