Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.
Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».
Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.
– Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.
Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.
Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».
I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.
– Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.
– Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.
Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.
UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.
Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.
– Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.
Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.
– Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.
– Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.
UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.
I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.
Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.
– De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.
