Hopp til innhold

Nytt år, nytt navn

Nå fases begrepet «Sámi Radio» ut. Sara K. Hætta, som ledet de første faste sendingene i 1946, synes det samiske medietilbudet kunne fortsatt under samme navn som før.

Sara K. Hætta

Som 21-åring i 1946 leder Sara K. Hætta de første samiske radiosendingene. Innholdet består innledningsvis av oversatte norske avisartikler. - Studioet var så lite, så lite. Det er noe annet enn det de har i dag, sier Hætta.

Foto: Kenneth Hætta

Fra nyttår bytter NRK Sámi Radio navn til NRK Sápmi.

– De kunne beholdt det samme navnet, sier Sara K. Hætta fra Kautokeino.

Hennes nord-samiske dialekt klang på de første faste samiske radiosendingene vinteren 1946.

Sara K. Hætta

Sara K. Hætta er den første programlederen for samiske sendinger i Norge. Her i sitt hjem i Norges største kommune har Hætta skrevet bok om fastboende samer, som hun ga ut før jul.

Foto: Kenneth Hætta

64 år senere har befolkningen i Norge blitt del av en multimedial hverdag, i bygd og by, ved kysten og på fjellet.

Mange kopler seg på høyhastighetslinjer for å benytte seg av medietilbud, enten det gjelder lyd, bilde eller tekst – radio, TV, tekst-tv eller Internett.

Hver åttende husstand i Norge har fiber, i følge Statistisk sentralbyrå (september 2010).

Kott i Tromsø

I høytiden 1946 siden hadde samiske sendinger nylig blitt igangsatt. Mikrofonen var plassert i et lite kott i Ishavsbyen, men stemmen til Sara K. Hætta nådde langt forbi Tromsdalstinden.

Samer kunne reise med i flere timer for å høre på sendingene fra Tromsø.

Radioapparatene ble gjerne omkranset av opptil 20 personer i Finnmark, fullstendig nedbrent etter tyskernes «brent jord»-taktikk.

Radioens plass som nyhetsopplyser i Norge hadde blitt befestet under krigen. Antallet radiolisenser økte kraftig. Flere mellombølgesendere ble satt opp. FM var noe helt nytt under utvikling i etterkrigstidens Europa.

Kontroversielt

Harstadmannen Lars Normann Sørensen hadde reist mye rundt i de samiske områdene etter at han ble programsekretær i «Finnmark Kringkaster» i 1934.

Julaften 1936 ble det gjort opptak av en samisk gudstjeneste i Polmak kirke i Tana i Øst-Finnmark. Dette var første gang samisk ble sendt på eter over fjell og frodige daler.

Nå så Sørensen mulighet for at også samene skulle få skinne i radioens gullalder. Han plugget i mikrofonen og slapp minoriteten til uten å spørre alle som mente de burde vært spurt.

Freden var truet. Mange mente at samene skulle legge av seg sitt språk og sin kultur og bli nordmenn «i sinn og skinn». Årelang strid fulgte, mens sendingene fortsatte fra Tromsø og Vadsø.

Senere vokste det samiske tilbudet i takt med forståelse og aksept for at samene skulle få være samer også i framtiden. I tur og orden kom nordisk samisk radiosamarbeid, utvidelse av arbeidsstokken og sørsamiske og lulesamiske programmer på plass.

Bort fra utlendighet

I 1976 gikk NRK Sámi Radio bort fra utlendighet og kunne for første gang sende fra Karasjok.

Sara K. Hætta

«Kringkastingens sendinger på samisk er verdens første av sitt slag», heter det i utklippet fra 1946.

Foto: Kenneth Hætta

Virksomheten som ikke hadde hatt noe navn, utenom nyheter på samisk, fra sameredaksjonen, ble nå døpt «Sameradioen». Dette skulle være medietilbudet av og for samer, på radio.

Så fulgte distriktskontorstatus, kringkastingsbygg i Karasjok, TV-virksomhet, nettpublisering og større urfolkssatsning.

I 1992 ble navnet endret fra «Sameradioen» til «NRK Sámi Radio», som kan oversettes til «NRK Samisk radio».

I dag er NRK Sámi Radio ikke lenger et distriktskontor, men en av fem divisjoner i NRK.

Ufullstendig

Navnet på tilbudet som på folkemunne fremdeles går under navnet «sameradioen» i nordområdene, har lenge vært mindre beskrivende enn i 1976.

Innholdet i medietilbudet er samisk, selv om selve språket både er de ulike dialektene av samisk og norsk. Men radio er bare en del av det «sameradioen» har drevet med de siste årene.

Nils Johan Heatta

Etter nyttår er Nils Johan Heatta sjef for NRK Sápmi.

Foto: Kaland, Ole/NRK

I høst vedtok direktørene i NRK etter forslag fra NRK Sámi Radio å endre navnet til NRK Sápmi.

I utredningen som la grunnlaget for Sametinget i Norge, som åpnet i 1989, heter det at det samiske begrepet «Sápmi» finnes i alle samiske dialekter, i følge en artikkel skrevet av den første sametingspresidenten, professor Ole Henrik Magga:

«Omfanget av begrepet går både på det geografiske arealet som utgjør det tradisjonelle samiske bosetningsområdet, og på den samiske folkegruppen selv. Det betyr derved både Sameland og samefolket».

Helt unødvendig

Sara K. Hætta, programlederen som i dag har blitt 85 år, har feiret høytiden i Indre Finnmark i minus tretti.

Etter vintersolverv venter befolkningen i Kautokeino kommune på at sola skal komme til syne.

Innendørs lyser TV-er og flatskjermer opp på vidda.

Sara K. Hætta skjønner at radioen ikke lenger er enerådende. Hun mener likevel navnet til NRK Sámi Radio kunne forblitt ved det samme.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det gode, gamle navnet ikke kan brukes. Jeg synes det er unødvendig at folk skal måtte bli kjent med et nytt navn. Det tidligere navnet var brukbart, sier Sara K. Hætta.

«Alle» fra Kautokeino har et forhold til Sara K. Hætta, som også har vært jordmor og aktiv i politikken.

– De kunne eventuelt valgt et annet navn, som f.eks «Sámi Ságat» («samiske nyheter», red.amn.). Det ville ha inkludert både TV, radio og Internett. Begrepet «Sápmi» er noe nytt som folk har begynt å bruke og blir litt fremmed for oss som ikke er vant, sier Hætta og blar i et album med historiske bilder og avisutklipp.

– Begrenset bilde

Ledelsen i NRK Sámi Radio forteller at navneendringen har vært diskutert over flere omganger og år etter hvert som aktiviteten har blitt utvidet.

Behovet for å gjøre endringen nå har oppstått som følge av behov for en tydelig profil i anledning en verdenskonferanse for urfolkskringkastere, som skal arrangeres av NRK i 2012, ifølge Nils Johan Heatta (56), sjef i NRK Sápmi:

– Vårt navn har vært noe misvisende og gitt noe begrenset bilde av det vi holder på med. Det har særlig kommet frem i internasjonale sammenhenger, sier Heatta.

Korte nyheter

  • Brann i bolighus

    Det brenner i et hus på Hamneidet i Nordreisa kommune. Det melder Troms politidistrikt lørdag morgen. Nødetatene er på stedet. Beboerne på adressen er gjort rede for og det er ikke meldt om personskade. Skriver NRK Finnmark og Troms

    Brann i gartneri
    Foto: Vestfold interkommunale brannvesen
  • Støre håpar både Finland og Sverige snart blir Nato-medlemmer

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var fredag i Brussel der han møtte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg.

    Støre sa på pressekonferansen at han håpar både Sverige og Finland er medlemer i forsvarsalliansen innan Nato-toppmøtet i juli.

    – Alle allierte burde føle seg forplikta til å ratifisere dei to landa sine søknader, sa Støre.

    Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg
    Foto: Simen Ekern / NRK
  • Rektor: – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærere

    I den nye stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunn blir det nok en gang slått fast at det er stor mangel på samisklærer i Norge.

    Fordi få samiske elever har samisk gjennom hele skoleløpet og i videregående skole, er det store utfordringer med å få rekruttert nok samisklærere.

    Dette er en utfordring som rektor Linda Jacobsen ved Oslo samiske skole, som er en del av Nedre Bekkelaget skole, kjenner godt til.

    – Vi hadde utlyst en stilling nå, og fikk en kvalifisert søker. Men søkeren takket dessverre nei, sier Jacobsen.

    Skolen fikk nylig besøk av Sametinget og statsrådene i Kunnskapsdepartementet, som ville fortelle om den nye stortingsmeldingen.

    Flere av elevene, som fikk hilse på gjestene, ga uttrykk for at de kan tenke seg å bli samisklærere.

    Jacobsen mener det er viktig å ta elevenes engasjementet på alvor.

    Skolen merker stor interesse for å lære samisk i Oslo.

    – Skulle ønske det var lettere å få tak i samisklærer. Vi har flere elever som ønsker opplæring i samisk. Vi skulle gjerne hatt flere lærer, sier hun.

    Over hele landet er det nå prekær mangel på samisklærere og førskolelærere.

    Stortingsmeldingen skal følges opp med tiltak av Sametinget og regjeringen (ekstern lenke - regjeringen.no).

    Linda Jacobsen
    Foto: Mette Ballovara / NRK