Hopp til innhold

Per (76) forstår seg ikke på NAVs nettsider

Pensjonisten fra Karasjok har aldri fått til å fylle ut et NAV-skjema på internett, og skjønner ikke hva slags økonomisk hjelp han kan få av etaten. Han er en av flere eldre som dermed kan ha gått glipp av pengestøtte fra det offentlige.

Per Nilsen Varsi (76)

DETTE ER IKKE LETT: Per Nilsen Varsi (76) fra Karasjok sliter med de nettbaserte og selvbetjente tjenestene fra NAV.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det er sikkert en del støtte å få for oss eldre. Men hvordan skal man få tilgang til den hjelpen når alt er på nett. Jeg har ikke det ringeste peiling på hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke med det der internettet.

NAVs selvbetjeningstjenester på internett er en ukjent digital verden for Karasjok-bosatte Per Nilsen Varsi. Pensjonisten sliter blant annet med det byråkratiske og vanskelige språket.

Han er av mange eldre finnmarkinger, samer og kvener som har tapt hele eller deler av skolegangen som følge av krigen (se faktaboks).

– Kan du ha gått glipp av pengehjelp fra NAV?

– Vanskelig å si for meg, for jeg vet jo ikke hva jeg har krav på. Vi eldre forstår jo ikke hvor man skal lete etter informasjon om dette. Av og til ser man jo i avisa at det er mulig å søke på et og annet, men når man ikke forstår hvor og hvordan man skal søke, eller fylle ut skjemaer...

Husker ingenting fra deler av skolegangen

Pensjonisten vokste opp i samegrenda Sirma, i Karasjoks nabokommune Tana.

I hjembygda hørte han lite eller ingenting norsk i barndommen, frem til skolestart. På skolen forstod han dermed ikke undervisningsspråket.

NAVs nettsider tilbyr informasjon på samisk, Per Nilsen Varsi sitt morsmål (ekstern lenke).

Men det hjelper ikke han. Opplæring i å lese og skrive samisk fikk han ikke de årene han gikk på skolen.

Da gjaldt fornorskningspolitikken. Samisk var ikke akseptert å bruke i skolen – verken i undervisningsøyemed eller i skolegården.

Varsi kan dermed ikke huske å ha lært noe som helst på grunnskolen i Tana, i etterkrigsårene som 8-10-åring mellom 1947 og 1949.

– Hvorfor ikke?

– Det var jo ingen lærere der som snakket et språk jeg forstod. De kunne jo ikke samisk. Norsk lærte jeg først da jeg begynte på yrkesskolen. Der ble jeg mobbet. Men – heldigvis skjønte jeg ikke at jeg ble mobbet, forteller Varsi.

NAV må bli flinkere

Informasjonen han får fra NAV eller klarer å finne frem til selv, er vanskelig å skjønne.

– Det er mange fremmedord. Da må jeg i ordboka for å se hva ordet betyr. Jeg må lese flere ganger gjennom før jeg kanskje skjønner innholdet, forteller pensjonisten.

Per Nilsen Varsi vil gjerne at NAV blir flinkere å informere dem som er i samme situasjon som han.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.