Hopp til innhold

9. april i Finnmark: – Jeg husker da tyske soldater kom hit

Olaug Bye Gamnes (80) har skrevet bok om andre verdenskrig. I kveld holder hun foredrag i Varangerbotn om sine opplevelser.

Andre verdenskrig, tyske soldater i Kirkenes

Tyske soldater står oppstilt i sentrum av Kirkenes. Bildet er kalt Oppstilling til prøvealarm under verksbakken.

Foto: Ukjent / Sør-Varanger museum

Olaug Bye Gamnes

Olaug Bye Gamnes.

Foto: Yngve Grønvik / Sør-Varanger Avis

– Jeg husker nok ikke det at dem kom til Oslo 9. april 1940. Men jeg husker godt da de utpå høsten i november/desember kom til min lille bygd Lanabukt ut mot Grense Jakobselv. Tyskerne kom dit selv om bygda var veiløs, forteller Olaug Bye Gamnes til NRK.

Den aktive kvinnen fra Sør-Varanger i Finnmark var bare fem år gammel da krigen kom til Norge, men hendelsene har satt dype spor i et barnesinn.

– Jeg husker dette så godt fordi tyskerne vasset i sne forbi huset vårt og nedover mot bygda. Da våren kom i 1941, husker jeg at jeg ble så forferdet fordi det var blitt så mye bebyggelse rundt det stor fjellet vårt i nærheten av bygda. Jeg hadde aldri før sett slike brakker, hus og andre bygninger, minnes Bye Gamnes.

Hvordan var det for ei lita jente på fem år å oppleve dette?

– Jeg kan ikke huske at vi var redd. Vi var vant til at det var mye folk som passerte bygda vår, selv om den var aldri så veiløs. Vi hadde like vel både landsforbindelse og sjøforbindelse med omverdenen. Det er bare et par episoder der jeg var redd og det har jeg skrevet om i boka, opplyser Bye Gamnes.

Mystiske tyske gjester på besøk

I dag er det nøyaktig 75 år siden Norge ble en del av andre verdenskrig.

Olaug Bye Gamnes er redaktør for og en av bidragsyterne til boka «70 år i fred ved en grense 1944-2004», som ble gitt ut 18. oktober 2014.

– Jeg minnes bedre det som skjedde senere i krigsårene. Jeg husker at det alltid var to tyskere som kom på besøk til oss. Jeg tror det skjedde flere ganger i uka. De hadde alltid på seg full uniform og hadde med seg gevær. De pleide å sitte på kjøkkenet med geværet mellom beina. Alltid. Jeg vet ennå ikke hvorfor de kom på besøk til nettopp vårt hus, innrømmer Bye Gamnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

2. verdenskrig i Kirkenes Sør-Varanger

Norge under tysk okkupasjon - Finnmark, Sør-Varanger. Tyskerne brente og ødela alt da de trakk seg tilbak. Ødeleggelser i Kirkenes etter tyskernes retrett.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Bye Gamnes sier at for henne var det veldig viktig å skrive og gi ut denne boka.

– Det er en ide som jeg har hatt over lang tid. Jeg har et stort folk til folk engasjement på tvers av grensene. Jeg gikk lenge og tenkte at jeg måtte få skrevet ned alt jeg visste og husket om krigen og evakueringen, forteller Bye Gamnes.

Dette snakket hun ofte om med sin ektemann.

– Det ble dessverre ikke noe av dette før etter hans død. Men han hadde i mellomtiden klart å skrive noe på data som jeg har tatt med i boka. Derfor er jeg veldig glad for at det ble noe av boka, sier Bye Gamnes.

Det er til sammen 180 informanter som har bidratt med sine historier til boka.

– Mange av de som har bidratt med fortellinger er allerede døde. Derfor var det absolutt i siste liten de ble intervjuet. Derfor er denne boka et viktig bidrag til å fortelle om det som har skjedd i fylket vårt, sier Olaug Bye Gamnes.

To foredrag på to dager

I kveld holder Olaug Bye Gamnes foredrag om boka i Varanger samiske museum i Varangerbotn. Dette gleder hun seg til.

– Jeg har laget et oppsett til foredrag. Jeg har blant annet holdt flere foredrag i Oslo før jul. Og da virket publikum veldig interessert og de hadde masse spørsmål. Det er tydelig at jeg nådde frem til publikum, sier Bye Gamnes.

Til foredraget hører blant annet bilder som blir vist på storskjerm til publikum.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

2. verdenskrig i Kirkenes i Sør-Varanger

Frigjøringen av Finnmark. 10. november 1944. En norsk militæravdeling fra Skottland, 2. Bergkompani, er kommet til Sør-Varanger og marsjerer inn i Kirkenes i tett snødrev.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Fredag reiser den engasjerte kvinnen til Murmansk for å holde å fortelle om boka under «Nord-Europa dagene».

– I forbindelse med mine 35 år i folk til folk samarbeid har jeg mange samarbeidspartnere i Russland. Boka er blitt gitt ut også på russisk og derfor vil universitetet i Murmansk at jeg skal fortelle om prosjektet. Jeg kunne ikke la en slik sjanse gå fra meg, sier Bye Gamnes.

Korte nyheter

  • Feil i svarbrev om valgmanntallet - Sametinget beklager

    Sametinget sendte i april feilaktige svarbrev til personer som hadde søkt om opptak i valgmanntallet. Den norske versjonen ble formulert som avslag, og ikke som en anmodning til å sende flere opplysninger.

    Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) informerte sametingspresidenten tirsdag om hva som har gått galt og innrømmer dårlig kvalitetssikring.

    – Som vi også har sagt tidligere så var det rett og slett manglende kvalitetssikring av brevene som ble sendt ut fra oss og det er jo bare å beklage, sier Sottinen.

    Plenumslederen sier at Sametinget vil sjekke hva som har skjedd og hvorfor det var feil i den norske versjonen, men ikke i den samiske tekstversjonen.

    Omtrent 250 personer har fått feilaktig avslag på deres søknad etter at Sametinget skjerpet kontrollen av opptak i valgmanntallet der de nå ber om tilleggsinformasjon til søknadene.

    Sametingets største opposisjonsparti, Nordkalottfolket, gjorde oppmerksom på feilen allerede i april. Under plenumsmøtet tirsdag ga partiet muligheten til å rydde opp i saken.

    – Vi har vært fortvilet og irritert fordi de ikke har villet å ta ansvar, ikke på møtet i går heller. Men vi ga et tydelig råd om at dersom de vil ha orden og roe ned situasjonen så må man beklage de feil som er gjort. Det gjorde de i dag, og det er veldig bra, sier parlamentarisk leder i Nordkalottfolket Torill Bakken Kåven.

  • Deanu gieldda árvvoštallá čuoččaldahttit ášši máŋgga olbmo vuostá korrupšuvdnaášši maŋŋá

    Deanu gielddadirektevra háliida geahčadit vejolašvuođa gáibidit buhtadusa eanet go dan guovtti olbmos geat leaba dubmehallan Deanu-áššis.

    Suoidnemánus, diimmá, dubmehalaiga ovddeš IT-hoavda Deanus ja fitnodateaiggát Hámmáris njeallje ja vihtta jagi giddagassii okta dain stuorámus beahttimis ja korrupšuvdnaáššiin Norgga gielddas.

    Soai leigga badjelaš 20 millijovnna ruvnnu suoládan Deanu gielddas, ja dan ferteba logi jagis máksit ruovttuluotta gildii.

    Dál jearrá gielddadirektevrra Inger Eline Eriksen Fjellgren gieldda politihkkáriin ahte berrego gieldda gáibidit vel eanet buhtadusa dán guovtti dubmehallan olbmos. Buhtadus beahttima ovddas dan áigodagas ovdal go leaba dubmehallan.

    Duogáš dása lea go politiijat eai leat dutkan ášši ovdal go logi jagi dás ovdal.

    Fjellgren čállá ahte son bivdá ášši loktejuvvot politihkalaš dássái, go das lea prinsihpalaš karakteara. Son háliida ahte politihkkárat galget mearridit háliidit go iskkadeami dahje guorahallama mii sáhttá čielggadit ahte leatgo earát geain gieldda sáhttá gáibidit buhtadusa, stuorra rihkkuma dihte.

    Opposišuvdnapolitihkkár gielddas, Børre Steinar Børresen (Gurutbellodagas) dadjá NRK:i ahte sávvá bures boahtima olgguldas guorahallamii.

    – Mun lean ovtta oaivilis gielddadirektevrrain das ahte mii fertet gávdnat áibbas loahpalaš čovdosiid dán áššis, lohká Børresen.

    Deanu sátnejođiheaddji, Helga Pedersen, ii muital maid son oaivvilda áššis ovdal go ovdagoddejoavkkus lea ságastallan dan birra.

    Pedersen lea ovdal leamaš eahpádusas geavahit eambbo áiggi gieldda beahttináššái.

  • Slik foreslår rapporten å motvirke samehets, ifølge kommisjonsmedlem

    Liv Inger Somby, medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, forteller at kommisjonen har lagt frem forslag til hvordan man kan motvirke samehets i sin rapport.

    Hun peker blant annet på forslaget om å opprette en nasjonal handlingsplan mot samehets. Det er et tiltak som Sametingsrådet først la frem for regjeringen i 2022. Nå ber Sametingsrådet regjeringen om å komme på banen.

    – I tillegg foreslår vi at det opprettes et eget nasjonalt kompetansesenter med ansvar for forskning, kompetanse og kunnskapsformidling. Det er naturlig at dette kommer til å være en viktig del av det å bearbeide sårene i det samiske samfunnet. Samtidig har kommisjonen bedt om at man ser på hvilke deler av Sápmi som lider av netthets og annen hets, sier Somby.

    Loga sámegillii.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi