– Vi hadde aldri drømt om at det skulle være så mange søkere. Det er jo helt fantastisk, sier Kevin Johansen, rådgiver for fylkesmannen i Nordland.
Hele 31 søkere har søkt på grunnskolelærer-utdanningen for lule- og sørsamisk språk. Nytt av året er at de tilbyr et stipend på totalt én million kroner, om de fullfører hele utdanningen.
– Vi turte kanskje å håpe på ti søkere. Vi har jobbet helt ekstremt mye med rekrutteringen. Vi har kartlagt mulige søkere og møtt dem fysisk, og fulgt dem opp hele veien.
Byttet studium
Studentene som begynner på studiumet får utbetalt 200.000 skattefrie kroner i studiestøtte for hvert av de fem årene under utdanningen. Ifølge Johansen påvirker ikke det høye søkertallet stipendsummen.
– Så lenge de fyller minimumskravene til lærerutdanningen og har søkt før 15. april så kommer de å få det stipendet som lovet. Det står vi fast på.
BYTTER STUDIE: Robin Paulsen gleder seg til å begynne på lulesamisk grunnskolelærer-studier.
Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi– Det hadde jeg ikke gjort hvis det ikke hadde vært for stipendet. Jeg har takket ja og gleder meg til å starte til høsten.
Det er Nord Universitet i Bodø som tilbyr studiumet, med studiesteder henholdsvis i Bodø og Levanger.
Strenge krav
Med den store stipendsummen følger også en del krav. Hver student må skrive under på en tilleggskontrakt. To ganger i året må de rapportere oppmøte, og bestå alt av innleveringer og eksamener. De må også jobbe i minst tre år som sør- eller lulesamisk grunnskolelærer.
– Vi har valgt å gjøre dette veldig strengt. Hvis studentene ikke følger kravene vi har satt, stopper utbetalingen av stipend umiddelbart, forteller Johansen, og legger til:
– Hvis de derimot fullfører studiumet, men velger å ikke begynne i jobb som samisklærer, må de betale tilbake hele beløpet på én million kroner.
Kan sikre fremtiden til samene
Lule- og sørsamisk er sterkt truede språk ifølge UNESCO. Samtidig som flere barn og unge lærer seg språkene, øker mangelen på lærere i sør- og lulesamisk.
VIL FÅ NOK LÆRERE: Denne barnehagen er en del av det lulesamiske senteret Árran. Nå ser det ut til at barna som går her vil få lulesamiske lærere når de begynner på skolen.
Foto: Sander Andersen / NRK– Hva slags betydning kan dette ha for det lule- og sørsamiske språket?
– Jeg tror det kommer til å bety veldig mye. Det viktigste er at om fem år så kommer vi til å ha flere lærere i de to språkene enn vi noen gang har hatt før, sier Johansen.
– Er det nok jobber til alle?
– Samisklærer må sies å være en av de sikreste jobbene i verden. Disse studentene vil ikke komme til å måtte gå med hendene i lomma når dem er ferdige.
Søkerlista overrasket
Da Johansen så søkerlista for første gang, ble han overrasket over kjønnsfordelingen.
– Det er overraskende mange menn som har søkt. Vi vet at i læreryrket så har det vært en overvekt av kvinner som lærere. Så her er det betydelig flere menn enn kvinner som har søkt.
Johansen er imidlertid ikke bekymret for at tilbudet om det uvanlig høye stipendet har lokket til seg umotiverte studenter.
– Vi gjør ikke dette for å være greie med noen. Vi gjør det fordi det er et skrikende samfunnsbehov etter sør- og lulesamiske grunnskolelærere. Studentene vil raskt bli klar over at her må det jobbes. De som ikke er motivert vil dette av umiddelbart, avslutter Johansen.
EKSTREM MANGEL: Det er en overvekt av lulesamiske søkere på sør- og lulesamisk grunnskolelærer-studiet. Det er også i det området mangelen på grunnskolelærere har vært ekstremt. Per i dag er det kun seks lulesamiske lærere i jobb.
Foto: Ole Dalen / NRK