Hopp til innhold

– Halvparten av verdens språk vil dø

Halvparten av verdens rundt 6.700 språk vil trolig dø ut, frykter UNESCO. Men samtidig dukker nye språk opp fra science fiction filmer som Avatar og Star Trek.

Barn i Kambodsja.
Foto: Damir Sagolj / Scanpix/Reuters

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) har i dag 6.700 språk på sin liste.

Men denne lista vil i slutten av dette århundret trolig bare bestå av rundt halvparten. Årsaken er at mange språk dør ut med sine eiere.

Det vil høyst sannsynlig skje med språket til den etniske gruppen s'aoch sør i Kambodsja. Språkeksperter mener at dette språket, som i dag bare snakkes av en håndfull landsbybeboere, ikke vil overleve til neste generasjon.

Et av Kambodsjas eldste språk er dermed utrydningstruet.

UNESCO har også gitt uttrykk for at det samiske språket vil dø ut i løpet av noen få generasjoner.

Les også: Samisk kan forsvinne

Har ikke en sjanse

Selv språkentusiast og lingvist Jean-Michel Filippi, som har studert språket i over ti år og transkribert over 4.000 ord, innrømmer at språket ikke har en sjanse til å overleve.

Av landsbyen Samrong Loues 110 innbyggere er det bare ti personer som snakker språket flytende. Men ingen bruker lenger språket.

En av årsakene til at språket dør ut, er at s'aochene ikke fikk vende tilbake til sitt hjemsted etter at Røde Khmer falt i 1979.

De endte derfor opp i landsbyen Samrong Loues, der de ikke hadde noen mulighet til å eie land. Rundt dem levde Khmer-snakkende folk, som var langt rikere enn dem selv.

Fattigdom og ønsket om å bli som sine rikere naboer, er blant grunnene til at s'aochenes språk mistet sitt feste.Når man befinner seg i en økonomisk vanskelig situasjon og er i mindretall, kan man lett komme til å fornekte sin egen kultur, forklarer Filippi.

Brukes til bønn

I alt står 18 ulike språk i Kambodsja i fare for å forsvinne.

Men for en annen etnisk gruppe er utsiktene mye lysere, selv om også dette språket er i fare.

Somray, som bare snakkes av noen få hundre mennesker vest i Kambodsja, har mye større sjanser til å overleve.Landsbybeboerne må nemlig bruke språket under bønn.

De tror at hvis bønnene deres blir uttalt dårlig, vil de ikke bli hørt. Derfor er de nøye med å lære sine barn språket, forklarer Filippi.

Science fiction-språk

Men mens noen språk forsvinner, dukker andre og kunstige språk opp.

Science fiction-filmer har ofte laget sine egne språk, og noen av dem slår an. Slik som gode gamle Star Trek og språket klingon.

Det har fått sin egen tilhengerskare som snakker det oppdiktede språket, og de har selvsagt sin egen nettside: The Klingon Language Institute.


Også storfilmen Avatar som kom i 2009, ligger an til å kunne en stor tilhengerskare. Også den filmen har sitt eget språk. Så når det ikke er noen igjen som snakker s'aoch, er det kanskje opprettet fangrupper om snakker Avatars na'vi?

Science fiction-filmen Avatar.

Science fiction-filmen Avatar kom i 2009, og er blitt en kjempesuksess. Filmens fantasimennesker snakket sitt eget språk, og det er ikke utenkelig at fansen lærer seg det som sitt eget stammespråk?

Foto: Steve Marcus / Scanpix/Reuters



Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.