Advarte mot oljekrisen

– Oljenedgangen er oljebransjen sin skyld. Selskapene kunne ha investert litt mindre, hatt litt lavere aktivitet og brukt færre folk, sier forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, til NRK.

For få år siden meldte analytikere og eksperter at oljeindustrien omtrent ville vokse inn i himmelen. Men så kom smellen. Siden 2013 har over 15.000 oljejobber forsvunnet i Norge, og Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at 30.000 jobber vil forsvinne i løpet av kort tid.

Fallet i oljeprisen er mye av grunnen til oljekrisen, men Sande mener mye kunne vært unngått bare bransjen hadde vært mer edruelig i boom-årene før krisen i 2014.

– Hadde aktiviteten vært lavere, hadde også kostnadene holdt seg nede. Det var manglende kontroll og alle sloss om de samme ressursene. Alle skulle ha borerigger, noe som ga en ekstrem kostnadseksplosjon, sier han.

• LES OGSÅ: Minst 400 Statoil-ansatte mister jobben i Norge

Skrev brev

Allerede i 2012 skrev Sande brev til daværende arbeidsminister, miljøvernminister og olje- og energiminister. Her fastslår forbundet at de er urolige for det høye aktivitetsnivået på norsk sokkel.

– Jeg ba dem redusere tempoet fordi kostnadene gikk i været, sier han.

I brevet ber Sande om at det legges opp til et aktivitetsnivå som «reduserer overtidsbruk, ekstra påførte kostnader for næringen og samfunnet, samt press på HMS-standarder vi skal ha på norsk sokkel».

– De svarte at alt var under kontroll, sier han.

Regjeringen viste ingen vilje til å ta ned aktiviteten. I svarbrevet skriver olje- og energiminister Ola Borten Moe: «For å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene, må aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt nivå. Velferd og sysselsetting vil følge med aktiviteten».

Mer penger, mindre olje

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at investeringene i norsk oljeindustri mangedoblet seg i årene før krisen inntraff – fra rundt 53 milliarder kroner i 2000 til 214 milliarder kroner i 2014. Antall sysselsatte i oljeindustrien skjøt også fart i perioden.

– Aktiviteten var altfor høy. Det skulle vært et lavere tempo på boring og færre ansatte, slik at kostnadene hadde holdt seg nede. Man ser jo at noe ikke stemmer når en rigg som i dag koster 250.000 dollar i døgnet, kostet 500–600.000 dollar i døgnet, sier Sande.

Han mener myndigheten burde brukt de verktøyene de hadde, og bremset aktiviteten.

– Selv om myndighetene har sagt at det skal være et moderat tempo i utbyggingen på norsk sokkel, har det ikke vært noen vilje til å styre det. Man har vært lykkelig for at aktiviteten var så høy, sier Sande.

Ble avfeid

I årene før krisen inntraff var det positiviteten og optimismen som rådet. Analytikere bød nærmest over hverandre i hvor mye bransjen skulle vokse. Ord som «oljefest» gikk igjen i avisspaltene.

– Jeg ble oppfattet som festbrems, sier forsker Helge Ryggvik ved Universitetet i Oslo.

• LES OGSÅ: Norsk oljeindustri kan miste 200.000 årsverk

Også han var tidlig ute med å rope varsko mot det høye aktivitetsnivået i Nordsjøen. I 2009 ga han ut boka «Til siste dråpe: om oljens politiske økonomi».

Ifølge forskeren ble alle utspill som kunne oppfattes som negativ mot oljeindustrien, avfeid. Bransjen hadde i boom-årene akutt mangel på kvalifisert arbeidskraft. For å sikre seg mot at unge ville bli oljeingeniører var det viktig at fremtiden så rosenrød ut, ifølge Ryggvik, som også påpeker at bransjen var svært innflytelsesrik og flink til å få det som den ville hos myndighetene.

– Jeg følte helt klart at jeg ikke tilhørte flertallet, og at det var vanskelig å få gjennomslag for disse tingene, sier han.

– Kjernebudskapet mitt var at vi hadde et altfor høyt aktivitetsnivå i forhold til hvor mye olje vi kunne forvente å finne på norsk sokkel. Jeg ville ha et lavere tempo, spredd over flere år, slik politikerne opprinnelig ønsket seg da det hele startet opp for fullt på 1970-tallet, sier Ryggvik.

Flere hender, mindre olje

For selv om gigantfeltet Johan Sverdrup kan gi en liten oppsving på kort sikt, vil vi neppe komme tilbake til oljetoppen på begynnelsen av 2000-tallet. I toppåret 2004 produserte Norge 264 millioner oljeekvivalenter. Ti år senere produserte vi 46 millioner færre.

Men likevel så var det stadig flere ansatte i bransjen. Sagt på en annen måte: Stadig flere jobbet med å produsere stadig mindre olje og gass.

– Det var jo det paradoksale. For oljeproduksjonen er nesten halvert fra 2000 og fram til i dag, men antall personer som er avhengig av industrien har mer enn doblet seg i den samme perioden. Det gjør oss veldig sårbare når fallet er en realitet, sier Ryggvik.

Borten Moe angrer

Professoren får støtte fra uventet hold. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) kan avsløre at det er én ting han angrer på at han ikke gjorde som minister.

– I den grad jeg skal ta selvkritikk på noe, er det at jeg ikke mer aktivt var med å problematiserte den negative produktivitetsutviklingen i bransjen, sier Borten Moe til NRK.

– Myndighetene, sammen med fagforeningene, organisasjonene og industrien, burde tatt tak i kostnadsnivået og produktivitetsutviklingen på en helt annen måte enn det som ble gjort, sier han.

Særlig kostnadene knyttet til boring av brønner har eksplodert de siste årene. En undersøkelse gjort av Petoro viser at brønnkostnadene ble doblet i løpet av fire år – fra 2009-2013. Videre tar det i dag i snitt dobbelt så lang tid å utføre en standard boreoperasjon som det gjorde for 20 år siden – til tross for at vi har ny teknologi og mer kompetanse.

– Det er ganske dramatisk, sier administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt Pedersen.

– Bransjen tok grep

Den tidligere stabssjefen til Jens Stoltenberg er likevel mindre selvkritisk enn Borten Moe. Han mener bransjen innså hva som var i ferd med å skje før krisen var et faktum.

– Jeg tror alle er enige om at kostnadene vokste altfor mye.

– Derfor tok bransjen tak allerede før fallet i oljeprisen. For eksempel satte Statoil i gang sitt Step-program allerede i 2013, sier han.

Statoils program skal blant annet bidra til å få ned tiden det tar å bore brønner.

• LES OGSÅ: Frustrasjon over spådommer om oljekrise

Borten Moe, som i dag er nestleder i Senterpartiet og oljegründer i det nystartede oljeselskapet Okea, mener bransjen burde ha drevet mer effektivt, men han går han ikke med på at investeringene og aktivitetsnivået burde vært lavere. Borten Moe husker vagt brevet fra Leif Sande.

Ønsket mye aktivitet

– Fra vår side ønsket vi – og det tror jeg dagens regjering også ønsket – et vedvarende høyt aktivitetsnivå. Det betyr at man klarer å utnytte en stor andel av den norske ressursbasen, skape store verdier, mange arbeidsplasser, og utvikle både oljeselskapene og norsk leverandørindustri, sier den tidligere statsråden, som mener verken bransjen eller regjeringen kunne forhindret oljekrisen.

– Hovedårsaken til den aktivitetsnedgangen vi ser nå, er knyttet til fallet i oljeprisen, og den er det på ingen måte den norske regjeringen som regulerer, sier Borten Moe.

• ALT OM: Nedgangen i oljebransjen