Hopp til innhold

Nytt år, nytt navn

Nå fases begrepet «Sámi Radio» ut. Sara K. Hætta, som ledet de første faste sendingene i 1946, synes det samiske medietilbudet kunne fortsatt under samme navn som før.

Sara K. Hætta

Som 21-åring i 1946 leder Sara K. Hætta de første samiske radiosendingene. Innholdet består innledningsvis av oversatte norske avisartikler. - Studioet var så lite, så lite. Det er noe annet enn det de har i dag, sier Hætta.

Foto: Kenneth Hætta

Fra nyttår bytter NRK Sámi Radio navn til NRK Sápmi.

– De kunne beholdt det samme navnet, sier Sara K. Hætta fra Kautokeino.

Hennes nord-samiske dialekt klang på de første faste samiske radiosendingene vinteren 1946.

Sara K. Hætta

Sara K. Hætta er den første programlederen for samiske sendinger i Norge. Her i sitt hjem i Norges største kommune har Hætta skrevet bok om fastboende samer, som hun ga ut før jul.

Foto: Kenneth Hætta

64 år senere har befolkningen i Norge blitt del av en multimedial hverdag, i bygd og by, ved kysten og på fjellet.

Mange kopler seg på høyhastighetslinjer for å benytte seg av medietilbud, enten det gjelder lyd, bilde eller tekst – radio, TV, tekst-tv eller Internett.

Hver åttende husstand i Norge har fiber, i følge Statistisk sentralbyrå (september 2010).

Kott i Tromsø

I høytiden 1946 siden hadde samiske sendinger nylig blitt igangsatt. Mikrofonen var plassert i et lite kott i Ishavsbyen, men stemmen til Sara K. Hætta nådde langt forbi Tromsdalstinden.

Samer kunne reise med i flere timer for å høre på sendingene fra Tromsø.

Radioapparatene ble gjerne omkranset av opptil 20 personer i Finnmark, fullstendig nedbrent etter tyskernes «brent jord»-taktikk.

Radioens plass som nyhetsopplyser i Norge hadde blitt befestet under krigen. Antallet radiolisenser økte kraftig. Flere mellombølgesendere ble satt opp. FM var noe helt nytt under utvikling i etterkrigstidens Europa.

Kontroversielt

Harstadmannen Lars Normann Sørensen hadde reist mye rundt i de samiske områdene etter at han ble programsekretær i «Finnmark Kringkaster» i 1934.

Julaften 1936 ble det gjort opptak av en samisk gudstjeneste i Polmak kirke i Tana i Øst-Finnmark. Dette var første gang samisk ble sendt på eter over fjell og frodige daler.

Nå så Sørensen mulighet for at også samene skulle få skinne i radioens gullalder. Han plugget i mikrofonen og slapp minoriteten til uten å spørre alle som mente de burde vært spurt.

Freden var truet. Mange mente at samene skulle legge av seg sitt språk og sin kultur og bli nordmenn «i sinn og skinn». Årelang strid fulgte, mens sendingene fortsatte fra Tromsø og Vadsø.

Senere vokste det samiske tilbudet i takt med forståelse og aksept for at samene skulle få være samer også i framtiden. I tur og orden kom nordisk samisk radiosamarbeid, utvidelse av arbeidsstokken og sørsamiske og lulesamiske programmer på plass.

Bort fra utlendighet

I 1976 gikk NRK Sámi Radio bort fra utlendighet og kunne for første gang sende fra Karasjok.

Sara K. Hætta

«Kringkastingens sendinger på samisk er verdens første av sitt slag», heter det i utklippet fra 1946.

Foto: Kenneth Hætta

Virksomheten som ikke hadde hatt noe navn, utenom nyheter på samisk, fra sameredaksjonen, ble nå døpt «Sameradioen». Dette skulle være medietilbudet av og for samer, på radio.

Så fulgte distriktskontorstatus, kringkastingsbygg i Karasjok, TV-virksomhet, nettpublisering og større urfolkssatsning.

I 1992 ble navnet endret fra «Sameradioen» til «NRK Sámi Radio», som kan oversettes til «NRK Samisk radio».

I dag er NRK Sámi Radio ikke lenger et distriktskontor, men en av fem divisjoner i NRK.

Ufullstendig

Navnet på tilbudet som på folkemunne fremdeles går under navnet «sameradioen» i nordområdene, har lenge vært mindre beskrivende enn i 1976.

Innholdet i medietilbudet er samisk, selv om selve språket både er de ulike dialektene av samisk og norsk. Men radio er bare en del av det «sameradioen» har drevet med de siste årene.

Nils Johan Heatta

Etter nyttår er Nils Johan Heatta sjef for NRK Sápmi.

Foto: Kaland, Ole/NRK

I høst vedtok direktørene i NRK etter forslag fra NRK Sámi Radio å endre navnet til NRK Sápmi.

I utredningen som la grunnlaget for Sametinget i Norge, som åpnet i 1989, heter det at det samiske begrepet «Sápmi» finnes i alle samiske dialekter, i følge en artikkel skrevet av den første sametingspresidenten, professor Ole Henrik Magga:

«Omfanget av begrepet går både på det geografiske arealet som utgjør det tradisjonelle samiske bosetningsområdet, og på den samiske folkegruppen selv. Det betyr derved både Sameland og samefolket».

Helt unødvendig

Sara K. Hætta, programlederen som i dag har blitt 85 år, har feiret høytiden i Indre Finnmark i minus tretti.

Etter vintersolverv venter befolkningen i Kautokeino kommune på at sola skal komme til syne.

Innendørs lyser TV-er og flatskjermer opp på vidda.

Sara K. Hætta skjønner at radioen ikke lenger er enerådende. Hun mener likevel navnet til NRK Sámi Radio kunne forblitt ved det samme.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det gode, gamle navnet ikke kan brukes. Jeg synes det er unødvendig at folk skal måtte bli kjent med et nytt navn. Det tidligere navnet var brukbart, sier Sara K. Hætta.

«Alle» fra Kautokeino har et forhold til Sara K. Hætta, som også har vært jordmor og aktiv i politikken.

– De kunne eventuelt valgt et annet navn, som f.eks «Sámi Ságat» («samiske nyheter», red.amn.). Det ville ha inkludert både TV, radio og Internett. Begrepet «Sápmi» er noe nytt som folk har begynt å bruke og blir litt fremmed for oss som ikke er vant, sier Hætta og blar i et album med historiske bilder og avisutklipp.

– Begrenset bilde

Ledelsen i NRK Sámi Radio forteller at navneendringen har vært diskutert over flere omganger og år etter hvert som aktiviteten har blitt utvidet.

Behovet for å gjøre endringen nå har oppstått som følge av behov for en tydelig profil i anledning en verdenskonferanse for urfolkskringkastere, som skal arrangeres av NRK i 2012, ifølge Nils Johan Heatta (56), sjef i NRK Sápmi:

– Vårt navn har vært noe misvisende og gitt noe begrenset bilde av det vi holder på med. Det har særlig kommet frem i internasjonale sammenhenger, sier Heatta.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.