Hopp til innhold

Går hardt ut mot samer i homotog

Tidligere samisk idrettsleder sparer ikke på kruttet når han beskriver planlagt samisk deltagelse i homoparade.

Johan Mikkel Bueng

Johan Mikkel Bueng (51) med hesten «Royal Behavior». Karasjokingen viser selv ingen kongelig oppførsel mot samiske homofile.

Foto: Privat

Biru boalggat

Her er kraftsalvene Johan Mikkel Bueng kommer med på Facebook.

Foto: Skjermdump / NRK

– Biru boalggat (jævla tullinger), skriver karasjokingen Johan Mikkel Bueng på NRK Sápmis offisielle Facebook profil i sin kommentar til oppslaget Skeive samer med i EuroPride. I oppslaget opplyses det at det samiske også skal være synlig under EuroPride 2014 i Oslo.

Kommentaren er senere blitt slettet av en av moderatorene til Facebook-siden.

Bueng er tidligere primus motor i det samiske reinkappkjøringsmiljøet i Norge og han fortsetter sin kommentar slik:

– Hvorfor skal noen få «supersamer» skjemme oss alle samer ut. Tror faen meg ikke at de er samer engang, hevder Bueng.

Uttalelsene går ikke upåaktet hen. I skrivende stund er det kommet to kommentarer på Buengs utspill.

– Du må begynne å bruke hodet Johan Mikkel Bueng, skriver en Facebook bruker.

– Nå er det du, Johan Mikkel Bueng, som driter deg ut! hevder en annen.

– Veldig trist å høre slikt

Lemet Ánde Stueng er opprinnelig fra Karasjok og nå bosatt i Oslo. Han er en av ildsjelene bak «Oslo bonju beaivvit».

Han synes det er rett og slett sårende å få slengt slike ukvemsord mot seg på grunn av sin legning.

Lemet Ánde Stueng

Lemet Ánde Stueng.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det er veldig trist at mannen sier at vi er som noen tullinger, som på en måte ikke vet vårt eget beste. Men det å delta i en parade er med på å løfte selvtilliten. Da føler man nemlig en tilhørighet til en gruppe, til noen som er ens likesinnede, forklarer Stueng.

Det å kunne vise sin egen legning og tilhørighet til en gruppe er viktig.

– Det er bra å kunne vise sin kjærlighet offentlig. Da slipper man å føle seg alene. Det å være alene oppe i Sápmi, uten å stå frem med det føles veldig tungt. Jeg har selv følt smerten ved å være alene fra den tiden da jeg bodde nordpå, opplyser Stueng.

Hvordan er det å være homofil, lesbe eller transperson i Sápmi?

– Jeg tror at de fleste godtar det å en bra måte og tar det på en god måte, men det er noen få som ikke kan godta det. Det å være homofil i Karasjok er likevel ikke lett. Det finnes nemlig ikke så mange av oss der. Derfor er det vanskelig å finne noen å være glad i og det er ikke mange du kan snakke med om din legning, sier Stueng.

– Ikke mot homofili, men misliker homoparader

Johan Mikkel Bueng sier til NRK at det absolutt ikke var meningen å såre noen med Facebook-kommentaren.

– Det jeg reagerer på er at det skal arrangeres et demonstrasjonstog der man skal klage over mobbing og slikt. Det er et paradoks når man vet at samene selv er de verste mobberne. Jeg er så absolutt ikke imot homofile og lesbiske, men at de går i slike tog, forklarer Bueng.

Det er Queering Sápmi som står bak arrangementet Samisk tog, som skal delta i den store paraden i Oslo 28. juni.

Paraden er en del av EuroPride, som går av stabelen i Oslo 20. til 29. juni. Til EuroPride-arrangementene vil det komme deltagere fra hele Europa.

– De skal selvsagt også få lov til å fremme sine egne synspunkter, men det blir helt galt hvis de prøver å fremstille det slik at alle samer mener det samme som dem, mener Bueng.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sjømenn

En gjeng med «sjømenn» fotografert under fjorårets regnfulle Oslo Pride.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Kan du i det hele tatt godta at det finnes homofile og lesbiske blant samene?

– Det må folk bestemme selv. Jeg kjenner selv mange både homofile og lesbiske. Men jeg kan ikke forstå hvorfor samene også skal blande seg inn i disse homofilitogene, påpeker Bueng.

Kan du forstå at det er flere samiske homofile og lesbiske som tar seg nær av kommentarene dine?

– Jeg kunne sikkert ha uttrykt meg på en annen måte. Jeg uttaler meg ikke mot de homofile, men mot de samene som prøver å være med på alt som skjer der ute, sier Johan Mikkel Bueng.

Lemet Ánde Stueng på sin siden bare gleder seg til EuroPride og den samiske delen av skeive dager i Oslo.

– Jeg har en skikkelig god følelse for det som skal skje de neste dagene i Oslo. Det har vært veldig stille om den homofile verden blant samene. Derfor er det godt å få liv i dette igjen, sier Stueng.

  • Hør/Guldal Johan Mikkel Bueng fortelle om sine kommentarer:
  • Johan Mikkel Bueng forteller om hvorfor han skrev som han skrev på Facebook.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.