Hopp til innhold

9. april i Finnmark: – Jeg husker da tyske soldater kom hit

Olaug Bye Gamnes (80) har skrevet bok om andre verdenskrig. I kveld holder hun foredrag i Varangerbotn om sine opplevelser.

Andre verdenskrig, tyske soldater i Kirkenes

Tyske soldater står oppstilt i sentrum av Kirkenes. Bildet er kalt Oppstilling til prøvealarm under verksbakken.

Foto: Ukjent / Sør-Varanger museum

Olaug Bye Gamnes

Olaug Bye Gamnes.

Foto: Yngve Grønvik / Sør-Varanger Avis

– Jeg husker nok ikke det at dem kom til Oslo 9. april 1940. Men jeg husker godt da de utpå høsten i november/desember kom til min lille bygd Lanabukt ut mot Grense Jakobselv. Tyskerne kom dit selv om bygda var veiløs, forteller Olaug Bye Gamnes til NRK.

Den aktive kvinnen fra Sør-Varanger i Finnmark var bare fem år gammel da krigen kom til Norge, men hendelsene har satt dype spor i et barnesinn.

– Jeg husker dette så godt fordi tyskerne vasset i sne forbi huset vårt og nedover mot bygda. Da våren kom i 1941, husker jeg at jeg ble så forferdet fordi det var blitt så mye bebyggelse rundt det stor fjellet vårt i nærheten av bygda. Jeg hadde aldri før sett slike brakker, hus og andre bygninger, minnes Bye Gamnes.

Hvordan var det for ei lita jente på fem år å oppleve dette?

– Jeg kan ikke huske at vi var redd. Vi var vant til at det var mye folk som passerte bygda vår, selv om den var aldri så veiløs. Vi hadde like vel både landsforbindelse og sjøforbindelse med omverdenen. Det er bare et par episoder der jeg var redd og det har jeg skrevet om i boka, opplyser Bye Gamnes.

Mystiske tyske gjester på besøk

I dag er det nøyaktig 75 år siden Norge ble en del av andre verdenskrig.

Olaug Bye Gamnes er redaktør for og en av bidragsyterne til boka «70 år i fred ved en grense 1944-2004», som ble gitt ut 18. oktober 2014.

– Jeg minnes bedre det som skjedde senere i krigsårene. Jeg husker at det alltid var to tyskere som kom på besøk til oss. Jeg tror det skjedde flere ganger i uka. De hadde alltid på seg full uniform og hadde med seg gevær. De pleide å sitte på kjøkkenet med geværet mellom beina. Alltid. Jeg vet ennå ikke hvorfor de kom på besøk til nettopp vårt hus, innrømmer Bye Gamnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

2. verdenskrig i Kirkenes Sør-Varanger

Norge under tysk okkupasjon - Finnmark, Sør-Varanger. Tyskerne brente og ødela alt da de trakk seg tilbak. Ødeleggelser i Kirkenes etter tyskernes retrett.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Bye Gamnes sier at for henne var det veldig viktig å skrive og gi ut denne boka.

– Det er en ide som jeg har hatt over lang tid. Jeg har et stort folk til folk engasjement på tvers av grensene. Jeg gikk lenge og tenkte at jeg måtte få skrevet ned alt jeg visste og husket om krigen og evakueringen, forteller Bye Gamnes.

Dette snakket hun ofte om med sin ektemann.

– Det ble dessverre ikke noe av dette før etter hans død. Men han hadde i mellomtiden klart å skrive noe på data som jeg har tatt med i boka. Derfor er jeg veldig glad for at det ble noe av boka, sier Bye Gamnes.

Det er til sammen 180 informanter som har bidratt med sine historier til boka.

– Mange av de som har bidratt med fortellinger er allerede døde. Derfor var det absolutt i siste liten de ble intervjuet. Derfor er denne boka et viktig bidrag til å fortelle om det som har skjedd i fylket vårt, sier Olaug Bye Gamnes.

To foredrag på to dager

I kveld holder Olaug Bye Gamnes foredrag om boka i Varanger samiske museum i Varangerbotn. Dette gleder hun seg til.

– Jeg har laget et oppsett til foredrag. Jeg har blant annet holdt flere foredrag i Oslo før jul. Og da virket publikum veldig interessert og de hadde masse spørsmål. Det er tydelig at jeg nådde frem til publikum, sier Bye Gamnes.

Til foredraget hører blant annet bilder som blir vist på storskjerm til publikum.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

2. verdenskrig i Kirkenes i Sør-Varanger

Frigjøringen av Finnmark. 10. november 1944. En norsk militæravdeling fra Skottland, 2. Bergkompani, er kommet til Sør-Varanger og marsjerer inn i Kirkenes i tett snødrev.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Fredag reiser den engasjerte kvinnen til Murmansk for å holde å fortelle om boka under «Nord-Europa dagene».

– I forbindelse med mine 35 år i folk til folk samarbeid har jeg mange samarbeidspartnere i Russland. Boka er blitt gitt ut også på russisk og derfor vil universitetet i Murmansk at jeg skal fortelle om prosjektet. Jeg kunne ikke la en slik sjanse gå fra meg, sier Bye Gamnes.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK