Hopp til innhold

Nedslående rapport

Urfolk lever kortere. Selvmord er et stort problem. Sykdommer som kreft, lungesykdommer og AIDS øker i urfolksområder.

Rystende rapport om urfolk

Mayafamilie utenfor midlertidig brakke i Panabaj.

Dette er en mayafamilie som bor utenfor en midlertidig brakke.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Dette er noen av konklusjonene i FN-rapporten som ble overrakt til Europaparlamentet i Brussel i dag. Her kommer det blant annet frem at urfolk er oftere mer syke enn hvite.

Lars Ante Baer representerer arktisk urfolk i FNs urfolksforum. Han overrakte rapporten til Europaparlamentet.

– Tankevekkende

– Det som er tankevekkende ved rapporten, er at også urfolk i en av verdens rikeste land, USA har urfolk 600 ganger mer risiko for å bli smittet av tuberkulose en gjennomsnittet i USA, sier Baer.

Lars Anders Baer

Lars Ander Baer

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Rapporten viser også at selvmord blant landets urfolk er et stort problem. Urfolk har 62 prosent større sjanse for å begå selvmord enn gjennomsnittet i USA.

Også i Canada begår inuittene oftere selvmord enn andre. Inuittenen begår 11 ganger mer selvmord enn den øvrige befolkningen.

Kortere levealder

Også levealderen blant urfolk i verden er nedslående lesning. Både i Australia og Canada er levealderen betydelig kortere enn gjennomsnittet.

I Australia lever landets urfolk gjennomsnittlig 20 år kortere enn andre og i Canada er levealderen 17 år kortere enn gjennomsnittslevealderen i landet.

LES OGSÅ: Lever under uverdige forhold (ekstern lenke)

Kreft

I Ecuador har landets urfolk 30 ganget større sjanse for å få kreft i halsen enn andre i landet.

Over halvparten av urfolksmennen i verden har sukkersyken, type-2 diabetes. Det ventes at flere av verdens urfolk vil bli rammet av denne sykdommen i fremtiden.

Språket er også truet. Ifølge FN rapporten vil verdens minoritetsspråk være utryddet nesten helt om hundre år.

Verdens fattigste

FN-rapporten er den første i sitt slag som beskriver situasjonen til verdens urfolk.

Rapporten gir en grundig beskrivelse av blant annet helse, fattigdom, skole, folkerett, kultur og samfunn.

I rapporten er det spesielt lagt vekt på situasjonen til urfolk i fattige land, slik som Afrika, Asia, Australias, Oseania, Latin-Amerika og Nord-Amerika.

En gruppe miskito-indianere hentes av soldater.

En gruppe miskito-indianere hentes av soldater.

Foto: GUILLERMO FLORES / AFP

Rundt fem prosent av verdens befolkning, tilhører urbefolkningen. Blant verdens fattige er tredjedel tilhørende urfolk.

Samene

Blant den samiske befolkningen er ikke situasjonen så ille.

Samenes helse kan ikke sammenlignes med helsen til andre urfolk i verden.

Lars Anders Baer i FNs urfolksforum sier årsaken til det er at samene har fått leve i og av sine tradisjonelle levemåter.

– Samene lever lengere og har bedre helse enn gjennomsnittet av verdens urfolk, sier Baer.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring