«RiddoDuottarMuseat ønsker å bevare, og legge til rette for tilgjengeliggjøring av den rike kulturarven vi har i Finnmark.
Ved tilgjengeliggjøring kan den underrepresenterte samiske historien løftes opp, også nasjonalt, på nordisk plan og for utenverdenen».
Dette skriver museumsstiftelsen i sin søknad til Norsk kulturråd, som NRK har fått innsyn i.
Stiftelsen søker om 110.000 kroner til digitalisering av de 232 lydbåndene og 52 filmopptakene som stiftelsen er i besittelse av.
– Vi forvalter et omfattende materiale bestående av samiske lyd- og filmopptak som museet ønsker å bevare, digitalisere og tilgjengeliggjøre for publikum, skriver de.
ANDRE VERDENSKRIG I BILDER: Den samiske museumsstiftelsen har tidligere blant annet stilt ut bilder fra krigen i Karasjok, i anledning 70-års-markeringen av frigjøringen. Innholdet i film- og lydmaterialet som museumsstiftelsen nå ønsker å digitalisere, består blant annet av tilbereding av sennagress, laging av garnsøkker, fjøsdrift i torvgamme, saueklipping, fløting, skinnbearbeiding, jordbruksarbeid med hest, brudefølge, tørkleveving og annen duodji (håndverk).
Foto: Marte LindiHar intervjuet personer født på 1800-tallet
Museumsstiftelsen skriver at de fleste intervjuede personene i opptakene, er født på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Opptakene dokumenterer såkalt «immateriell kulturarv».
Dette er eksempelvis joik, eventyr, leveregler og religion. De inneholder fortellinger om erindringer fra tiden før krigen, fra krigsårene og etterkrigstiden, og om skolegang. De beskriver kystsamfunn og innlandssamfunn, og kontakten mellom disse.
– Tradisjonell kunnskap om duodji (samisk håndverk), småbruk, fiske, reintemming, bygging av fjøsgammer og jakt forklares i detalj.
Opptakene er ifølge pengesøknaden foretatt i tidsperioden 1970–2000. Lydopptakene oppgis å være de eldste.
- Les også:
Jobber mot tiden
I tillegg til museenes egen innsamling, har stiftelsen også fått overdratt materiale fra eksterne aktører, slik som historielag og fra arbeid med bygdebøker.
I søknaden står det blant annet (med NRKs uthevelser):
«RiddoDuottarMuseat anser dette som et veldig unikt materiale som det er svært viktig å få digitalisert av flere årsaker.
Eldre film- og magnetbånd har begrenset levetid på grunn av naturlig avmagnetisering som ikke er reversibelt. Det er viktig å få materialet overført til et format som er spillbart i dag og i fremtiden.»
ILLUSTRASJONSBILDE; FINNMARK VINTEREN 1949: Omfattende ulvejakt på Finnmarksvidda. Her en samefamilie i en hytte på Finnmarksvidda. Barn, unge og eldre sammen.
Foto: Sverre A. Børretzen / ScanpixMest på samisk
Språket i intervjuopptakene som ønskes digitalisert, er i hovedsak samisk – med et mindre antall opptak på norsk.
– En tilfredsstillende bevaring for fremtiden, krever at materialet blir
digitalisert, skriver museumsstiftelsen.
– Det er de eldre typene lyd- og filmmateriale som vi ikke har utstyr og kunnskap til å digitalisere selv, som vi ser som svært nødvendig å få støtte til.
Det er det nasjonale digitaliseringssenteret Digforsks avdeling i Kautokeino som vil ta seg av digitaliseringen av lydmaterialet, dersom museumsstiftelsen får pengestøtte til arbeidet.
