Hopp til innhold

Deb Haaland er historisk – urfolk har fått et nytt forbilde

Tirsdag ble det avgjort at for første gang vil noen med urfolksbakgrunn lede et av de mektigste departementene i USA. Sametingspresidenten i Norge er sikker på at dette kommer til å ha mye å si for urfolket i landet.

Deb Haaland.

HISTORISK: Deb Haaland tar utfordringene som første innenriksminister fra USAs urfolk på strak arm.

Foto: CQ-Roll Call / SipaUSA

– Jeg er klar for å tjene, skrev den nyinnsatte innenriksministeren Deb Haaland på Twitter.

Joe Biden varslet tidlig at hans ønske til å lede en av de viktigste departementet var norskættede Deb Haaland.

Tirsdag 16 mars, ble hun godkjent med 51 stemmer for og 40 imot i Senatet.

Historisk hendelse

60-åringen fra New Mexico blir samtidig historisk. Hun blir den første ministeren med urfolksbakgrunn som leder det mektige departementet, med ansvar for føderale landområder, nasjonalparker og urbefolkningen.

Haaland er medlem av Laguna Pueblo-stammen, men har også en link til Norge. Faren var norskamerikaner.

Ifølge nyhetsbyrået AP, har departementet tidligere blitt ledet stort sett av menn som ikke kommer fra urbefolkningen, og som ofte har arbeidet for å ta fra urbefolkningen landområder. Bidens valg av Haaland bryter dermed en rekke på to tiår med slike tjenestepersoner.

Haaland takker for tilliten, og på Twitter skriver hun følgende:

– Takk til Senatet for å godkjenne nomineringen. Som innenriksminister ser jeg frem til å samarbeide med dere alle. Jeg er klar for å tjene.

Gigantisk steg fremover

– Haalands godkjennelse er et gigantisk steg framover mot en regjering som representerer hele det rike mangfoldet dette landet har, sa Chuck Schumer, som leder Demokratene i Senatet til nyhetsbyrået AP.

Chuck Schumer

ANERKJENNENDE: Chuck Schumer ser svært positivt på valget til Joe Biden.

Foto: Manuel Balce Ceneta / Manuel Balce Ceneta

Shumer gledet seg over avgjørelsen, og la til at urbefolkningen altfor lenge har blitt oversett i utnevnelser til høytstående posisjoner.

Jonathan Nez er president i Navajo Nation, USAs største indianerreservat. Han omtaler godkjennelsen som en monumental dag for alle amerikanske urfolk.

– Det kan ikke uttrykkes med ord hvor ekstatiske og stolte vi er over å se en av våre egne bil godkjent til en så høytstående posisjon, sier han til Ap.

Navajo Nation Vice President Jonathan Nez.

ÆRET: Navajo Nation-president Jonathan Nez understreker hvor viktig denne innsettelsen var.

Foto: Susan Montoya Bryan / AP

Et stort forbilde for mange

Urfolket i USA lever ofte i trange kår, dette tror Sametingspresidenten i Norge, Aili Keskitalo kommer til å endre seg, samtidig som posisjonen deres i landet kan bli styrket.

– Jeg håper og tror at Haaland bruker sin kunnskap og kontakter til å kunne påvirke, og gjøre situasjonen bedre for USAs urfolk. Som ofte havner utenfor samfunnet.

Sametingspresident Aili Keskitalo

GLAD: Aili Keskitalo er glad over at urfolk endelig kan være med å påvirke politikken i USA.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

For mange vil nok valget av Deb Haaland også bety noe for fremtiden fortsetter Keskitalo.

– Urfolket har på mange måter fått et nytt forbilde. Deb Haaland viser til folket sitt, at det er mulig. Det er verdt å engasjere seg i politikken, og én dag kunne være med på å påvirke den, sier Aili.

Ikke alle er fornøyde

Derimot er det ikke alle som jubler over denne nyheten.

Republikanere i Senatet har kritisert Haalands standpunkter i saker om olje- og energipolitikk og hennes motstand mot oljerørledningen Keystone XL.

De kritiserer også støtten til Green New deal, en omfattende plan som skal kutte USAs avhengighet av fossilt brensel og redusere CO₂-utslippene kraftig.

  • LULESAMISK: Sametingspresidenten viste seg i lulesamisk kofte for aller første gang.

Korte nyheter

  • Flest elg felt i Tana

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 514 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 107 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    I Karasjok er det felt nest flest dyr. Så langt i år er det felt 105 dyr i kommunen som har en totalkvote på 168 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg.

  • Avslo tilbud på over 70 millioner

    Kommunestyret i Kautokeino vedtok denne uken at kommunen skal holde på de 10 Ymber-aksjene de eier.

    Det melder iFinnmark.

    Kommunedirektøren hadde innstilt at kommunen skulle selge 4 aksjer i Ymber AS til Troms Kraft, men flertallet i kommunestyret vedtok at kommunen skulle beholde aksjene.

    Det til tross for at Troms Kraft hadde tilbudt seg å kjøpe fire av aksjene til en pris av 71.495.200 kroner.

    – Det er viktig å ivareta samiske interesser i Ymber i forhold til reindrift. Dessuten bidrar eierskapet til lokalt eierskap og arbeidsplasser, sa Jørn Erik Grape Furuly (Ap) under kommunestyremøtet.

    Loppa kommune solgte sine 5 aksjer til Troms Kraft AS for 89.369.000 i 2023.

  • Det samiske og kvenske navnet på Alta er nå vedtatt

    Kommunestyret i Alta har fattet vedtak om kommunenavn på samisk og kvensk.

    Det samiske navnet for Alta kommune er Álttá suohkan med kortnavnet Áltá for Alta.

    ​Det kvenske navnet for Alta kommune er Alattion kunta med kortnavnet Alattio for Alta.

    Alta kommune melder på sin nettside at navnene kunngjøres i henhold til Lov om stadnamn.