Hopp til innhold

Gjør helomvending i språksaka

Alta kan ha tolket opplæringsloven feil når kommunen hevder at den gir muligheter til å sentralisere samisk opplæringstilbud.

Otto Erik Aas
Foto: Jarle Mjøen, Altaposten

Dette innrømmer hovedutvalgsleder Otto Erik Aas (SV) i Alta kommune.

Han har tidligere truet med å sentralisere samisktilbudet som i dag gis på grendeskolene, til færre skoler, dersom det blir etablert en samisk skolkrets i Alta slik samiske foreldre har krevd det.

– Samiske foreldre kan ikke få i pose og sekk, sa han da, og klasket opplæringsloven på bordet som argument for sentraliseringen.

Men nå har han gjort helomvending og angrer på ha trekt frem sentraliseringstrusselen.

– Det kan være uklokt. For mange reagerer på dette, og synes at dette ikke er noen god måte å drive skole på, sier Aas.

– Alt beholdes som i dag

Nå lover han å jobbe for at det samisk språktilbudet i Alta fortsatt blir desentralisert.

– Dette blir beholdt slik vi har i dag også neste år. Det som kan komme på tale, er en samordning innenfor de enkelte skolekretser. En slik samordning har vi allerede idag, sier Aas.

Samiske foreldre har gått knallhardt i mot sentraliseringsideen , og mener at dette kan rasere samisk språkopplæring i Alta som har vært i god utvikling den senere tida. Sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap) har ikke ønsket å provosere Alta kommune i denne saka.

Otto Erik Aas medgir at sentralisering vil føre til at barna kan miste interessen til samisk språkundervisning fordi de da må fraktes lange avstander med busser til andre skoler enn hvor de vanligvis går.

– Dessuten tror jeg ikke dette vil gi noen økonomiske gevinster til Alta kommune, sier Aas.

Støtter samisk skolekrets

Nina Hermansen, Alta

Leder i samisk foreldrenettverk i Alta, Nina Hermansen

Foto: Tommy Skum Hansen

Også i saka om samisk skolkrets har han nå gjort helomvendig, og nærmest garanterer for at kravet fra foreldrene blir innfridd.

– Nå har situasjonen endret seg fordi vi har fått nok elever, sier Aas.

Dette betyr at elever som ønsker å få undervisning i og på samisk språk, kan få det fra neste høst på Komsa skole.

– Jeg skal ikke foregripe begivenhetens gang. Men jeg kan ikke se noen muligheter til at det ikke blir slik som jeg har sagt det, sier Aas.

Skaper forvirring

Leder i Samisk foreldrenettverk i Alta, Nina Hermansen, sier at vinglingen fra hovedutvalgsleder har ført til stor forvirring blant foreldre. Nå ønsker hun å ta de nye signalene fra Aas på alvor.

– Jeg er veldig glad for at vi nå synes å ha kommet videre i kampen om samisk skolekrets samtidig som vi får beholde det desentraliserte samisk språktilbudet, sier Hermansen.

Hoveutvalget for barn og unge i Alta skal behandle saka på mandag.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK