Hopp til innhold

Deb Haaland er historisk – urfolk har fått et nytt forbilde

Tirsdag ble det avgjort at for første gang vil noen med urfolksbakgrunn lede et av de mektigste departementene i USA. Sametingspresidenten i Norge er sikker på at dette kommer til å ha mye å si for urfolket i landet.

Deb Haaland.

HISTORISK: Deb Haaland tar utfordringene som første innenriksminister fra USAs urfolk på strak arm.

Foto: CQ-Roll Call / SipaUSA

– Jeg er klar for å tjene, skrev den nyinnsatte innenriksministeren Deb Haaland på Twitter.

Joe Biden varslet tidlig at hans ønske til å lede en av de viktigste departementet var norskættede Deb Haaland.

Tirsdag 16 mars, ble hun godkjent med 51 stemmer for og 40 imot i Senatet.

Historisk hendelse

60-åringen fra New Mexico blir samtidig historisk. Hun blir den første ministeren med urfolksbakgrunn som leder det mektige departementet, med ansvar for føderale landområder, nasjonalparker og urbefolkningen.

Haaland er medlem av Laguna Pueblo-stammen, men har også en link til Norge. Faren var norskamerikaner.

Ifølge nyhetsbyrået AP, har departementet tidligere blitt ledet stort sett av menn som ikke kommer fra urbefolkningen, og som ofte har arbeidet for å ta fra urbefolkningen landområder. Bidens valg av Haaland bryter dermed en rekke på to tiår med slike tjenestepersoner.

Haaland takker for tilliten, og på Twitter skriver hun følgende:

– Takk til Senatet for å godkjenne nomineringen. Som innenriksminister ser jeg frem til å samarbeide med dere alle. Jeg er klar for å tjene.

Laster Twitter-innhold

Gigantisk steg fremover

– Haalands godkjennelse er et gigantisk steg framover mot en regjering som representerer hele det rike mangfoldet dette landet har, sa Chuck Schumer, som leder Demokratene i Senatet til nyhetsbyrået AP.

Chuck Schumer

ANERKJENNENDE: Chuck Schumer ser svært positivt på valget til Joe Biden.

Foto: Manuel Balce Ceneta / Manuel Balce Ceneta

Shumer gledet seg over avgjørelsen, og la til at urbefolkningen altfor lenge har blitt oversett i utnevnelser til høytstående posisjoner.

Jonathan Nez er president i Navajo Nation, USAs største indianerreservat. Han omtaler godkjennelsen som en monumental dag for alle amerikanske urfolk.

– Det kan ikke uttrykkes med ord hvor ekstatiske og stolte vi er over å se en av våre egne bil godkjent til en så høytstående posisjon, sier han til Ap.

Navajo Nation Vice President Jonathan Nez.

ÆRET: Navajo Nation-president Jonathan Nez understreker hvor viktig denne innsettelsen var.

Foto: Susan Montoya Bryan / AP

Et stort forbilde for mange

Urfolket i USA lever ofte i trange kår, dette tror Sametingspresidenten i Norge, Aili Keskitalo kommer til å endre seg, samtidig som posisjonen deres i landet kan bli styrket.

– Jeg håper og tror at Haaland bruker sin kunnskap og kontakter til å kunne påvirke, og gjøre situasjonen bedre for USAs urfolk. Som ofte havner utenfor samfunnet.

Sametingspresident Aili Keskitalo

GLAD: Aili Keskitalo er glad over at urfolk endelig kan være med å påvirke politikken i USA.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

For mange vil nok valget av Deb Haaland også bety noe for fremtiden fortsetter Keskitalo.

– Urfolket har på mange måter fått et nytt forbilde. Deb Haaland viser til folket sitt, at det er mulig. Det er verdt å engasjere seg i politikken, og én dag kunne være med på å påvirke den, sier Aili.

Ikke alle er fornøyde

Derimot er det ikke alle som jubler over denne nyheten.

Republikanere i Senatet har kritisert Haalands standpunkter i saker om olje- og energipolitikk og hennes motstand mot oljerørledningen Keystone XL.

De kritiserer også støtten til Green New deal, en omfattende plan som skal kutte USAs avhengighet av fossilt brensel og redusere CO₂-utslippene kraftig.

  • LULESAMISK: Sametingspresidenten viste seg i lulesamisk kofte for aller første gang.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK