Torsdag er den tredje og nest siste dagen i rettssaken mellom Sametinget og staten.
Sametinget har saksøkt staten med påstand om at staten burde ha konsultert dem før vedtaket om elektrifisering av Melkøya ble fattet
I tillegg mener Sametinget at staten ikke har utredet konsekvensene av vedtaket godt nok.
Staten er uenig i begge punktene.
Sametinget ved Silje Karine Muotka har saksøkt staten.
Foto: Ellinor Halvari / NRKDe mener Sametinget har blitt konsultert, og vil bli konsultert i enkeltsaker som hører til elektrifiseringa av Melkøya.
Dagen i retten er satt av til vitneforklaringer. Sametinget har kalt inn to vitner, mens staten har ett.
Her får du en oversikt over hva Sametinget og staten er uenige om:
Sameloven
I sameloven står det at Sametinget og andre samiske interesser skal bli konsultert når norske myndigheter behandler saker som gjelder samiske interesser.
Konsultasjon betyr å spørre om råd eller å rådføre.
Uenigheter
Striden om konsultasjonsplikten handler om dette:
I Sameloven står det nemlig:
«Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke for saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet på samme måte.»
Staten mener det er denne setninga som ligger til grunn for at konsultasjonsplikten ikke lå til grunn for Melkøyavedtaket.
Sametinget uenig
Sametinget på sin side argumenterer for at det er en annen setning i samelovens paragraf 4-1 som må vektlegges:
«I saker som er knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur, gjelder bestemmelsene i kapitlet her for tiltak og beslutninger som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, eller som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i tradisjonelle samiske områder.»
Sametinget mener nemlig Melkøyavedtaket vil påvirke tradisjonelle samiske områder og næringer, og at de dermed burde vært konsultert.
– Nesten ingen kunnskap om hva reindrift er
Det er liten tvil om at elektrifiseringa av Melkøya vil påvirke reindrifta i Finnmark.
Det er derimot usikkerhet om hvor mye reindrifta vil påvirkes. Sametinget har kalt inn Ivar Bjørklund ekspertvitne.
Bjørklund er pensjonert professor i kulturvitenskap. Samisk kultur og reindrift er hans fagfelt.
Han er ikke i tvil om hvor stort inngrepet som følge av Melkøya vil bli.
– Det er noe som får enorme konsekvenser. Vi har aldri vært i nærheten av den type inngrep. Alta-saken var en relativt beskjeden sak sammenlignet med dette, sier Bjørklund i retten.
– Bit for bit
– Kan du si litt mer om hva arealinngrep betyr for reindriftsnæringen, spør Sametingets advokat.
– Det er ikke så lett å forstå det, for i det norske samfunnet er nesten ingen kunnskaper om hva reindrift er og hvordan reindrift fungerer, fortsetter Bjørklund.
Ivar Bjørklund mener at inngrepene vil påvirke reindrifta enormt. Pga. sykdom ble forklaringa avgitt over nett.
Foto: Hanne Larsen / NRKVidere sier han at «alle» forstår at reindrifta er arealkrevende.
– Men det handler i ekstrem grad også om fleksibilitet og kunnskaper. Og hvis man ikke har innsikten i hvordan reindrift fungerer, så blir ting veldig galt, sier han.
Bjørklund retter kritikk mot norske myndigheters politikk, eller det han mener er manglende politikk, om en oversiktlig og helhetlig begrensning av naturinngrep.
Han svarer på Sametingets advokats spørsmål om «bit for bit»-politikk.
– Man opplever hyttefelt der, og man opplever ei kraftlinje der, en vei her, gruveanlegg og kanskje vindkraftplaner. Det er bit for bit. Det ikke er ett inngrep som ødelegger eksistensgrunnlaget, forklarer han.
- Allan Klo
Melkøya
Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG er ett av Europas største funn av naturgass, samt anlegget som kjøler ned gassen slik at det kan selges til utlandet.
Regjeringa ved Ap og Sp, med støtte fra andre i Stortinget har bestemt at anlegget skal drives med elektrisitet fra land.
- Gunnar Sætra
Vindkraft eller gasskraft?
Nå er det nemlig et gasskraftverk som produserer elektrisiteten til anlegget på Melkøya.
Det årlige utslippet er på 900.000 tonn CO₂, og er Norges tredje største utslippspunkt for klimagasser.
- Ellinor Halvari / NRK
Dette er Sametingets hovedpunkter
Saken som Sametinget fører, er bygd på to punkter.
- For det første mener Sametinget at staten ikke har oppfylt kravene for konsekvensutredning.
- For det andre mener Sametinget at staten ikke har fulgt konsultasjonsplikten.
– Etter vår mening er det såpass alvorlige saksbehandlingsfeil som har ført til at vedtaket ikke er lovlig, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.
Staten mener de ikke har gjort feil
Staten på sin side mener de ikke har brutt loven og at vedtaket ikke lider av saksbehandlingsfeil.
I tillegg mener de at eventuelle feil ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold, og at eventuelle feil ikke medfører at vedtaket om å elektrifisere Melkøya er ugyldig.
- Stian Strøm
Derfor er Melkøya-saken så kontroversiell
I vedtaket om å elektrifisere Melkøya, er det lagt til grunn at det skal bygges en større kraftlinje i Finnmark.
Kraftlinja med en kapasitet på 420 kilovolt skal levere strøm til anlegget. I tillegg må det bygges ut vindkraftverk som faktisk produserer strømmen.
Summen av alle byggeplanene og naturinngrepene som er planlagt, gjør at de fleste finnmarkinger er imot planene.
Statnett-topp vitner
Statens vitne i saken er konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, Gunnar Løvås.
Statnett er myndigheten som behandler forespørsler om kraftforbruk fra kraftnettet, inkludert Melkøya-elektrifiseringen.
Han har forståelse for at det kan bli mange aktører å holde styr på i saken om Melkøya, men forklarer Statnetts rolle slik:
– Vi styrer i praksis kraftverk og vi styrer de store forbrukerne for å sikre balanse. Vi er en operativ, utøvende aktør, mens det er NVE og departementet som har ansvaret for å utvikle underlaget for politikken.
Løvås forteller videre i retten at Statnett har bokført minst 18 millioner på utredninger om reindrift, naturmangfold, friluftsliv i forbindelse med Melkøya.
– Både klimapolitikken og ønsket om elektrifisering har i stor grad skjedd etter 2019. Det har vært en ekstrem vekst i forespørsler hos oss i de tre, fire siste årene, sier han i retten.
Også Statnett-topp Gunnar Løvås deltok over nett.
Foto: Jarle Nyttingnes / StatnettRegjeringsadvokat Anders Blakstvedt spør om det er behov for å opprette ny kraftproduksjon for å levere kraft til Melkøya.
– Vi sier at vi skal klare å levere strøm til både Melkøya og de andre aktørene vi har sagt ja til uten at det må etableres ny kraftproduksjon.
– Men det vil påvirke prisene og sårbarhetene i kraftsystemet, så det er gode grunner til at energimyndigheter og samfunnsaktører i nord er opptatt av å ta vare på en viss form for balanse mellom produksjon og forbruk. Det har med å gjøre systemet mer robust og håndtere et større mangfold av ulike driftssituasjoner der ting kan skje, svarer Løvås.
