Hopp til innhold

Bare svært krater igjen etter at flybomben ble fjernet

Et sjeldent oppdrag for minedykkerkommandoen – i tett tåke måtte de finne og sprenge en tysk flybombe fra 2. verdenskrig.

Minedykkerkommandoen filmet eksplosjonen på ca. 200 meters avstand. Likevel kan man i videoen se at steinspruten kommer helt fram til kamera.

En historie som sannsynligvis startet rundt 1943-44 ble i går kveld avsluttet i Karasjok kommune.

Punktumet ble et stort smell.

For smellet kom ikke under 2. verdenskrig da bestefaren til Juhan Danel Gaup så et fly slippe en bombe over området han drev og gjetet.

Juhan Danel Gaup i blå genser på lensmansskontoret i Karasjok

Reineier Juhan Danel Gaup var på lensmannskontoret i Karasjok sammen med minekommandoen da NRK traff han på onsdag.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Holdt på å kjøre over flybombe

– Vi har visst at det er en bombe i området. Bestefar fortalte oss om den, men vi visste ikke akkurat hvor den var, forteller den unge reineieren.

Første gang var det onkelen hans som kom over den for to år siden, men området den lå i er flatt, og med få landemerker, så han klarte ikke å finne tilbake til hvor den lå.

Ikke før i forrige uke.

Da Juhan Danel Gaup holdt på å kjøre over den under reinmerkingen.

Flybombe fra 2. verdenskrig delvis begravd i jorda

Denne tyske flybomben ble av minedykkerkommandoen identifisert til en Sc 250, og veier 250 kg med ca. 130 kg sprengstoff. For en ukes tid siden fant Juhan Danel Gaup den slik.

Foto: Mindedykkerkommandoen

Lette i tett tåke

Tirsdag var Sjøforsvarets minedykkerkommando fra Ramsund klar til å ta seg av bomben.

Det var tykk tåke da de begynte letingen sammen med Gaup, og lagfører i minedykkerkommandoen Martin Dahl er svært fornøyd med hjelpen de fikk.

– Uten hjelp fra reindriftssamene og politiet ville det ikke ha vært mulig å få hverken påvist eller gjennomført oppdraget.

På forhånd hadde Gaup fått samlet reinflokken i god avstand fra der bomben skulle sprenges.

Først utpå kvelden klarte de å lokalisere bomben.

– Når det ble mørkt på kvelden fant vi bomba, og så fikk vi oversikt over rein og området ellers.

Sprengladning festet til flybombe på Finnmarksvidda

Sprengladning ble festet til flybomben, slik at den kunne destrueres. Minekommandoen sier at de ikke flytter på slike objekter.

Foto: Minedykkerkommandoen

At det er den samme bomben som bestefaren til reineieren hadde sett er Dahl ikke i tvil om.

– Den er mest sannsynlig droppet før flyet skulle lande inne på Banak (flyplassen i Porsanger journ.anm.). Vi har identifisert den som en tysk flybombe på 250 kg, forteller Dahl.

Da tåka endelig lettet kunne de detonere bomben.

Minedykker i krateret som ble igjen etter at de sprengte en flybombe fra 2. verdenskrig

Minedykkerkommandoen sjekker krateret som ble igjen etter at de hadde uskadeliggjort flybomben fra 2. verdenskrig.

Foto: Minedykkerkommandoen

Krater igjen

Drønnet minnet om torden, ifølge Juhan Danel Gaup.

– Når jeg så til flokken senere så var den på samme sted, tror de er mer redd i kraftig tordenvær.

Han er lettet nå som bomben er borte.

– Nå trenger vi ikke lenger bekymre oss for at vi plutselig skulle kjøre over den. Når man ser hullet, som er par meter dypt og flere meter bredt så vet man hvor kraftig det var.

Bestefaren kan ikke ha vært langt unna den gangen bomben ble sluppet, siden han klarte å se det, mener minedykker Dahl.

Ansiktsbilde av lagfører Martin Dahl i minedykkerkommandoen

Lagfører i minedykkerkommandoen Martin Dahl ledet operasjonen med å uskadeliggjøre bombe, etter at politiet i Øst-Finnmark hadde bedt om bistand til det.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Funnet 200 objekter fra 2. verdenskrig

Minedykkerkommandoen har ryddet etterlatenskaper fra 2. verdenskrig i halvannen uke i Finnmark.

Totalt har de i løpet av denne tiden funnet 200 objekter.

– Det meste er gammel ammunisjon, type granater, som har ligget i sjøen.

Flybomben er det eneste objektet de fjernet på land denne gangen.

– Det er ikke vanlig å finne flybombe på land lenger, forteller lagfører Martin Dahl.

Vuorji

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK