NRK Meny
Normal

Les hva presidentkandidatene svarte

Les hva sametingspresidentkandidatene svarte på nettmøtet i går kveld.

Presidentkandidater

Sametingspresidentkandidatene Vibeke Larsen (Ap), Laila Susanne Vars (Árja), Aili Keskitalo (NSR) og Helge Guttormsen (Sp)

Foto: Maret Eli Buljo / NRK

Sametingspresidentkandidatene Vibeke Larsen (Ap), Laila Susanne Vars (Árja), Aili Keskitalo (NSR) og Helge Guttormsen (Sp) svarte på spørsmål fra NRK Sápmis lesere tirsdag kveld, etter at den første TV-valgsendingen om sametingsvalget var ferdig. Hovedtemaet i programmet var Sametingets makt og myndighet. Nettmøtet ble avsluttet kl. 21.30. Her er spørsmålene og svarene fra nettmøtet:

• Berit i går, kl. 21.25
Hva mener dere om fri skuterkjøring og barmarkskjøring?

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.28
Skuter- og barmarkkjøring må kunne regulres mer av de lokale myndighetene. Det bør ikke være helt fri kjøring, men kommunene som kjenner sitt område bør være friere til å regulere. Det betyr også at kommunene må ta ansvar og regulere kjøring slik at den er akseptabel både for naturen og mennesket.
• Laila Susanne i går, kl. 21.41
Árja støtter ikke fri skuter eller barmarkskjøring, men vi mener kommunene skal ha selvråderett over dispensasjoner fra motorferdselsloven, og at det ikke skal være inntekten din som bestemmer hvorvidt du får dispensasjon til å drive med tradisjonell utmarkshøsting (kulturbasert høsting) også ved hjelp av moderne hjelpemidler. Vi ønsker ikke at Fylkesmannen skal overstyre kommunene. Vi ønsker tilrettelagte skuterløyper og bedre vedlikehold av de dårlige barmarksløypene som gjør at enkelte velger å kjøre utenom løypetraseen. Her burde FeFo også ta et større ansvar i Finnmark.

• Jovnnin PerJovnna Elle Maret i går, kl. 21.24
Goas aigot rajaid biddjat daidda (turisttat, geaiddnut, barttat, ruvkke, motorfievrrut j.n.a.) geat bilidit min luonddu gos min manat galget vanttardit?

• Dihtorceahppi i går, kl. 21.13
Hvordan vil dere få samisk språk over i den digitale verden? Er det aktuelt å samarbeide med kommersielle leverandører om å oversette mobiltelefoner, nettbrett og pc-programmer til samisk?

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.15
Til språk og digitale verktøyer. Ja vi må bli flinkere til å samarbeide slik at vi får de samiske bokstavene på plass på de nye plattformene. Det være seg mobil, nettbrett og andre digitale plattformer som kommer i fremtiden.
Vi må ikke være redd for å samarbeide med kommersielle krefter
• Laila Susanne i går, kl. 21.22
Dihtorčeahppi: Har vært en varm tilhenger av at Divvun fikk en permanent finansiering, og av at det utvikles hjelpemidler som samisk talesyntese. Jeg noterer meg at Android telefoner har samiske fonter, jeg skulle ønske Apple også kunne hatt det på sine løsninger slik at man slipper å veksle mellom tre-fire språk når man skriver tekstmeldinger eller e-post på nordsamisk på Ipad og IPhone. Selvfølgelig bør det være aktuelt å samarbeide med kommersielle aktører, men utfordringen er vel at samisk brukes av så få, at vi ikke utgjør en stor nok press/kjøpergruppe. Kanskje et nytt tiltak for handlingsplanen for samiske språk? Hvis den nye regjeringen i Oslo åpner lommeboka og bidrar med litt grunntilskudd til en slik satsning?

• Banni i går, kl. 21.13
Boazodoallu, guolasteapmi ja ruvket eai guoska eanas jienasteddjiide, muhto mii din njealljasa mielas lea dehalas olahit samiide boahtte aigodagas?

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.21
Det viktigste å oppnå neste periode er å sørge for at vi har en god og stabil samisk undervisning til alle de som ønsker det og at vi har rett til å bruke det samiske språket i møte med det offentlige, være seg på sykehus eller hos NAV uavhengig av bosted. Det betyr at det må satses på mange områder. Styrking av rekruttering til samisk lærerutdanning må til, det må bli enda flere bøker på samisk, både oversatte og samisk produserte, flere læremidler på samisk, samiske skal skilt opp, det må flere plasser med samisk barnehagetilbud, det offentlige må bruke samisk språk enten ved at personell kan samisk eller at man har andre tekniske løsninger og ikke minst det må bygges flere arenaer for bruk av samisk språk.
• Laila Susanne i går, kl. 21.27
Banni: Sámi mánáide buori mánáidgárdefálaldagaid, áinnas giellalávgunmánáidgárddiid, go dain lea duođas ávki! (Geahča beare mot lihkustuvvet Loabágis dákkár áŋgiruššámiin.) Buori oahpahusfáláldaga maiddái sámi máiáde geat orrot gávpogiin birrásis gos sámegiella ii gullo beaivválaččat. Boahtte áigodagas lea maid hui dehálaš áššiin Davviriikalaš Sámekonvešuvnna šiehtadallamat. Mun goit hálidan eanet digáštallama sámi servvodagas dan birra mot dán soahpamuš vákkuha sápmelaččaid árgabeaidillái. Orro leamen unnán diehtu das mot dát konvenšuvdna váikkuha munnje ja dunnje.
• Aili Keskitalo i går, kl. 21.29
Banni: lea duohta ahte eai leat buohkat geat barget dahje beroštit vuođđoealáhusain. Ja eanet ahte eanet sámit orru gávpogiin. Jáhkan dat beroštit eambbo das mákkár fáláldagat leat sin mánáiáde ja nuoraide skuvllain dahje mánáigárddiin, ja ahte besset deaivvadit ja návddašit sámi kultuvrra ja gullat sámegiela doppe gos dat orrut. Giella lea gal ášši mii mu árvvoštallama mielde berre leat deaŧalaš máŋgasiidda, ja dan dihte lea varra deaŧaleamus áššin mainna Sámediggi bargá

• Berit i går, kl. 21.12
SP: syns du begrensinger i bruk av maskiner skal gjelde andre næringer åsså? For at det skal være økologisk?

• Helge Guttormsen Sp i går, kl. 21.22
Berit: Ja det bør også gjelde for andre næringer også. I fiskeriene er det viktig å få kortreiste fangster levert, framfor med store båter somd rifter i dagevis, og av og til sløyer fisk først under land.. Hva gjelder jordbruk som du sikkert har i tankene bør man også her forsøke å begrense noe, men her truer jo lave EU-priser og import av jordbruksvarer fra EU bøndenes levebrød mht årsinntektene, slik at det blir mye mekanisering.

• Sjøsame i går, kl. 21.08
"Med vekting av samiske forhold"? Sikrer dette sjøsamisk tilgang til ressursene? Kan det i teorien prioriteres anderledes hvis fiskeriministeren finner det for godt?

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.09
Til sjøsame: Det betyr at samiske hensyn skal veies tyngere enn andre hensyn når man skal starte å regulere dersom ressurstilgangen er for liten til alle. Rett uten vekting har ingen verdi.
• Helge Guttormsen Sp i går, kl. 21.14
Sjøsame: du er opptatt av at sjøsamene skal få mer av ressursene om jeg forstår deg rett. Vi i Sp har sagt klart fra i vårt valgmateriell og forhåpentligvis også i debatten at vi må redde den sjøsamiske kulturen. Med det mener vi blodig alvor, og har derfor sagt at vi i Sps samepolitiske råd går inn for fritt fiske for båter under 11 m. Til min glede og ikke så liten overraskelse har jeg registrert at fiskeriministeren fra Aper har latt seg inspirere av Sps budskap i denne sak!

• Berit i går, kl. 21.08
SP: hvordan skal dere få mer penger til kulturtiltak ?


• Eadni i går, kl. 21.07
NSR sier de satser på kultur. Har foreløpig ikke sett noe om dette temaet før dette valget. Har dere noen konkrete planer?

• Aili Keskitalo i går, kl. 21.15
Eadni: vi ønsker å fornye kunstneravtalen, vi ønsker å styrke samiske møteplasser, slik som festivaler og kulturhus, vi ønsker ingen overstyring av de samiske kulturinstitusjonene, vi ønsker å fortsette satsningen på samisk skriftkultur. Det nye i forbindelse med dette valget er at vi ønsker at Sametinget skal ha en joikepolitikk. Joik er et samisk kulturuttrykk som ikke har noen egen intitusjon eller utviklingsprogram, og her kan Sametinget gjøre en jobb.

• M i går, kl. 21.06
Aili: Ok. Lea go dat dat aidna maid din bellodat dahka sami nuoraid ovddas? (eara presideanttaevttohasat gal eai vastidan??)
• Aili Keskitalo i går, kl. 21.23
M: ii leat eisege áidna maid mii bargat dahje leat bargan nuoraid ektui. Mii leat leamaš mielde Indigee-prošeavttas, mii lea fitnodatoahpu-prošeavtta eamiálbmotnuoraide. Mii leat leamaš mielde doarjume juollodemiid nuoraiddoaimmaide iešguđet sámi festiválaid oktavuođas. Mii ásaheaimmet Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti, mii leat ásahan sámi válaštallanbállkašumi nuoraide.
• Laila Susanne i går, kl. 21.36
M. In oaidnan du jearaldaga obanassiige! Muhto jerret go ahte maid Árja barga nuoraid ovddas? Mii leat áŋgirit ovddideamen nuoraid ovddasteami iežamet bellodagas, vai nuorat maid besset váikkuhit min politihkii. Dasa lassiin mii leat gozihan nuoraid beroštumiid ealáhusáššiin, oahpahusáššiin jea eará áššiin Sámedikkis! Giitu gažaldagaid ovddas! Lihkku válggain!

• Giellaberošteaddji i går, kl. 21.06
Hva har dere personlig gjort for å fremme bruken av samisk språk?

• Aili Keskitalo i går, kl. 21.09
Giellaberošteaddji: jeg har vokst opp med norsk som førstespråk, men bruker i dag samisk både i arbeidsituasjonen og hjemme til mine barn. Jeg har gått fra å være passiv til aktiv språkbruker. Dette har gitt meg viktige erfaringer som jeg selv syns er til stor nytte i det språkpolitikse arbeidet. Men jeg har fortsatt lang vei å gå når det gjelder språkbruk og ordforråd på samisk.
• Laila Susanne i går, kl. 21.12
Giellaberošteaddji: Jeg snakker samisk på alle møter, synes det er viktig at samisk språk høres fra Sametingets talerstol.

• Berit i går, kl. 21.04
Hvordan skal Ap sørge for at det blir enklere for foreldra å få samisk barnehageplass?

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.05
Barnehageplass; Gjennom å lovfeste rett til samisk barnehagetilbud.

• x i går, kl. 21.03
Synes dere at reindriftsnæringen bør bli økonomisk økologisk næring? Er det altfor mye "inaktive aktører "som tar plass?
• Vibeke Larsen i går, kl. 21.07
Reindriftsnæringen bør fremdeles ha 3 bein, økonomi, økologi og kultur. Den er en viktig næring i forhold samisk språk og kultur. Det skal fortsatt være en urfolksnæring som er en av bærebjelkene for vårt språk, kultur og samfunnsliv. I mange områder er reindriftsnæringen den eneste bærebjelken for språket.
• Helge Guttormsen Sp i går, kl. 21.10
x: Problemet i dagens situasjon er jo at vi har ei reindriftsnæring som må leve sammen med rovdyrbestander helt ute av kontroll, med det resultat at over 50-60% av reinkalvene blir tatt av rovdyr. Først når man har fått tatt ned rovdyrbestandene slik at reineieren ikke taper mer enn 5-10% årlig kan man begynne å snakke å drive økologisk. Etter mi vurdering driver reineierne ganske mye økologisk, men har også mye maskiner og kjøretøy som nok bør begrenses.

• Tina i går, kl. 21.01
Vil Ap og Arjas fremforhandlede avtale med Regjeringen i kystfiskesaken føre til en lovfesting av sjøsamiske rettigheter? Hva er tidsperspektivet for det?

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.03
Kystfiskesaken: det er lovfestet rett til fiske og det lovfestet vekting av samiske forhold. Det betyr at dersom det skulle bli lite fisk så skal samiske hensyn vektes dersom man må regulere.
Det er imidlertid ikke lovfestet fiske på historisk grunnlag, men lovfestingen av fiskeretten skjedde i fjor.
• Laila Susanne i går, kl. 21.07
Tina: Kystfiskesaken ble ikke slik Sametinget i utgangspunktet hadde ønsket, da de historiske rettighetene til fiske i sjøen ikke fikk en uttrykkelig anerkjennelse i lovs form. Men jeg mener det var viktig å få lovfestet at samer og andre i Finnmark, deler av Troms og Nordland (virkeområdet for reglene) faktisk har en rett til fiske, en rett som myndigheter ikke bare kan ta fra dem, og det er også svært avgjørende at det kommer på plass en Fjordfiskenemd som sikrer større lokal påvirkningsmulighet på kvotefordeling, fastsettelse av fjordlinjene og andre viktige avgjørelser hvor lokalkunnskap er viktig!
• Laila Susanne i går, kl. 21.11
Tina: Laila og Árja har sagt nei til at Sametingsrådet skal støtte driftskonsesjon for NUSSIR da saken var oppe i Sametingsrådet. Og vi har påvirket saken slik at Sametingsrådets innspill til NUSSIR innebærer at rådet fraråder selskapet om å søke om driftskonsesjon basert på dagens planer, alternativt at det foretas drastiske endringer i planene hvor ingen miljø- og samiske interesser skal bli skadelidende.

• Banni i går, kl. 21.01
Aili: Das dajat ahte NSR lea vuosta ruvkedoaimmaide, muhto Guovdageainnu gielddastivrras leat mielas Biedjovaggai rahkadit planaprogramma vaikke ii leat duhtavas dala mineralalagain, mot dat heive oktii?

• Aili Keskitalo i går, kl. 21.06
Banni: in leat leamaš mielde gieđahallamin Biedjovákki váikkuhusguorahallama Guodageainnu suohkanstivrras, muhto jus dat beaivi boahtá ahte beasan ášši gieđahallat, de in boađe doarjut váikkuhusguorahallama.

• Eadni i går, kl. 20.59
hadde vært spennende å høre hvem presidentkandidatene ønsker seg som samarbeidspartnere i Regjeringen.

• Vibeke Larsen i går, kl. 21.01
Samarbeid: Ap er åpen for samarbeid på Sametinget med alle bortsett fra FrP
I Regjering så er det vel ingen hemmelighet at vi stiller oss bak det rødgrønne alternativet • Aili Keskitalo i går, kl. 21.03 Eadni: jeg håper på dyktige og fornuftige folk i regjering, som har interesse for samiske saker. Vi er klare til å samarbeide med dem som blir valgt.
• Laila Susanne i går, kl. 21.03
Eadni: I Sametingsregjeringen kan vi samarbeide med partier som ønsker å styrke og videreutvikle Sametinget. Det betyr at Árja kan samarbeide med alle i utgangspunktet, unntatt FrP som ønsker å nedlegge Sametinget.
• Helge Guttormsen Sp i går, kl. 21.06
Eadni: Det var et svært interessant spørsmål. Aller helst vil jeg selvfølgelig forhandle med en rødgrønn regjering. Men dersom det nå skulle lage seg slik at det blir blått med gult og en dasj rønt + det mørkeblå, hva da? Jo da må vi forsøke gjennom å drive tydelig og god informasjon å få best mulig. Frp er ingen maktfaktor her, for Frp er et mindretallsparti i Stortinget for å legge ned sametinget, uten støtte verken fra Høyre eller Krf og V såvidt jeg har registrert.

• Tina i går, kl. 20.58
Hva har Laila og Arja konkret gjort i Sametingsrådet for å forhindre Nussirs gruveplaner i Kvalsund?

• Jovnnin PerJovnna Elle Maret i går, kl. 20.57
Aile: mii dat nuoraidfoanda lea?

• Aili Keskitalo i går, kl. 20.59
Elle Máret: nuoraidfoanda llivččii ruhtagáldu nuoraide, mas galggašii alkibut sáhttit ruhtadeami ohcat iešguđedtlágan nuoraiddoaimmaide.

• Sjøsame i går, kl. 20.57
Og hva med dere andre?

• Aili Keskitalo i går, kl. 21.00
Sjøsame: NSR støtter ikke etableringen av gruve og sjødeponi i Repparfjorden.
• Laila Susanne i går, kl. 21.01
Sjøsame: Árja støtter ikke NUSSIRs planer om sjødeponi i Repparfjorden, ei heller landdeponi, siden sterke miljøhensyn og hensynet til samiske interesser må veie tyngst. NUSSIR vil fortrenge tradisjonelle næringer og være til stor trussel for villaksen/ fisket i fjorden og i Repparfjordelva. Faginstanser (Fylkesmannen i Finnmark, Havforskningsinstituttet osv) har uttalt seg svært negativ og advart mot NUSSIRs planer, og det taler også for at det ikke burde bli gitt driftskonsesjon.

• Sjøsame i går, kl. 20.55
Ap: Er dere for eller mot NUSSIRs oppstart av mineralutvinning?

• Vibeke Larsen i går, kl. 20.59
Når det gjelder mineralutvinning så har Ap sagt at vi vil være med å styre utviklingen. Derfor er vi hverken prinsipielt mot eller for utvinning. Vi vil bruke dialgen til å sikre at samiske hensyn tas og verdiskapning blir i det lokalsamfunnet som har mineralutvinning. Men ikke mineralutvinning for enhver pris. Derfor er det viktig å vurdere disse tiltakene enkeltvis og ikke som prinsipp.
Nussir er det ikke tatt stilling til ennå. Sjødeponi er en bekymring.

• Anne i går, kl. 20.53
Hvilke saker er det som skiller partiene i sametingsvalget mest? Hva er dere mest uenige om?

• Aili Keskitalo i går, kl. 20.56
Anne: akkurat nå i disse valgtider virker det som om spørsmålet om gruvetablering i samiske områder er noe som skiller oss. NSR er i mot etablering av ny minerlavirskomhet i samiske områder med den minerlalloven vi har i dag, som ikke ivaretar samsike rettigheter eller lokal nytteverdi godt nok.
• Helge Guttormsen Sp i går, kl. 21.01
Anne: Etter mi vurdering skiller Sp seg fra de andre partiene Ap, NSR og Arja ved at vi er tydeligere i hva vi mener Sametinget må gjøre for å få større aksept i det norske samfunnet. Det er nemlig min overbevisning om at vi må ha større politisk aksept hos partier i Stortinget. For det slik vi kan få opp økte bevilgninger til Sametinget. Det ser også ut som om vi i Sp er mye klarere i at vi må fatte riktige og interessante vedtak i Sametinget for å bli hørt på en best mulig måte.
• Laila Susanne i går, kl. 21.33
Anne: Det som skiller partiene til sametingsvalget mest er vel spørsmålet hvordan samepolitikken skal gjennomføres og hvilken myndighet Sametinget skal ha. Árja mener at Sametinget må bli enda bedre i å finne nye måter å kommunisere med samer i hele landet, og vi ønsker at Sametinget får styrket sin myndighet for eksempel i opplæringssaker. Hadde vært naturlig at Sametinget også hadde en tydeligere rolle som tilsynsmyndiget for skoler som tilbyr samiskopplæring. Det er Sametinget som har fagkompetansen, fylkesmenn som gjennomfører tilsynet. Det er bare ett eksempel. Ytterpunktene er vel de samiske partiene som ikke har tilknytning til et norsk moderparti, som ønsker et sterkt Sameting basert på samiske verdier (herunder Árja) og Frp som ikke ønsker et representativt organ for samene i det hele tatt.

• AJ i går, kl. 20.52
Hvem vil dere samarbeide med etter valget? Evt. ikke samarbeide med?

• Aili Keskitalo i går, kl. 20.58
AJ: NSR stiller til valg som et samisk alternativ, og for oss er det derfor naturlig å først henvende oss til andre samiske lister eller partier. Vi utelukker ikke samarbeid med andre, bortsett fra med FrP

• M i går, kl. 20.52
Hei. Maid lea Sámediggi ja du bellodat dahkan sami nuoraid ovddas? Ies lean jienastuslogus muhto in leat makkarge avkki ozzon Samedikkis dahje sin mearradusain/bargguigun.

• Aili Keskitalo i går, kl. 20.54
M: NSR lea earret eará árvalan loktet sámegielstipeandda joatkkaskuvllaohppiide, ja mii áigut ásahit nuoraidfoandda
• Vibeke Larsen i går, kl. 20.56
Når det gjelder samisk ungdom og tiltak som er iverksatt der, som kan ses med det samme, er jeg stolt av at vi har gitt rammer til ungdomsorganisasjon, at Sametinget har et oppegående ungdomspolitisk utvalg, at vi er med på NuorajTV som er helt og holdent en ungdomssatsning. Vi har flere gitt tilskudd til bedriftsetableringer til ungdom innen alle bransjer. Ungdom er viktig for å bygge den samiske fremtiden.

• Jovnnin PerJovnna Elle Maret i går, kl. 20.51
Aile: Skuvla ii leat heivehuvvun baddjedulloi.Dal lea dat varreskuvla ja baddjemanaidkretsa maid eret valdon!Dahppe Karasjogas lea guovttegielat gielda ja nu leaeambbosat hallagoahtan darogiela ja samegiella vuoittohalla vuot.Baddjenuoraraiguin galggasiid maid eambbo faladagagat/kursat go sin gallea vajalduhtan.

• Elle i går, kl. 20.44
Lea go din mielas riekta ahte daža bellodagat leat Sámedikkis? / Er det riktig at norske partier stiller på Sametinget?

• Vibeke Larsen i går, kl. 20.47
Jeg synes det er riktig at også norske partier er representert på sametinget. Det er en demokratisk rett å organsiere seg slik man selv ønsker. Jeg har full respekt for at vi har samepolitiske partier og lister og ser at vi trenger dem like mye som vi trenger samer si norske partier • Aili Keskitalo i går, kl. 20.49
Elle: Lea sámi jienasteaddjiid duohken mákkár bellodagaid ja politihkkariid válljejit Sámediggái.
• Laila Susanne i går, kl. 20.52
Elle: Nu guhka go dain bellodagain lea doarjja sámi servvodagas, de sii joŧket leat Sámedikkis. Jienasteaddjit mearridehpet makkar bellodagaid dii válljebehtet Sámediggái. Mun gal bealistan doarjjun ja jienastan sámi bellodaga mas eai leat čanastagat stuorit Norggá bellodahkii. Sávan don maid dagat dan:)

• Banni i går, kl. 20.42
panelas sihke raddehus ja samebellodat, 1. manne eai leat visuvnnat mot bissehit baggonjuovvan aitagiid may gusket olusiidda. 2. Manne leat dan geasis stuorra saidefatnasat beassan bivdit manggain Finnmarkku vuonain? Makkar veahkki Samedikkis go ehpet oro bihtima daid stuorra ja dehalas assiiguin bargat olus maide?

• Vibeke Larsen i går, kl. 20.46
Når det gjelder trålere så ble det stengt for båter over 15 meter innenfor fjordlinjene. Det er midlertidig åpning for seisnoptrålere ytterst i 2 fjorder og i et sund. Men ellers skal det være stopp på fiske innenfor fjordlinjene • Vibeke Larsen i går, kl. 20.50
Når det gjelder tvangsslakt har de fleste partiene i Sametinget uttalt seg negativt til tvangsslaktingen av rein. Det samepolitiske miljøet har vært klar på at tvangsslaktingen både er usosialt og at tvang ikke er løsningen.
• Aili Keskitalo i går, kl. 20.53
Banni: mii leat bidjan návccaid čuovvolahttit boazologuheivehanášši Sámedikkis, ja leat ovttasráđiid NBRain hápmen strategijaid moo viidaseabbut bargat áššiin ráđđehusa ektui. Boahtit maid viidaseabbut bargat easttadit baggonjuovvamiid.
• Laila Susanne i går, kl. 20.57
Banni: Sámediggi dagai beanta ovttajienalaš mearrádusa boazologuheivenáššis, ja Sámediggeráđđii barggai garrasit ráđđehusa ektui bissehandihte gorrelogu heiveheami, mii livččii ja lea hui eahpevuoiggalaš ja mii čuozašii garrasepmosit nuoraide ja sidjiide geat leat čuvvon lobálaš boazologu. Bággonjuovvamat gal eai sáhte čađahuvvot, dat lea čielggas.

• jku i går, kl. 20.39
Er det på tide å tenke nytt i forhold t skole og læremidler, e-bøker og nye skolebygg.? Synes samiske barn lider dobbelt, slitne bygg og dårlige læremidler.slitne lærere ..hva vil dere gjøre med det?

• Vibeke Larsen i går, kl. 20.44
Når det gjelder læremidler er vi for treg til å ta i bruk nye verktøy. Mer av læremidlene bør produseres digital og vi må ikke være redd for å prøve ut nye plattformer.
Skolebyggtilstanden bestemmes av kommunene, og måten å sikre en bedring der er å sikre kommuneøkonomien • Aili Keskitalo i går, kl. 20.47
Jku: slitne skolebygg er det nok ikke bare samiske skolebarn som opplever, men du har rett i at belastningen på samiske lærere er større enn på norske lærere. Jeg tror at vi kan ha stor nytte av ny teknologi i forhold til læremiddelsituasjonen, få ned produksjonstid, gjøre det lettere å oppdatere, gi mer fleksibilitet.
• Laila Susanne i går, kl. 20.49
jku: Sametinget satser nå på å gi støtte til utvikling av digitale læremidler, det synes jeg er svært positivt og vil utvilsomt bidra til at flere vil lære seg samisk gjennom bruk av ulike samiske applikasjoner. Mitt håp hadde vært at Regjeringen og Utdanningsdirektoratet ville finansiert læringsuniverset Salaby på samisk, er veldig urettferdig at ikke samiske barn får bruke Salaby som er virkelig et godt læremiddel. Sametinget har per i dag ikke rammer til å finansiere dette gode prosjektet. Flere e-bøker på samisk bør også være et satsningsområde, enig med deg.

• MAS i går, kl. 20.36
Mii lea dat erohus BB:s, NSR:s, Árjjas ja Gb:s? / hva er den største forskjellene ved å stemme AP, NSR, SP og Árja?

• Laila Susanne i går, kl. 21.16
MAS. Árja lea ásahuvvon go mii eat dorjon BB ja NSR politihka, min mielas lei dien guovtti stuora bellodagas earet eará beare láivves politihkka vuorasolbmuid ektui, mánáid ja nuoraidpolitihka/oahpahuspolitihka ektui ja dálusápmelaččaid/meahcásteami ektui. Juste diet áššit leatge várra mat earuhit min bellodagaid. Muđui mis gal leat olu sullásaš ulbmilat, muhto dáida veahá erohus das maid mot mii hálidit čaŋahit politihkamet. Árja hálidivččii vel eanet almmolašvuođa Sámedikkis ja ahte omd buot doarjagat maid SD juolluda jáhkasaččat almmuhuvvojit sierra girjjážis, vai álbmot diehtá masa Sámediggi atná ruđaid. Eanet gulahallan báikegottiiguin.

• Aba i går, kl. 20.34
Manne galgat mii jahkkit ailii, Laila Susannii ja Vibekii ahte mannel válggaid šaddá buoret. Buot golmams leat leamaš Sámedikki ráđđehusas

• Aili Keskitalo i går, kl. 20.43
Aba, jáhkan ahte eatnašat geat servet válggáide hálidit dan buoremusa sámi servodahkii, ođđa kandidáhtet ja ovddeš kandidáhtat. Ja váikko lean ovdal leamašan sámedikkeráđis, de ii mearkkaš dat ahte dáhttu lea nohkkan ja ahte váilot návccat bargat viidaseabbut. Sáván maid ahte dat vásahusat maid lean ožžon politihkas Sámedikkis leat ávkin ovddasguvlui-
• Laila Susanne i går, kl. 20.54
Aba: Mun jáhkan ahte lea ovdamunnii ahte leat vásihan mot Sámediggeráđđi doaibmá. Ja válga han dál addá vejolašvuođa juohke jienasteaddjai muitalit iežas jienasteami bokte man duhtávaččat dii lehpet leamaš min bargguin. :)
• Vibeke Larsen i går, kl. 20.54
Sametinget jobber med de store sakene hele tiden. Det skjer hele tiden endring til bedre. Det skapes løsninger som etterleves i lovverk og administrative vedtak fra stat. Eks endring i plan- og bygningsloven har vært viktig for å ivareta samiske hensyn. Vi har også fått til endring i folkehelselovgivning der kommuner nå er forpliktet til å kartlegge sin samiske befolkning og om det føres en politikk i kommunen som fører til at samenes helsetilstand forverres. Dette sett spesielt i sammenheng med arealinngrep og reindriftsnæringen. Ting endres hele tiden mot det positve, selv om endringene ikke skjer i den takten vi ønsker det.

• Jovnnin PerJovnna Elle Maret i går, kl. 20.33
Baddjemanaid- ja nuoraid boahteaigi?Dat lea viehka cahpat!

• Laila Susanne i går, kl. 20.36
Elle Máret! Sámediggi gal berošta maid boazosámi nuorain ja mánáin, ja lea buorre ahte mánát ja nuoraid jurdagiid maid vuhtiváldá Sámediggi go hábme boazodoalopolitihka. Boazologu heivehanášši oktavuođas válde olu nuorra boazosápmelaččat oktavuođa Sámedikkiin, ja sii dadje ahte sii dovdet ahte Sámediggi ipmirda sin dili buorebut go departemeanta ja ráđđehus dahkaba. • Aili Keskitalo i går, kl. 20.38
Elle Máret! Ipmirdan bures ahte oaivvildat badjemánáid ja -nuoraid dili ii oru nu čuovgat, go ealáhus lea garra pressa vuolde. Sámedigi bidjá juo oalle olu návccaid boazodoalopolitihkkii, ja lea dárbu dasa. Galggašii go Sámediggi earenomaš doaimmaid bidjat johtui boazodoaulu nuoraid ja mánáid ektui?
• Vibeke Larsen i går, kl. 20.41
Reindriften har mange utfordringer og fremtiden kan til tider virke mørk for de unge som vil livnære seg i næringen. Andre plasser i landet har man optimisme.
I midlertidig skal vi ikke male oss i et sort hull med tanke på reindriftens fremtid. Det fins ingen rask løsning på reindriftsproblematikken, men en konstant oppmerksomhet på utfordringene. En styrking av næringens handlingsrom og muligheter er nødvendig om utviklinen skal snues. Næringen må gis kapasitet og kompetanse til å møte utfordringene.