Hopp til innhold

Fristet samiske studenter med millionstipend

Tidligere i vinter måtte de ringe rundt og tilby potensielle søkere stipend. Det har gitt uventede resultater for den samiske lærerutdanningen.

Kevin Johansen

HARDT ARBEID: Kevin Johansen ved fylkesmannen i Nordland har jobbet hardt for å få studenter til å søke seg til grunnskolelærer-utdanningen på sør- og lulesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Vi hadde aldri drømt om at det skulle være så mange søkere. Det er jo helt fantastisk, sier Kevin Johansen, rådgiver for fylkesmannen i Nordland.

Hele 31 søkere har søkt på grunnskolelærer-utdanningen for lule- og sørsamisk språk. Nytt av året er at de tilbyr et stipend på totalt én million kroner, om de fullfører hele utdanningen.

– Vi turte kanskje å håpe på ti søkere. Vi har jobbet helt ekstremt mye med rekrutteringen. Vi har kartlagt mulige søkere og møtt dem fysisk, og fulgt dem opp hele veien.

Byttet studium

Studentene som begynner på studiumet får utbetalt 200.000 skattefrie kroner i studiestøtte for hvert av de fem årene under utdanningen. Ifølge Johansen påvirker ikke det høye søkertallet stipendsummen.

– Så lenge de fyller minimumskravene til lærerutdanningen og har søkt før 15. april så kommer de å få det stipendet som lovet. Det står vi fast på.

Det var også dette stipendet som lokket Robin Paulsen til å hoppe av sine opprinnelige studier og heller søke seg inn på grunnskolelærer-studiumet.

Robin Paulsen

BYTTER STUDIE: Robin Paulsen gleder seg til å begynne på lulesamisk grunnskolelærer-studier.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

Det hadde jeg ikke gjort hvis det ikke hadde vært for stipendet. Jeg har takket ja og gleder meg til å starte til høsten.

Det er Nord Universitet i Bodø som tilbyr studiumet, med studiesteder henholdsvis i Bodø og Levanger.

Strenge krav

Med den store stipendsummen følger også en del krav. Hver student må skrive under på en tilleggskontrakt. To ganger i året må de rapportere oppmøte, og bestå alt av innleveringer og eksamener. De må også jobbe i minst tre år som sør- eller lulesamisk grunnskolelærer.

– Vi har valgt å gjøre dette veldig strengt. Hvis studentene ikke følger kravene vi har satt, stopper utbetalingen av stipend umiddelbart, forteller Johansen, og legger til:

– Hvis de derimot fullfører studiumet, men velger å ikke begynne i jobb som samisklærer, må de betale tilbake hele beløpet på én million kroner.

Kan sikre fremtiden til samene

Lule- og sørsamisk er sterkt truede språk ifølge UNESCO. Samtidig som flere barn og unge lærer seg språkene, øker mangelen på lærere i sør- og lulesamisk.

Barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran.

VIL FÅ NOK LÆRERE: Denne barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran. Nå ser det ut til at barna som går her vil få lulesamiske lærere når de begynner på skolen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hva slags betydning kan dette ha for det lule- og sørsamiske språket?

– Jeg tror det kommer til å bety veldig mye. Det viktigste er at om fem år så kommer vi til å ha flere lærere i de to språkene enn vi noen gang har hatt før, sier Johansen.

– Er det nok jobber til alle?

Samisklærer må sies å være en av de sikreste jobbene i verden. Disse studentene vil ikke komme til å måtte gå med hendene i lomma når dem er ferdige.

Søkerlista overrasket

Da Johansen så søkerlista for første gang, ble han overrasket over kjønnsfordelingen.

– Det er overraskende mange menn som har søkt. Vi vet at i læreryrket så har det vært en overvekt av kvinner som lærere. Så her er det betydelig flere menn enn kvinner som har søkt.

Johansen er imidlertid ikke bekymret for at tilbudet om det uvanlig høye stipendet har lokket til seg umotiverte studenter.

Vi gjør ikke dette for å være greie med noen. Vi gjør det fordi det er et skrikende samfunnsbehov etter sør- og lulesamiske grunnskolelærere. Studentene vil raskt bli klar over at her må det jobbes. De som ikke er motivert vil dette av umiddelbart, avslutter Johansen.

Nord universitet

EKSTREM MANGEL: Det er en overvekt av lulesamiske søkere på sør- og lulesamisk grunnskolelærer-studiet. Det er også i det området mangelen på grunnskolelærere har vært ekstremt. Per i dag er det kun seks lulesamiske lærere i jobb.

Foto: Ole Dalen / NRK

Korte nyheter

  • Elle Sofe Sara vuoitá kulturbálkkášumi

    Koreográfa, filbmadahkki ja dáiddár Elle Sofe Sara vuoitá 500.000 ruvnnu Telenor kulturbálkkášumis.

    Bálkkášupmi juhkojuvvo jahkásaččat erenoamaš dáidda- dahje kultuvraovdanbuktima ovddas.

    Ávvir dieđihii ođđasa vuos.

    Elle Sofe Sara, koreograf
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Barents Observer: Ovddeš Wagner-soalddát iskkai máhcat Ruššii

    Bearjadaga eahket NRK muitalii ahte almmái lea váldon giddagassii maŋŋá go galgá leat iskan rasttildit rájá Mátta-Várjjagis.

    Lávvardaga čállá The Barents Observer ahte lei ovddeš Wagner-soalddát Andrej Medvedev gii lea váldon gitta.

    27-jahkásaš Medvedev lei deaivan Barents Observer-journalistta moadde diimmu ovdal go váldoi gitta, ja muitalii ahte son áigu rájá rasttildit.

    – Čilgii ahte son boahtá sáddejuvvot Ukrainai fas farga, ja ahte de lea buoret sunnje fas máhcat Ruššii go dohko sáddejuvvot, čállá aviisa.

    OPPDATERT - Andrej Medvedev
  • Gáhta Girkonjárggas gohčoduvvo «John Savios plass»

    Aviisa Ságat árvalii jo 2020:s gohčodit gáhta Girkonjárgga guovddážis «John Savis plass».

    Ikte ledje ge rahpandoalut Girkonjárggas, go John Savios plass almmolaččat rabai.

    John Savio lei dáiddár gii lei Mátta-Várjjagis eret, ja rahkadii dáidaga mii lei čielgasit inspirerejuvvon Mátta-Várjjaga luonddus ja Sámi albmá eallimis.

    Mann med reinokse
    Foto: Saviomuseet