Haugesund er krisebyen der alt har snudd

Den saken er laget sommeren 2016 da utviklingen i Haugesund snudde. Nav-tall fra i dag viser at det 22 prosent færre arbeidsledige i Haugesund i februar 2017, sammenlignet med februar 2016. Ledigheten er nå 4,5 prosent. Langt lavere enn Stavanger (5,2 prosent), Sandnes (5,5), Egersund (5,7) og Sola (5,7).

– Det er litt lang vei, men det er en fin tur om morgenen. I ferja kan jeg sitte, slappe av og spise frokost.

Hver morgen, klokken 05.20, setter 59 år gamle Einar Tormod Ekelund fra Finnøy seg på motorsykkelen og setter kursen mot nord. Uansett hvordan været er, om sola skinner som i disse dager, eller om det piskende regnvær.

Han er ingeniør og har jobbet i konsulentbransjen i årevis, mest i Stavanger. I begynnelsen av 2015 jobbet han i subsea-bransjen, i blant annet Subsea 7 og Ocean Installer, i Stavanger, men da kontrakten med dem gikk ut så måtte Ekelund tenke nytt. Iallefall geografisk.

– Det åpnet seg en mulighet hos PDS Protek i Haugesund. Før det var jeg konsulent i Ocean Installer. De første som må gå er jo konsulenter.

Ekelund begynte å jobbe i Haugesund i juli 2015. Det tar ham cirka 90 minutter å komme seg på jobb. Og 90 minutter å komme seg hjem.

– Det går ganske bra, sier 59-åringen.

Ekelund jobber blant annet med analyse av stålmaterialer og konstruksjoner som skal brukes i heissjaktene på Johan Sverdrup. Gigantutbyggingen på Utsirahøyden er kanskje den viktigste grunnen til at det arbeidsmarkedet i Nord-Rogaland ser bedre ut enn på lenge.

Faktisk har alt snudd på bare noen få måneder.

Kraftig nedgang i ledigheten

På NAV-kontoret i Haugesund skinner solen inn gjennom vinduene og duften av vafler fyller gangene. På kontoret sitt i andre etasje sitter Elisabeth Lie Nilsen, med den litt kronglete tittelen leder NAV Marked Nord-Rogaland, og ser på en stillingsutlysning på PC-skjermen. De har det blitt mange av i Haugesund i det siste.

– Plutselig har ting begynt å skje. Jeg ser nedgangen i arbeidsledigheten her i nord er mye i bygg og anlegg og i industri. Vi ser også faktisk og bitte litt, det er ikke kjempestore tall, at innenfor ingeniør- og ikt-fag er det økning i utlyste stillinger. Det er...hva skal jeg si...fantastisk kjekt faktisk,

Totalt var det 321 registrerte ledige stillinger i Haugesund i mai. Det 70 prosent flere enn i mai i fjor.

Det er gode nyheter for et oljekriserammet fylke. Og byen som kanskje har vært hardest rammet – ja det er nettopp Haugesund.

Men siden januar har ting snudd.

Bare se på disse tallene:

Antall arbeidsledige i Haugesund (Rogaland i parentes):

Januar 2016: 1220 (12621)

Februar 2016: 1155 (12450)

Mars: 1106 (12101)

April: 1044 (11763)

Mai 2016: 879 (11099)

Februar 2017: 899 (12111)

Antall registrerte ledige stillinger i Haugesund (Rogaland i parentes):

Januar: 327 (1874)

Februar: 242 (1592)

Mars: 107 (1293)

April: 272 (1987)

Mai 2016: 321 (2055)

Trenden er positiv for hele Rogaland, men Haugesund skiller seg likevel ut.

I januar 2016 var arbeidsledigheten i kommunen 6,3 prosent.

Klart høyere enn Stavanger (5,0), Sandnes (5,8), Sola (5,3) og Egersund (5,3). Det var kun Lund kommune i Rogaland som hadde høyere ledighet enn Haugesund i januar i fjor.

– Haugesund hadde nok høyest blant byene i Norge, sier Lie Nilsen.

Det har de ikke nå lenger. Ledigheten et drøyt år senere 4,5 prosent. Langt lavere enn Stavanger (5,2 prosent), Sandnes (5,5), Egersund (5,7) og Sola (5,7).

Alle tallene er for helt ledige. I tillegg kommer personer som er på tiltak og under andre NAV-ordninger, men Haugesund har altså lavest ledighet sammenlignet med kommunene nevnt over.

«Eksepsjonelt»

– Det er eksepsjonelt. Vi pleier å ligge mye høyere. Nå Sandnes og Sola lå rundt én prosent, så lå vi tett oppunder tre. At vi nå er lavere enn de...det er noe helt nytt. Det er veldig gledelig.

Ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) legger ut om historien til Haugesund. Om byen som «alltid» er i krise. Som «alltid» klarer å omstille seg.

– Det har vært mange kriser, gjennom 150 år. Det har vært oljekriser og kriser fordi fisken kommer og går. Haugesund er en mindre by som er vant med omstillinger. Vi har ikke satset alt på olje og har flere ben å stå på. Vi har flere industriarbeidsplasser her både i Haugesund og Sauda. Evnen til å snu seg rundt har alle med seg i ryggmargen.

Men ordføreren tør ikke å puste lettet ut enda. Krisen er ikke over.

– Det er veldig positivt at det går den rette veien, men vi har en liten ubehagsfølelse i magen. Vi vet at en del av Aibel sine permitteringer og oppsigelser slår til i høst, men vi tar med oss alle positive trender. Det har vært en tung tid.

Aibel kommer vi tilbake til. Det er en egen historie.

«Jubler høyt - inni oss»

Lederen for NAV Marked i Nord-Rogaland, Elisabeth Lie Nilsen, er også betinget optimist selv om også hun mener det er uvanlig at det er lavere arbeidsledighet i Haugesund kontra kommunene i Sør-Rogaland. Faktisk kan hun bare huske at det har skjedd én gang tidligere i hennes 25 år i NAV-systemet.

- Vi våger ikke å avlyse krisen. Vi må ha kanskje ha flere som ser i den positive retningen, men vi jubler høyt inni oss.

– Jeg vil si vi er forsiktig optimister egentlig. Det er jo et betydelig antall mennesker ledigheten har blitt redusert med og det er et betydelig antall ledige stillinger. Det er litt lysere rett og slett.

Lie Nilsen er imidlertid redd for at juni og juli kan bli litt vanskeligere igjen, som sommermånedene gjerne er.

– Ledigheten går ofte opp i sommermånedene fordi det gjerne er flere som melder seg, det kommer til noen studenter, og arbeidsgiverne har ferie og ansetter ikke. Allerede nå merker vi imidlertid forespørsler for ting inn mot høsten. Det er en stund siden vi har hatt at folk ringer så god tid i forveien. Det kan se ut som en del aktivitet i høsten også.

NAV-lederen tør likevel ikke annet enn å juble inni seg. Og igjen kommer vi tilbake til Aibel.

Sagt opp over tusen

Aibel sitt verft på Risøy i Haugesund har et areal på 234.000 kvadratmeter og ifølge Aibel sine hjemmesider jobber det 1800 personer her. De siste årene har imidlertid selskapet hatt flere nedbemanningsrunder, blant annet på verftet. Totalt er over tusen blitt sagt opp i selskapet, som har ni kontorer, i blant annet Stavanger, Bergen, Oslo og Haugesund. De 100 siste fikk varselen i begynnelsen av april. Nedbemanningene i Aibel har man merket godt i Haugesund.

– Vi har nettopp jobbet med skipet Glen Lyon (BP sitt produksjonsskip, journ.anm), og har kommet igang med å jobbe med Maria-prosjektet. Den største jobben er imidlertid plattformdekket til boreplattformen til Johan Sverdrup. Det kommer til å være travelt på verftet i en periode fremover, sier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal.

Aibel har imidlertid fortsatt nedbemanningene, til tross for at selskapet fikk en av de største Johan Sverdrup-kontraktene. De skal bygge boreplattformen. Kontrakten ble de tildelt våren 2015 og var verdt åtte milliarder kroner.

Men enkelte deler av bedriften trenger fortsatt flere oppdrag, og derfor fikk 500 til varsel om oppsigelse i selskapet i april. 150 av dem i Haugesund.

Til tross for at alt ikke har lysnet helt hos Aibel i Haugesund, håper NAV at den økte etterspørselen etter arbeidskraft i byen vil bidra til bedre tider.

Siden denne saken ble skrevet har Aibel fått tildelt flere kontrakter

Og så hjelper det med bedrifter som ansetter. Som for eksempel arbeidsgiveren til Finnøybuen Einar Tormod Ekelund.

Ledige stillinger

Tilbake igjen til selskapet som ga Ekelund jobb. PDS Protek har tre ledige stillinger ute på Finn.no 8. juni.

Ifølge selskapets hjemmeside har de hatt 13 ledige stillinger den siste måneden.

– Vi har forskjellige avdelinger, blant annet en konsulentavdeling. Der har vi rammeavtaler med store selskap innen olje og gass. Vi ser at det er litt bevegelse der. Vi har også en prosjekteringsavdeling der det alltid er bruk for litt spisskompetanse. Det søker vi etter jevnt og trutt, sier daglig leder Terje Øverland.

Selskapet leverer tjenester innen ingeniør, arkitekt, konsulent og animasjon. I 2015 omsatte selskapet for omlag 105 millioner kroner. Toppåret var 2013 med en omsetning på over 200 millioner, men i etterkant har selskapet vært hardt rammet av de tøffe tidene i oljebransjen.

– Vi er mer positive nå enn det vi var for et halvt år siden. Vi ser at landbasert industri kommer opp som et alternativ til olje og gass. Det har vært en bevisst dreining, sier Øverland.

Markedssjefen i selskapet, Jørgen Knudsen, forteller at et eksempel på nye jaktmarker er prosjektet PDS Protek er med i på Forus. Der er selskapet involvert i byggingen av IVAR sitt nye kombinerte avfallssorterings- og vaskeanlegg for plast. Et prosjekt verdt 500 millioner kroner.

– Vi merker at nå er det flere som begynner å få klumpen i magen vekk, sier Knudsen.