Hopp til innhold

Nedslående rapport

Urfolk lever kortere. Selvmord er et stort problem. Sykdommer som kreft, lungesykdommer og AIDS øker i urfolksområder.

Rystende rapport om urfolk

Mayafamilie utenfor midlertidig brakke i Panabaj.

Dette er en mayafamilie som bor utenfor en midlertidig brakke.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Dette er noen av konklusjonene i FN-rapporten som ble overrakt til Europaparlamentet i Brussel i dag. Her kommer det blant annet frem at urfolk er oftere mer syke enn hvite.

Lars Ante Baer representerer arktisk urfolk i FNs urfolksforum. Han overrakte rapporten til Europaparlamentet.

– Tankevekkende

– Det som er tankevekkende ved rapporten, er at også urfolk i en av verdens rikeste land, USA har urfolk 600 ganger mer risiko for å bli smittet av tuberkulose en gjennomsnittet i USA, sier Baer.

Lars Anders Baer

Lars Ander Baer

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rapporten viser også at selvmord blant landets urfolk er et stort problem. Urfolk har 62 prosent større sjanse for å begå selvmord enn gjennomsnittet i USA.

Også i Canada begår inuittene oftere selvmord enn andre. Inuittenen begår 11 ganger mer selvmord enn den øvrige befolkningen.

Kortere levealder

Også levealderen blant urfolk i verden er nedslående lesning. Både i Australia og Canada er levealderen betydelig kortere enn gjennomsnittet.

I Australia lever landets urfolk gjennomsnittlig 20 år kortere enn andre og i Canada er levealderen 17 år kortere enn gjennomsnittslevealderen i landet.

LES OGSÅ: Lever under uverdige forhold (ekstern lenke)

Kreft

I Ecuador har landets urfolk 30 ganget større sjanse for å få kreft i halsen enn andre i landet.

Over halvparten av urfolksmennen i verden har sukkersyken, type-2 diabetes. Det ventes at flere av verdens urfolk vil bli rammet av denne sykdommen i fremtiden.

Språket er også truet. Ifølge FN rapporten vil verdens minoritetsspråk være utryddet nesten helt om hundre år.

Verdens fattigste

FN-rapporten er den første i sitt slag som beskriver situasjonen til verdens urfolk.

Rapporten gir en grundig beskrivelse av blant annet helse, fattigdom, skole, folkerett, kultur og samfunn.

I rapporten er det spesielt lagt vekt på situasjonen til urfolk i fattige land, slik som Afrika, Asia, Australias, Oseania, Latin-Amerika og Nord-Amerika.

En gruppe miskito-indianere hentes av soldater.

En gruppe miskito-indianere hentes av soldater.

Foto: GUILLERMO FLORES / AFP

Rundt fem prosent av verdens befolkning, tilhører urbefolkningen. Blant verdens fattige er tredjedel tilhørende urfolk.

Samene

Blant den samiske befolkningen er ikke situasjonen så ille.

Samenes helse kan ikke sammenlignes med helsen til andre urfolk i verden.

Lars Anders Baer i FNs urfolksforum sier årsaken til det er at samene har fått leve i og av sine tradisjonelle levemåter.

– Samene lever lengere og har bedre helse enn gjennomsnittet av verdens urfolk, sier Baer.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK