Hopp til innhold

Lone ble truet og spyttet etter: – Det er et traume

For 330 år siden ble folk drept fordi de ble mistenkt for å drive med trolldom. Mistanken lever fortsatt i dag.

Bilde av Lone på jobb

Lone er sterkt knyttet til naturen og dyr.

Foto: Mike Van Den Berg

11. februar er det 330 år siden samen Anders Poulsen ble drept. På samisk ble han kalt Poala-Ánde. Trommen hans ble nylig overlevert til samisk eie fra Danmark.

På 1600-tallet kunne nemlig bruk av samisk tromme få deg dømt og drept.

I dag fortsetter trommen å vekke sterke følelser.

Det vet Lone Beate Ebeltoft (52) alt om. Hun er født i Vardø og oppvokst i Ullsfjorden utenfor Tromsø.

Loga sámegillii dás: Fredrik háliida goavdásiid váldit fas atnui

Trommen provoserer

Hun har brukt tromme de siste 15 årene og var en av pådriverne til å starte det sjamanistiske trossamfunnet i 2012.

Lone håper å løsne opp i skammen som henger igjen etter trolldomsprosessene. Derfor forteller hun NRK om hennes liv som trommebærer.

– Det er et traume, det store såret vi ikke kan snakke om, sier hun.

Hun har erfart at flere blir provosert. Det har hun fått kjenne på kroppen.

Allerede som barn opplevde Lone at hun var annerledes.

Lone Beate Ebeltoft som barn
Hun så ting som de rundt henne ikke kunne se. Det var ikke mange som forstod dette.
Hun kunne snakke med dyr og var mye alene i naturen. Hennes «gave» ble en stor del av henne i tidlig alder.
– Det gjorde min indre verden veldig rik når den ytre verden var vanskelig, sier Lone.
– Jeg slutta veldig fort å snakke om de tingene. Jeg skjønte at det var ikke sånn alle hadde det, sier Lone.
Totalbilde av Lone i seremonidrakt som hun bruker ved trommereiser ol.
I dag våger hun å snakke om det som for mange virker hinsides og helt uvirkelig.
Likevel er Lone redd for reaksjonene hun får når hun bruker trommen. Hun er spesielt forsiktig med å bruke den tradisjonelle koften sammen med trommen. – Det kan fort provosere ekstra mye, sier hun.
Hun tar heller ikke trommen med seg til steder der det enten brukes alkohol eller som ikke er «rett spirituell setting».

Denne trommen bruker Lone til trommereiser. Hun har selv tegnet symbolene. Disse er viktige i hennes åndeverden.

Kjell-Ole Leiknes

Vi må langt tilbake i tid for å forstå Lones varsomhet.

Brent på bålet

Trolldomsprosessene pågikk over hele verden. I Finnmark var det verst mellom 1620 og 1655.

Datidens myndigheter gjennomførte rettssaker mot tiltalte som var mistenkt for trolldom.

91 personer ble drept i Varanger under trolldomsprosessene. Det er flere enn noe annet sted i Norge.

Den aller siste trolldomssaken i Finnmark ble åpnet mot Anders Poulsen i Varanger.

Han var tiltalt for å eie en samisk tromme, som han også skal ha brukt til «ugudelig trolldomskunst».

Lones fødested er sentral i disse prosessene.

Storm i Vardø
På kommunevåpenet til Vardø heter det cedant tenebræ soli - det er latin og betyr «Mørket skal vike for solen».
Det ligger som en skygge over det øde stedet, ytterst i verden. Et værhardt område med en spesiell historie. 
Samer ble ansett som værmagikere under trolldomsprosessene. Etter en voldsom storm utenfor Vardø der flere båter forliste ble mange kvinner mistenkt og dømt for «vind-magi».
– Her oppe var det liv og død. Hvis ikke vi visste når vinden kom så druknet vi på havet. Eller man kunne dø i en snøstorm på vidden. Man var nødt til å forholde seg til naturkreftene med respekt, forklarer Ebeltoft.

Lone forteller om en hendelse hun opplevde for noen år siden på urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Kåfjord.

Hun var på festivalen sammen med det sjamanistiske miljøet.

De hadde samlet seg rundt et bål på et eget område, uten alkohol. Noen folk kom og gikk.

Lone nynnet og trommet rolig på en musikktromme.

Bål
– Det kom en eldre samisk mann. Han var tydelig påvirket. Han satte seg ned og så på en liten stund. Uventet spytter han over bålet, så trekker han kniv.
Lone husker det mannen sa slik: «Du skal pelle deg bort med dette djevelens verktøy. Du har ingenting her å gjøre.»
– Det satt veldig hardt i magen en stund, og jeg gjør det ikke igjen, sier Lone.

Anders Poulsen sin tromme ble sendt til København i 1691 og oppbevart ved det danske Nationalmuseet.

Selv ble han drept 11.februar 1692.

Siden 1979 har denne trommen vært til låns til De Samiske Samlinger i Karasjok. I januar ble eiendomsretten til den sjeldne trommen overført fra Danmark til samisk eie.

 Anders Poulsens tromme som ble konfiskert i 1692

KOMMET HJEM: Den sjeldne trommen er utstilt ved De Samiske Samlinger i Karasjok

Foto: Mattis Wilhelmsen

Noaidien brukte trommen for å se innover i seg selv og få kontakt med det åndelige og underverden.

I retten bekjente Anders Poulsen at han kunne bruke runebomme. Han viste også frem en runebomme han selv hadde lagd.

Vil ta opp tradisjonen

Fredrik Prost er en av dem som lager samiske trommer i dag.

Fredrik Prost (41), garraduojár

PROST: Vi må lære tradisjonen vår og ta i bruk trommene igjen.

Foto: David Nutti / David Nutti

Han mener det er viktig for samers selvfølelse å eie sine egne tradisjoner og ta trommene tilbake.

Fredrik mener at den ekte tilbakeføringen ligger i å lære tradisjonen. Både lage trommer og ta dem i bruk.

– Det holder ikke at trommene tilbakeføres, dersom vi bare skal begrave dem i museumene våre, sier Prost.

Trommen styrker

Det er estimert å være omtrent 70 samiske trommer rundt om i museumer i Europa.

Jelena Porsanger.

FORNØYD: Museumsdirektør Jelena Porsanger.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Museumsdirektør Jelena Porsanger ved De Samiske Samlinger synes det er viktig å få dem tilbakeført.

– Våre trommer har lenge vært i feil hender, gjemt bort i samlinger i hele Europa. Nå som denne trommen er tilbake blir det lettere å få kontakt og komme i møte med den, sier museumsdirektør Jelena Porsanger.

Museumet i Karasjok jobber for tiden med en stor utstilling om tilbakeføring av trommene. Utstillingen åpner i påsken.

– Det er viktig for det samiske samfunnet at trommene våre kommer hjem, sier Jelena.

Provoserende

Etter å ha blitt spyttet på av den gamle mannen på Riddu Riđđu i Kåfjord, tenker Lone fortsatt på hva det var som egentlig skjedde.

– Enten ble han provosert fordi han anså meg for å være en av de som bare leker. Eller så var han dypt kristen og anså det som djevelens verktøy. Det vet jeg ikke, sier Ebeltoft.

– Det utrolig triste er at jeg blir spyttet etter av mine egne. Før var det presten, som spyttet etter oss, han som var utenifra. Nå er det mine egne. Det gjør veldig, veldig vondt, sier Lone.

– Det er vårt eget folk som «holder oss i fengsel». De legger en skam på oss som utøver det originale, det gamle, sier hun.

I dag kan man få kjøpt trommer på suvenirbutikker. Lone synes det er provoserende å se at andre kjøper og bruker trommer uten forståelse for den.

Lone jobber som turistguide og får ofte spørsmål om trommetradisjonen.

Bilde av Lone på jobb

Åndelighet er viktig for Lone.

Foto: Mike Van Den Berg

– Det er veldig sårbart når andre tar det som en lek. Det blir rart for oss som har et alvorlig forhold til det når andre bruker det til «tull», sier Lone.

Lone mener at noaidien Anders Poulsen og hans tromme er en historie som kan samle hele Sápmi.

Hun ser på ham som et symbol på urettferdigheten over alle samer.

Nå som trommen har kommet tilbake gir det nytt håp til Lone.

– Jeg ønsker å være en av de som står for å låse opp den skammen igjen og stå for den gode forandringa, sier Lone.

NRK forklarer

Sjamanisme i Norge

Nylig godkjent

I 2012 ble sjamanisme offentlig godkjent religion.

Det innebærer at sjamanisme er en religion med statlig beskyttelse i Norge.

Sjaman :

En sjaman er en person som blir ansett for å kunne kommunisere med åndeverdenen og formidle åndenes vilje, især via ritualer med transe, og som opptrer som religiøs leder bl.a. hos fangstfolk i Asia og Nord-Amerika.

Kilde: Det norske akademis ordbok

Offentlig trossamfunn

Sjamanistisk forbund ble godkjent av Fylkesmannen i Troms som offentlig trossamfunn i 2012.

Dette trossamfunnet baserer seg på naturreligion og sjamanisme.

Sjamanen

Sjamanen hadde forskjellige roller som tradisjonsbærer, leder og helbreder for eksempel.

Den samiske sjamanen ligner den sibirske, og blir kalt noaidi.

Tromme

Samisk noaidevuohta er en type naturreligion.

Likevel har det også noen fellestrekk med sjamanisme.

Trommen brukes som et transeverktøy, for eksempel.

Transe

Sjamanen går i transe for å komme i kontakt med åndeverdenen.

Gjennom trommereise, som er en type meditasjonsteknikk, reiser sjamanen til underverden eller oververden.

Troen på «djevelpakten»: Folk har fryktet Inger Márjá i 50 år - tror hun kan drepe ufødte barn

Inger Marie Sokki Hætta
Inger Marie Sokki Hætta

Korte nyheter

  • Venezia-biennales Riddu Riđđui

    Dáiddároappážat Gáddjá ja Biret Haarla leigga oassin sámi čájáhusbáikki prográmmas Venezia-biennales. Fargga boahtiba Riddu Riđđui áibbas ođđa dánsunčájálmasain, «Starting from staring». Čájálmasa vuolggasadji eamiálbmoga ja eanetlohkoálbmoga gaskasaš deaivvadeapmi. Riddu Riđđu lágiduvvo Gáivuonas suoidnemánu 13 .- 17. beivviid.

    Biret Haarla og Gáddjá Haarla er valgt ut til Årets unge kunstner 2021 for Riddu Riđđu.
    Foto: Pressefoto
  • Sámedikkeráde Hámsunbiejvijt rahpá

    Bájkálasj fámo dal dán jagásj Hámsunbiejvijt galggá rahpat.

    – Sámedikkeráde Mikkel Eskil Mikkelsen la dan bargguj vájnnodum. Sån la juo tjårggim boahtá, subtsas mihás festivállaoajvve Anita Overelv.

    Overelv nammat dan aktijvuodan Mikkelsen la daj vuostasj rabás vinjok ulmutjij gaskan guhti Sámediggáj válljiduváj, ja aktan Runar Myrnes Baltojn válljiduváj jagásj LHBT GayGallán 2018.

    – Sierraláhkáj ávvudahtte la gå Mikkelsen tjårggi boahtá Hámsunbiejvijt rabátjit dán jage. Ij la dåssju 40 jage dallutjis gå dát festiválla álgadij, valla vinjok kultuvrrajahke l má dán jage, ja dajna de lip vinjok girjálasjvuohtaj dán jagásj Hámsunbiejvijn tjalmostam, hæjttá Anita Overelv.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Ambulánsagirdit gearggusvuođas

    Áibmoambulánsabálvalus dieđiha ahte girditeknihkkarat lea sajis girdišiljuin ja ahte ambulánsabálvalus lea gearggusvuođas miehtá beaivve. Girditeknihkkáriid konflikta sáhttá ain čuohcat girdimiidda go fertejit dárkkistit girdiid mat eai leat dárkkistuvvon bargoheaitaga áigge

    Ambulansefly på Bodø lufthavn. Lufttransport sitt fly.
    Foto: Barbro Andersen / NRK