Hopp til innhold

Advokáhta: – Bieggafápmorusttet huksen lea lobiheapme

Go huksenbarggut guovdu Jillen-Njaarke orohaga johtolaga cagget ealu beassamis geasseorohahkii, de gažada orohat-advokáhtta bieggafápmorusttega-prošeavtta lobálašvuođa.

Bildemontasje med Øyfjellet og advokat Pål Gudesen

LOBIHEAPME: Advokáhta Pål G. Gudesen áigu diggái áššiin.

Foto: DALAN ADVOKATFIRMA / OLE HENRIK KAPPFJELL

– Dát lea lobiheapme go boazodoallolágas čuožžu čielgasit ahte johtingeainnu johtolat galgá bissut rabasin johttisiidii, muhto go johtolat lea giddanan bieggafápmorusttega- prošeavtta geaidnohuksemiid geažil, de ii beasa eallu dan meattá, čilge advokáhtta Gudesen.

Jillen-Njaarke orohaga advokáhtta ballá Øyfjella johtolaga Vefsn suohkanis Nordlánddas bissut gitta boahtte áigái maid, jus huksejeaddjit besset cegget bieggaturbiinnaid nugo leat plánen.

Dát lea su mielas duođalaš ášši.

Huksenbarggut leat stuorra hástalussan

Jillen-Njaarke orohaga boazosápmelaš Ole Henrik Kappfjell lea heađástuvvan go čora mas lea guoktelogi heagga lea báhcán várrái geaidnohuksemiid duohkái.

Ja son ii dieđe vuos mo son galgá daid oažžut doppe vulos.

Ole-Henrik Kappfjell

OHCALA BARGORÁFI: Ole-Henrik Kappfjell ohcala bargoráfi go bargá bohccuiguin.

Foto: Dan Jåma

– Midjiide lea stuorra hástalussan dat go johtolat lea gitta ja min miesseálddut eai beasa meattá huksenbáikki, čilge Kappfjell.

Ruoŧa Eolus Vind AB nammasaš bieggafápmorusttet-fitnodat lea ožžon lobi Norgga eiseválddiin hukset 72 bieggaturbiinna gasku Jillen-Njaarke johtingeainnu.

Orohahkii lea johtingeaidnu áibbas dárbbašlaš, go orohaga eallu lea ruvgalan seammá duvdagiid juohke jagi áiggiid čađa.

Nugo dál lea dilli Øyfjellas, de eai oainne orohatolbmot ahte sihke boazoealáhus ja bieggafápmoealáhus birgejit guovllus bálddalaga.

Lohká saji goappaš ealáhusaide

Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtačálli Tony Christan Tiller (Olgeš) lea digaštallan dán ášši medias.

Sus lea jáhku čovdosii mii lea buorrin guktui beliide. Ii ge mieđa prošeavtta lobiheapmin.

– Mii eat leat goassige mearridan johtolaga giddet, go boazodoallolágas boahtá ovdan ahte gidden lea lobiheapme, dadjá son.

Statsekretær Tony Tiller (H) i Olje– og energidepartementet

II LOBIHEAPME: Stáhtačálli Tony Christian Tiller ii oainne makkár ge boasttuvuođaid huksenbargguid oktavuođas.

Foto: Høyre

Muhto doppe han leat ain bohccot mat eai beasa meattá huksejeaddjiid?

– Dat lea oainnat nu ahte eanaš bohccot leat beassan meattá. Huksejeaddji galgá bissehit bargamis jus muosehuhttet johtima, dadjá Tiller.

Son vuohttá maid heajos gulahallama ja unnán buorredáhtolašvuođa bealálaččaid gaskka, ja oaivvilda saji guktuid beliide boahtteáiggis.

Vindkraftområde, Øyfjellet under utbygging våren 2020.

GEINNODAT: Dákko dat johtet Jillen-Njaarke bohccot geasseorohahkii.

Foto: Eolus Vind AS

Ballá boahtteáiggis

Ole Henrik Kappfjell lea ain eahpesihkar mo sii galget olles ealuin beassat geasseorohahkii.

Muhto dat mii vuorjá su eanemusat lea boahtteáigi, go su áddejumi mielde ii leat sadji sihke ellui ja bieggaturbiinnaide.

– Mu mielas lea dál juo hástalussan dálá dilálašvuohta, ja mun in ipmir mo sii sáhttet čuoččuhit ahte guovllus sáhttet goappaš ealáhusat birget. Dat lea veadjemeahttun, dadjá Kappfjell.

Korte nyheter

  • Vinterføre i nord – ber bilister bruke vinterdekk

    Troms og nordlige deler av Nordland våknet mandag morgen til snø på en rekke veier, helt ned sjøen.

    – Det er vinterføre i store deler av Troms, sier Monika Stane, trafikkoperatør ved Vegtrafikksentralen Nord, til NRK.

    Foreløpig har Vegtrafikksentralen ikke mottatt mange meldinger om bilister som har kjørt av veien eller slitt på årets første vinterføre med å komme seg frem.

    – Vi oppfordrer bilister til å bruke riktige dekk og ta det med ro i trafikken, og kanskje beregne litt ekstra tid.

    – Hvis man fortsatt ikke har byttet enda, hva bør man gjøre da?

    – Da bør man absolutt gjøre det.

    Vegvesenet melder om glatte kjøreforhold på store deler av veinettet i Troms og Finnmark, samt i Nordland nord for Fauske og i store deler av Lofoten.

    Klokken 07.44 melder Troms politidistrikt om utforkjøring på E6 i Målselv. En taxi med passasjer i har kjørt av veien. Ingen personer er skadet.

    vv

    Snødekte veier i nord – ber folk bruke vinterdekk

    Mandag morgen er det glatt over store deler av Nord-Norge. Flere steder i Troms har kjøretøy fått problemer i morgentimene.

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet