Hopp til innhold

Politiet etterforsker felling av bjørn i Tana

Etterforskningen skal avdekket om bjørnen ble skutt i nødvergesituasjon.

Bjørnen ble skutt i 22-tiden mandag kveld i sørenden av Máskevárri i Tana.

– Når en bjørn blir skutt, så er det vanlig at politiet drar ut og når det ikke er et fellingslag som skyter. Og i dette tilfellet var det ikke et fellingslag som skjøt, og da er det vanlig at politiet kommer, sier politibetjent Helene Gran Øverli til NRK.

Sammen med Statens naturoppsyn dro politiet til området hvor bjørnen ble skutt.

Gran Øverli sier politiet nå skal undersøke om fellingen er lovlig eller ikke.

– I dette tilfellet så er det formentlig når den angrep sau, sier hun.

Det var gitt fellingstillatelse på bjørnen fordi den har drept og skadet mye sauer i Tana.

Helene Gran Øverli forteller at de som skjøt, var ute for å se etter flere drepte og skadde sau, og at fellingen skal ha oppstått i forbindelse med det.

– Var det død sau der bjørnen ble skutt?

– Ja, rett ved siden av, svarer Øverli.

Helene Gran Øverli

UNGBJØRN: Bjørnens tenner skal undersøkes for å fastslå alderen på den. Politibetjent Helene Gran Øverli anslår at den kan være cirka to-tre år.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Kan være to bjørner i området

Virksomhetsleder i Tana kommunes utviklingsavdeling Frank Martin Ingilæ opplyser at det er statsforvalteren som har gitt fellingstillatelse.

Han informerer også at de som til slutt endte opp med å skyte bjørnen selv har meldt fra til politiet.

– Slik jeg har forstått det så har det vært en nødvergesituasjon, forteller han.

Politibetjent Helene Gran Øverli sier situasjonen kan defineres som nødverge, men legger til:

– Det er det etterforskningen vår må avdekke, sier hun til NRK.

Hun forteller at de involverte partene vil bli avhørt, og at bjørnen skal undersøkes nærmere.

Frank Martin Ingilæ sier at det ifølge skadefellingslederen kanskje kan være en bjørn til i området.

– Det må vel DNA-testes for å se om det er samme bjørn som har tatt alle sauene som er skadet i Tana, sier han.

Videre forklarer Ingilæ at det har vært observert en ung bjørn ved viltkamera i nærheten av død sau.

Han mener også at det ikke er usannsynlig at den samme bjørnen har vandret over store deler av kommunen.

– For sauenæringen i Tana er det veldig bra at det er tatt ut slagbjørn som dreper sau, understreker han.

Det var kun fellingstillatelse på én bjørn. Jakta som det kommunale fellingslaget har drevet er derfor avsluttet inntil videre.

Det er andre gang på kort tid at det er gitt fellingstillatelse av bjørn i Tana kommune.

Sau drept av bjørn i Tana

SAU DREPT AV BJØRN: Bilde av sau drept av bjørn i Tana nylig, i det samme området der bjørnen nå er skutt, denne sommeren. Bildet er ikke tatt i forbindelse med den bjørnen som nå er skutt.

Foto: Statens Naturoppsyn

Seksjonsleder for seksjon for rovvilttiltak i Statens naturoppsyn, Veronica Sahlèn, sier til NRK at SNO ikke ønsker å uttale seg i saken.

– Vi kan bekrefte at det i denne saken er påberopt nødverge. Det er politiet som etterforsker saken og SNO uttaler seg ikke ytterligere i slike saker, opplyser hun til NRK.

Bjørnen søker til nye områder

NIBIO-forsker, Paul-Eric Aspholm spekulerer i at bjørnen som har tatt sau i Tana den siste tiden nylig har blitt forlatt av moren, spesielt med tanke på at det er to bjørn som er observert i området.

Hanner jobber ofte sammen mens de enda er unge før de også skiller lag.

Bjørn er usosiale dyr, og med en økt bjørnebestand må de dra til nye områder for å kunne leve på sin naturlige måte.

Paul Eric Aspholm er forsker ved NIBIO i Sør-Varanger.

FORSKER VED NIBIO: Paul-Eric Aspholm er en av forskerne som skal kartlegge bjørn i Karasjok kommune.

Foto: Kristin Humstad / NRK

Oversikt over bjørn

Aspholm sier videre at det er helt andre forhold i Tana enn i nabokommunen Karasjok. Og at bjørn er god til å tilpasse seg.

NIBIO har gjennomført et prosjekt i sommer som skal få en oversikt over antall bjørn i Karasjok-området.

Det gjøres ved innsamling av hårprøver som skal sendes inn til en DNA-analyse.

Aspholm er spent på analysene.

Vi vet ikke hvor mange bjørn vi har før vi har kjørt DNA-analysene våre.

Det forventes at resultatene av analysene kommer i september eller oktober.

Aspholm opplyser at feltarbeiderne under prosjektet ikke har sett bjørn, til tross for at de har vært i områder der man kunne forventet å møte på bjørn.

Undersøkelsen har vist at bjørnen egentlig er ganske sunn i området. De holder seg relativt unna folk, sier Aspholm videre.

Frykter konsekvensene

Piera Jovnna Anti er en av feltarbeiderne som sjekker bjørnehår-fellene for NIBIO. Han er positiv til prosjektet som skal gi en oversikt over bjørnebestanden.

Per John Anti

REINEIER OG PROSJEKTARBEIDER: Piera Jovnna Anti mener prosjektet er viktig for reindriften.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Det er 48 feller under prosjektet som skal kartlegge antall bjørn, og hvor bjørnen beveger seg.

Bjørnehår-fellene består av kvister og lyng med luktestoffer på som skal tiltrekke bjørnen. Rundt dette er det satt en piggtråd som bjørnen må under. Disse piggene skal ta tak i løst hår som samles inn og sendes til DNA-analyse.

Piera Jovnna frykter konsekvensene en økt bjørnebestand vil ha for reindrifta og mener bjørnebestanden må reduseres hvis den øker for mye. Ellers vil det få konsekvenser.

De sprer seg utover, og jeg frykter de går nordover og til kalveflokkene om våren. Det er ikke bra, sier Piera Jovnna.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.