9. april i Finnmark: – Jeg husker da tyske soldater kom hit

– Jeg husker nok ikke det at dem kom til Oslo 9. april 1940. Men jeg husker godt da de utpå høsten i november/desember kom til min lille bygd Lanabukt ut mot Grense Jakobselv. Tyskerne kom dit selv om bygda var veiløs, forteller Olaug Bye Gamnes til NRK.

Den aktive kvinnen fra Sør-Varanger i Finnmark var bare fem år gammel da krigen kom til Norge, men hendelsene har satt dype spor i et barnesinn.

– Jeg husker dette så godt fordi tyskerne vasset i sne forbi huset vårt og nedover mot bygda. Da våren kom i 1941, husker jeg at jeg ble så forferdet fordi det var blitt så mye bebyggelse rundt det stor fjellet vårt i nærheten av bygda. Jeg hadde aldri før sett slike brakker, hus og andre bygninger, minnes Bye Gamnes.

Hvordan var det for ei lita jente på fem år å oppleve dette?

– Jeg kan ikke huske at vi var redd. Vi var vant til at det var mye folk som passerte bygda vår, selv om den var aldri så veiløs. Vi hadde like vel både landsforbindelse og sjøforbindelse med omverdenen. Det er bare et par episoder der jeg var redd og det har jeg skrevet om i boka, opplyser Bye Gamnes.

• Les også: Mens tyskerne besatte Norge fryktet myndighetene fortsatt sovjet i nord
• Les også: Mens tyskerne besatte Norge fryktet myndighetene fortsatt sovjet i nord
• Les også: – Tyskerne var sadister, de fortjente dødsstraff

Mystiske tyske gjester på besøk

I dag er det nøyaktig 75 år siden Norge ble en del av andre verdenskrig.

Olaug Bye Gamnes er redaktør for og en av bidragsyterne til boka «70 år i fred ved en grense 1944-2004», som ble gitt ut 18. oktober 2014.

– Jeg minnes bedre det som skjedde senere i krigsårene. Jeg husker at det alltid var to tyskere som kom på besøk til oss. Jeg tror det skjedde flere ganger i uka. De hadde alltid på seg full uniform og hadde med seg gevær. De pleide å sitte på kjøkkenet med geværet mellom beina. Alltid. Jeg vet ennå ikke hvorfor de kom på besøk til nettopp vårt hus, innrømmer Bye Gamnes.

• Les også: Fraktet bomber med rein og slede

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bye Gamnes sier at for henne var det veldig viktig å skrive og gi ut denne boka.

– Det er en ide som jeg har hatt over lang tid. Jeg har et stort folk til folk engasjement på tvers av grensene. Jeg gikk lenge og tenkte at jeg måtte få skrevet ned alt jeg visste og husket om krigen og evakueringen, forteller Bye Gamnes.

Dette snakket hun ofte om med sin ektemann.

– Det ble dessverre ikke noe av dette før etter hans død. Men han hadde i mellomtiden klart å skrive noe på data som jeg har tatt med i boka. Derfor er jeg veldig glad for at det ble noe av boka, sier Bye Gamnes.

Det er til sammen 180 informanter som har bidratt med sine historier til boka.

– Mange av de som har bidratt med fortellinger er allerede døde. Derfor var det absolutt i siste liten de ble intervjuet. Derfor er denne boka et viktig bidrag til å fortelle om det som har skjedd i fylket vårt, sier Olaug Bye Gamnes.

• Les også: – I Karasjok ventet et helvete
• Les også: Følelsesladet møte med Karasjok

To foredrag på to dager

I kveld holder Olaug Bye Gamnes foredrag om boka i Varanger samiske museum i Varangerbotn. Dette gleder hun seg til.

– Jeg har laget et oppsett til foredrag. Jeg har blant annet holdt flere foredrag i Oslo før jul. Og da virket publikum veldig interessert og de hadde masse spørsmål. Det er tydelig at jeg nådde frem til publikum, sier Bye Gamnes.

Til foredraget hører blant annet bilder som blir vist på storskjerm til publikum.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fredag reiser den engasjerte kvinnen til Murmansk for å holde å fortelle om boka under «Nord-Europa dagene».

– I forbindelse med mine 35 år i folk til folk samarbeid har jeg mange samarbeidspartnere i Russland. Boka er blitt gitt ut også på russisk og derfor vil universitetet i Murmansk at jeg skal fortelle om prosjektet. Jeg kunne ikke la en slik sjanse gå fra meg, sier Bye Gamnes.

• Les også: Hyllet for sin bragd under andre verdenskrig