– Halo er litt beslektet med regnbue. Det vil si at det er lys fra solen, som reflekteres i partiklene som er i atmosfæren, forteller statsmeteorolog Magnus Ovhed.
Meteorologen forteller at forskjellen er at i regnbuen er det regndråpene som reflekterer sollys. I haloen er det iskrystallene i atmosfæren som reflekterer lyset.
– I og med at krystallene har en annen form en regndråpene, så blir de seendes forskjellig ut fra regnbue, forklarer Ovhed.
– SE ETTER: Dersom man ser etter haloen så kan man titt og ofte se den, ifølge Statsmeteorolog Magnus Ovhed.
Foto: PrivatMan kan få mange forskjellige halo – fenomener. Den vanligste er ifølge meteorologen, den ringen som dannes rundt solen.
- Les mer her:
5–6 km over bakken
Det er spesielt når det er et tynt skylag man kan få øye på slike haloer som i videoen over.
– Disse ser man stort sett bestandig når det er tynne høye isskyer som ligger i området rundt solen. Det er ikke alltid man ser hele ringen, men kanskje bare en liten del av den, sier statsmeteorologen.
Spesielt om vinteren kan man ofte se fenomenet. Da er det kjøligere og mer is i luften.
Iskrystallene befinner seg 5–6 kilometer over bakken. – Og der er det bestandig minusgrader.
Også lys fra gatelys kan føre til spektakulære lysshow. Som disse fra Karasjok i 2017.
Værtegn
Samene i Repparfjord tolket disse som værtegn.
Om haloen var stor, var dette et tegn på gode værforhold i vente. Om sirkelen var liten og uklar, var det uvær i vente. Dette beskriver boken Lappische Wetterkunde.
