Hopp til innhold

Mottok Fritt Ord prisen: – I dag er en seier for meg

Artist og menneskerettighetsforkjemper Ella Marie Hætta Isaksen ble i dag overrakt prisen Fritt Ords Honnør for hennes innsats for minoritetsvern og samiske urfolksrettigheter.

– I dag har jeg kofta på riktig vei for første gang etter at vi avsluttet Fosen-aksjonen, sa hun da hun innledet sin takketale i Fritt Ords lokaler i Oslo.

Hætta Isaksen var frontfigur under demonstrasjonene mot regjeringens manglende oppfølging av høyesterettsdommen om vindturbinene på Fosen i Trøndelag.

Fritt Ords Honnør tildeles henne for innsatsen under aksjonen, men også for at hun gjennom sitt kunstneriske arbeid også engasjerer seg for minoritetsvern og samiske urfolksrettigheter.

I talen la hun også vekt på at hun var stolt av å ha bidratt til en viktig legitimering av sivil ulydighet.

Samtidig påpekte hun var kanskje enda stoltere av å ha gitt kraften tilbake til en eldgammel protestform. Nemlig det med å vise sin misnøye og motstand mot noe ved å gå med kofta på vranga.

– Nå tror jeg alle har sett hvilken kraft som bor i 14 samer som vrenger kofta si. Og verden skal vite at når vi neste gang vrenger det fineste vi har, så mener vi alvor, sa Hætta Isaksen.

Med sine 25 år er hun en av de yngste som har mottatt denne prisen. Tanaværingen la ikke skjul på at prisen betyr svært mye for henne.

– Da jeg 23. februar vrengte kofta mi i protest, vrenger jeg den i dag tilbake i takknemlighet. I et liv i kamp, er det viktig å nyte de små seirene, og i dag er en seier for meg.

Fritt Ords Honnør består av et beløp på 100.000 kroner. Prisen deles ut av Stiftelsen Fritt Ords styre for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak.

Ella Marie Hætta Isaksen
Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Korte nyheter

  • Bivdet digaštallama sámi statistihka birra Norggas

    Sámediggeráđđi bovde digaštallat boahtteáiggi sámi statistihka Norggas. Dat boahtá ovdan Sámedikki preassadieđáhusas.

    – Maŋŋel 50 jagi oaidnemeahttunvuođas lea dál áigi ahte sámi álbmot oažžu saji maiddái statistihkas, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) preassadieđáhusas.

    Sámediggeráđđi lokte Sámedikki čilgehusa sámi statistihka birra digaštallamii Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis, gaskavahku geassemánu 7. beaivvi.

    Sámediggi čállá ahte reaidun adnojuvvo statistihkka áibbas mearrideaddjin gozihit norgga stáhta olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui.

    Sámediggeráđi mielas maid lea statistihkka lihkka dehálaš addimis politihkkáriidda ja eará mearrideddjiide dárbbašlaš dieđuid dárbbuid ja hástalusaid birra mat leat sámi servodagas.

    – Jus eat lohkkojuvvo, de eat vuhtiiváldojuvvo. Nu lea dilli odne, ja eat mii oaččo eambbo ávkkálaš statistihka ja dieđuid iežamet birra jus eat daga juoidá fargga. Mii fertet veardidit man guhká vel galgat bissut seamma dásis, lohka sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)
    Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK
  • Vil ha diskusjon om samisk statistikk

    Sametingsrådet inviterer til en diskusjon om fremtidens samiske statistikk i Norge, det kommer frem i en pressemelding.

    – Etter 50 års usynlighet er det på tide å gi det samiske folket en synlig plass også i statistikken, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto i Sametingets pressemelding.

    ¨De mener statistikk er avgjørende for å overvåke menneskerettighetene til den samiske befolkningen og gir nødvendig kunnskap om behovene og utfordringene i samiske samfunn.

    Sametingsrådet ønsker å løfte Sametingets redegjørelse om samisk statistikk til debatt på det kommende plenumsmøtet den 7. juni.

    De vurderer flere grep, blant annet bruk av frivillig selvidentifikasjon i undersøkelser og registre, inkludering av samisk kulturell bakgrunn i Folkeregisteret, og å bruke Sametingets valgmanntall til generelle statistikkformål. Videre ønsker de å opprette et organ som skal forvalte samisk statistikk.

    Myrnes Balto påpeker at god urfolkspolitikk krever god urfolksdata, og at det er på tide å ta tak i mangelen på statistikk. De ønsker å vite mer om samiske rettigheter og situasjonen til samiske barn i barnevernet. Sametingsrådet inviterer derfor til en debatt om hvordan man kan utvikle en samisk statistisk populasjon basert på eksisterende registre.

    ​– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengere vi skal stå på stedet hvil, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.​

  • soitet beassat golgadit ruoššaluosa

    Dán geasi bivdorivttiid eaiggádagat soitet beassat geahččalit maid golgadeame ruoššaluossabivddu oktavuođas Deanu čázádagas. Dan varas goit ferte dahkat sierra plána, ja almmuhit áššis Lappi EJB-guovddážii. Almmuhus galgá dahkkojuvvot guokte vahku ovdalgo ulbmilin lea bivdit. Eanan- ja meahccedoalloministeriija mearrádusa mielde ruoššaluosa bivdoáigodat lea mihccamaras borgemánu lohppii. Dán geasi Deanu čázádagas oažžu bivdit buot eará guliid earret atlántta luosa.

    pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK